Jakten på lykken

Psykologien forandrer seg. Etter årtier med studier av psykiske problemer og negative følelser, snur forskerne seg mot den motsatte enden av følelsesspekteret. Nå skal ny kunnskap om glede, håp og styrke gjøre livene våre bedre.

Publisert

Resultater fra forskning innen positiv psykologi

- Folk som regelmessig uttrykker takknemlighet, har bedre helse, føler seg bedre og oppnår målene sine lettere.

- Optimisme kan beskytte folk mot mental og fysisk sykdom.

- Optimistiske mennesker gjør det bedre på arbeid, skole og i sport, og har et bedre forhold til menneskene rundt seg.

- Mennesker som rapporterer om positive følelser som unge voksne, har bedre helse og lever lenger.

- Leger med positive følelser har en tendens til å stille riktigere diagnoser.
- Lykke er ikke sterkt knyttet til rikdom.

- Den gode følelsen man får av å shoppe, spise god mat eller tjene penger er kortvarig.

Kilde: . Positive Psychology Center, University of Pensylvania

 

Martin Seligman

Seligman (12.08. 1942) er en amerikansk psykolog og forfatter. Han er kjent for sitt arbeid med tillært hjelpesløshet - teorien om at både dyr og mennesker kan lære å tro at de er hjelpeløse i visse situasjoner.

I senere år er han kjent for sin ledende rolle innen feltet positiv psykologi, der han blant annet har forsket på tillært optimisme.

Seligman har mottatt mange forskningspriser for arbeidet sitt innen psykologi. I 1998 ble han valgt til president i American Psychological Association med et historisk flertall.

Seligman har skrevet mange vitenskapelige artikler, og flere bøker om positiv psykologi, blant annet “The Optimistic Child, Learned Optimism” og “Authentic Happiness”.

 

Det er ti år siden psykologen Martin Seligman holdt sin banebrytende presidenttale for kollegaene i American Psychologican Association.

Han oppfordret psykologien til å prøve å forstå og bygge opp menneskelig styrke, i tillegg til det tidligere fokuset på å reparere skader.

Dette ble begynnelsen på en ny retning for forskningen: positiv psykologi. Her er fokuset nettopp å kartlegge og forstå de positive kreftene i mennesket, og hva slags innflytelse de har på liv og helse.

I dag er feltet generelt akseptert i fagmiljøene og gjenstand for stor interesse. Fokuset på det positive begynner også å få større plass i andre deler av psykologien.

- Vi står overfor en betydelig modernisering. Et stort hopp forover i psykologien som vitenskap, sier professor Anne Inger Helmen Borge fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Til nå har vi beskrevet og kartlagt problemer, og hvordan de utvikler seg over et livsløp. Nå spør vi hvorfor. Hvorfor er det så store forskjeller i utviklinga til to personer som har samme utgangspunkt?

 
  
 

Én linje om glede

Tradisjonelt har positive følelser hatt temmelig liten plass i psykologien.

- Se på den ledende amerikanske tekstboka, The Comprehensive Textbook of Psychiatry, oppfordret professor George Vaillant fra Harvard Medical School, på et seminar i Oslo tidligere i år.

- Boka vier flere hundre linjer til hvert av begrepene skam, skyld, redsel, sinne, hat og synd, og selvfølgelig tusenvis av linjer til depresjon og angst.

- Til sammenligning finnes det fem linjer om håp, én linje om glede og ikke en eneste linje om tillit, medfølelse, tilgivelse eller kjærlighet, sa han.

Ikke helt stuereint

- 30 år tilbake var det ikke stuereint å forske på lykke, sier Lisa Vivoll Straume ved Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Straume jobber for tiden med en doktorgrad innenfor positiv psykologi.

- Lykke var ikke noe vitenskapelig begrep. Tradisjonen innen psykologien var derimot sykdomsorientert forskning, som konsentrerte seg om mennesker som ikke fungerer, og mekanismene bak problemene deres.

- Basert på en medisinsk modell om diagnostisering og behandling, tok forskerne utgangspunkt i det negative, syke og dysfunksjonelle.

Man forsket for eksempel lenge på stress, utbrenthet og langtidssykemeldte. Eller man prøvde å finne fellestrekkene ved elevene som ikke klarte å gjennomføre skolen.

Tanken var å gjøre folk friske ved å redusere de negative faktorene.

- Men det positive og det negative er ikke det motsatte av hverandre. Det å fjerne negative faktorer er ikke det samme som å få mennesker til å fungere godt. Det bringer dem bare opp til null, sier Straume.

- Man må tilføre noe nytt, noe som virker i tillegg til fravær av negative faktorer, for at folk skal føle at de har et godt og meningsfylt liv.

Undersøkte vinnerne

Innen positiv psykologi spør man derfor: Hva er det som gjør at noen mennesker klarer seg, ofte på tross av utfordringer og vanskeligheter?

