IQ kan gå opp og ned

Intelligensen er ikke så fastlagt som vi har trodd. Ny studie viser hvordan tenåringers IQ falt eller økte over fire år. Forskerne tror det kan skje voksne også.

Publisert

- Det er som med kondisjon. Tenåringer som er atletiske som 14-åringer kan være i dårligere form ved 18-årsalderen om de slutter å trene.

Det sier professor Cathy Price ved Wellcome Trust Center for Neuroimaging ved University College London.

Hun mener dette bør ha betydning for hvordan barn og unge vurderes i løpet av utdanningen, og advarer mot å sette folk i bås for tidlig.

- Vi må være forsiktige med å avskrive de som ikke presterer så bra på et tidlig stadium. IQen deres kan bedre seg betydelig i løpet av noen få år, sier hun i en pressemelding.

På samme måte er det ikke sikkert at de som er flinke på et tidlig stadium, fortsetter å prestere like bra år etter år.

Det betyr altså at intelligensen vår ikke er som øyenfargen – noe vi bare er født med.

Den er kanskje mer som styrke, utholdenhet eller andre egenskaper som kan trenes opp.

Standardmål

IQ, eller intelligenskvotient, skal være et standardisert mål på intelligens. IQ-en måles gjennom forskjellige typer tester.

Holdningen så langt har vært at vår intellektuelle kapasitet er noe relativt stabilt.

Skåren på IQ-tester har blitt brukt til å forutsi utdanningsprestasjoner og yrkesmuligheter senere i livet.

I Norge brukes IQ-tester for eksempel i skolen for å identifisere elver som skal skilles ut fra vanlig undervisning for å få spesialundervisning.

Er han smartere til neste år?(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Er han smartere til neste år?(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den nye studien dokumenterer nå for første gang at IQ-en vår ikke er konstant.

20 prosent

Forskerne testet 33 friske tenåringer. De ble først testet i 2004, og da var de mellom 12 og 16 år gamle.

De samme testene ble gjentatt fire år seinere, da de samme forsøkspersonene var mellom 15 og 20 år gamle.

I forbindelse med begge testrundene fikk ungdommene også hjernen sin skannet.

Resultatene viser betydelige endringer i IQ-skåren.

MRI av en hjerne. Hvor plastisk er den etter at den har blitt voksen?(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
MRI av en hjerne. Hvor plastisk er den etter at den har blitt voksen?(Illustrasjonsfoto: iStockphoto) (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Noen av ungdommene bedret sitt testresultat med så mye som 20 prosent på den standardiserte IQ-skalaen.

Andre ungdommer gjorde det tilsvarende mye dårligere.

Så endringer i hjernen

Forskerne sjekket deretter bildene de tok med MRI for å se om det var noen sammenheng med endringer i ungdommenes hjernestruktur.

- Vi fant en klar sammenheng mellom endringen i prestasjoner og endringer i hjernestruktur, og derfor kan vi si med en viss sikkerhet at dissen endringene i IQ er reelle.

Det forklarer forsker Sue Ramsden ved samme forskningssenter. Hun er studiens førsteforfatter.

Forskerne testet to ulike typer IQ, nemlig verbal IQ og ikke-verbal IQ. Endringer i prestasjonen for de to typene var knyttet til endringer i to ulike deler av hjernen.

Grå materie

Den verbale IQ-testen innebar måling av språkferdigheter, regneferdigheter, generell kunnskap og minne.

Den ikke-verbale IQ-testen handlet mer om å se mønstre, for eksempel ved å identifisere et manglende element i et bilde eller løse visuelle puslespill.

Ungdommene som bedret sine resultatet på den verbale IQ-testen, hadde fått mer grå materie – altså flere hjerneceller, i et bestemt hjerneområde som aktiveres når folk snakker. Området heter venstre motoriske hjernebark.

De med høyere skår på den ikke-verbale IQ-testen hadde fått mer grå materie i et annet hjerneområde, som er knyttet til håndbevegelser. Dette området heter fremre lillehjerne.

Den ene hjerneendringen gikk ikke nødvendigvis hånd i hånd med den andre.

Er det utdannelsen?

Forskerne vet ikke hvorfor testresultatene endret seg så mye for enkelte, og hvorfor noen gjorde det bedre mens andre gjorde det dårligere.

En mulig forklaring kan være at folk utvikler seg i ulikt – noen modnes tidlig, mens andre kommer seinere.

Price mener det er like sannsynlig at det er selve utdannelsen som påvirker endringen i IQ, og at det derfor er viktig ikke å låse seg i vurderingene av elevene.

En av ungdommene som deltok i studien sier til BBC at han sleit på skolen de første årene, men planlegger en doktorgrad som dataingeniør nå.

- Jeg tror endringen kom på skolen. Jeg begynte med fag som virkelig interesserte meg, som jeg var engasjert i. Da ble det lettere, sier Sebastian Friston, som nå er 23 år gammel.

Han var en av ungdommene som hadde en markert bedring på IQ-testen – fra gjennomsnittlig til en av de høyeste prestasjonskategoriene.

Tror IQ kan endres hos voksne

Det er mye som svinger i tenårene – fra hormoner til humør og meninger, men forskerne bak denne studien tror ikke nødvendigvis at IQ-svingningene er noe spesielt for ungdommen.

Det samme forskningssenteret har nemlig tidligere kommet med resultater som tyder på at hjernen er plastisk, altså formbar, også i voksenlivet.

For eksempel har Price tidligere vist at geriljasoldater i Colombia som lærte å lese som voksne hadde en høyere tetthet av grå materie i flere deler av venstre hjernehalvdel, enn de som ikke hadde lært å lese.

Professor Eleanor Maguire har vist at hjernedelen hippocampus er større hos Londons drosjesjåfører. Dette er en hjernedel som er viktig for minne og navigasjon.

Psykiske lidelser

- Spørsmålet er: Om hjernestrukturen kan endre seg i løpet av våre voksne liv, kan IQ-en også endre seg? Jeg gjetter at svaret er ja, sier Price.

- Det finnes mer enn nok dokumentasjon til å antyde at hjernene våre kan tilpasse seg, og at hjernestrukturen endres, selv i voksenlivet, fortsetter hun.

John Williams leder avdelingen Neuroscience and Mental Health ved Wellcome Trust.

Han mener det blir interessant å se om strukturelle endringer mens vi vokser og utvikler oss også kan bety endringer i andre mentale funksjoner enn IQ.

- Denne studien utfordrer oss til å tenke på disse observasjonene og hvordan de kan brukes til å gi oss innsikt i hva som kanskje skjer når individer bukker under for psykiske lidelser, sier Williams.

Referanse:

Sue Ramsden, Fiona M. Richardson, Goulven Josse, Michael S. C. Thomas, Caroline Ellis, Clare Shakeshaft, Mohamed L. Seghier og Cathy J. Price; Verbal and non-verbal intelligence changes in the teenage brain; Nature 19. Oktober 2011; doi:10.1038/nature10514.