- Nå retter man direkte fokus mot det fenomenet man ønsker å forstå, og forsker på engasjement, positive emosjoner og langtidsfriske, sier Straume.

- Det gir oss kunnskap om hva som skal til for at folk skal fungere på sitt beste, og hva som kjennetegner god helse.

Et annet eksempel er forskeren Chip Andersen som arbeidet ved Azusa Pacific University. Han hadde brukt årevis på å undersøke elever som falt ut av skolesystemet, for å forsøke å lage undervisningstilbud og studieteknikker som kunne hjelpe dem.

Men resultatene var begrensede.

Inntil Andersen snudde fokuset helt, inspirert av selve kjernen i tenkningen rundt positiv psykologi: For å forstå hva som kjennetegner optimale opplevelser, må man forske på akkurat det.

Andersen vendte blikket mot elevene som klarte seg best i skolen.

- Ved å gjøre en slik helomvendig kunne han slå i hjel en hel del myter om hva som kjennetegner studentene som gjør det best i skolen, forteller Straume.

- Det viste seg for eksempel at IQ var av begrenset betydning. Det eneste som er felles for toppkandidatene, er at de har evnen til å bygge livene sine på egne styrker og talenter.

Mye tyder på at menneskelig styrke og optimisme kan læres. Og det kan få stor betydning både for samfunnet og enkeltmennesket.

Leve lenger og bedre

Positive følelser som optimisme, håp, ærlighet og tilstedeværelse kan gjøre livet mer meningsfylt i øyeblikket.

Men disse følelsene ser også ut til å kunne forebygge mentale problemer, motvirke negative følelser og bygge opp evnen til å takle vonde opplevelser. Dette kan igjen øke motstandskraften mot fysiske sykdommer.

Forskningen innen positiv psykologi peker mot at folk som er optimistiske eller fornøyde med livet i utgangspunktet, viser seg å gjøre det bedre på jobben, skolen og idrettsplassen.

De blir sjeldnere deprimerte og får færre fysiske problemer, og utvikler bedre forhold til sine medmennesker.

 
  
 

Det ser til og med ut til at positive følelser kan legge mange år til livslengden.

I 2001 kom for eksempel de oppsiktsvekkende resultatene fra en studie av amerikanske nonneklostre.

Glade nonner lever lenger

I en periode på 1930- og 1940-tallet ble alle som avla nonneløftet bedt om å skrive ned en side med informasjon om viktige hendelser i livet, religiøst engasjement og bakgrunnen for ønsket om å gå i kloster.

Forskerne gikk igjennom 180 slike beskrivelser fra vordende nonner i alderen 18 til 32 år. Det viste seg at det var stor forskjell i måten de ulike jentene beskrev livene sine. Noen brukte engasjerte, positive ord, mens denne gløden manglet helt i andre beskrivelser.

Men det var først da forskerne sammenlignet nivået av positive følelser med nonnenes levealder, at det virkelig ble interessant.

Nonnene hadde levd svært like liv. Likevel viste det seg at kvinnene som hadde uttrykt positive følelser den gangen på 1930-tallet, hadde en mye større sannsynlighet for å leve lenge.

Ikke bare for de syke

Forskningen innen positiv psykologi har eksplodert de siste åra, og interessen blant folk flest er enorm, forteller Lisa Vivoll Straume.

- Og det er ikke så rart, siden resultatene jo er relevante også for mennesker som ikke er syke. Jeg synes det er helt fantastisk å kunne finne ut mer om hvordan vi kan få bedre og mer meningsfylte liv.

- Psykologien bør jo også være en vitenskap for alle, ikke bare for de som har psykiske lidelser, sier Straume.

Men hun understreker at positiv psykologi er en utfyllende vinkling til den tradisjonelle psykologien, ikke et nytt alternativ.

- Poenget er at vi skal være like opptatt av å forstå styrker som svakheter, like opptatt av å bygge det gode i livet som å reparere det vonde, og like opptatt av å videreutvikle livene til friske som å lindre plagene til de syke.

Borte om 20 år

- Ideen om positiv psykologi var heller ikke ny i 1998, da Seligman holdt talen sin, sier Straume.

- Temaet er like gammelt som historien. Men det ble løftet fram og fikk et helt nytt omfang. Positiv psykologi blir tatt på alvor på en helt annen måte enn før.

Straume påpeker at mange av ildsjelene bak den nye retningen hadde solid bakgrunn i den tradisjonelle psykologien på forhånd.

- Det finnes også forskere som er kritiske, men det er både naturlig og nødvendig. Nå begynner feltet å sette seg, og det er utviklet gode metoder for innsamling av data og analyser, avslutter hun.

- Om 20 år håper jeg ingen snakker om positiv psykologi, men at den er en helt selvsagt del av psykologien.

Lenker:

Frequently asked questions