Vi glemmer hva vi skulle i stuen når vi passerer døren. Eller vi tror telefonen vibrerer i lomma, selv om ingen ringer. Ny forskning avslører når hjernen spiller oss et puss.
RasmusKarkovfrilansjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hmm, hva var det nå jeg skulle hente i stuen? Ny forskning viser at det er den fysiske avgrensningen mellom rom – dørene – som får hjernen til feilaktig å arkivere informasjon. (Foto: Colourbox)
En rekke nye studier forteller mer om hjernen vår. Resultatene avslører grunnleggende prinsipper i hjernens oppfatning av verden.
Hjernen forsøker nemlig å automatisere så mye som mulig – og noen ganger gjør det at den tar helt feil.
Dører er grenser
For eksempel kjenner de fleste følelsen av å ha gått inn i stuen for å hente noe – og når man står der, aner man plutselig ikke hva det var.
Ny forskning viser at det antagelig skyldes at man passerte en dør.
– Når vi går inn eller ut av en dør, fungerer det som en begivenhetsgrense som skiller episoder av aktivitet og arkiverer dem. Derfor er det vanskelig å huske beslutningen eller aktiviteten fra rommet vi har forlatt. Informasjonen er blitt sortert ut, sier Gabriel Radvansky, professor i psykologi på University of Notre Dame, som står bak denne forskningen.
Til arkivet
Eksperimentene til Radvansky viser at mange forskjellige deler av hjernen lyser opp som tegn på aktivitet når vi passerer en dør. Den aktiviteten skyldes ifølge Radvansky at hjernen arkiverer informasjon fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen.
Hjerneforsker Thomas Z. Ramsøy fra Copenhagen Business School (CBS), som leder Decision Neuroscience Research Group, forklarer det slik:
– Hjernen inndeler informasjon og opplevelser i kasser. Vi kan for eksempel ikke huske alt fra vi sto opp til vi kom på jobben. I stedet husker vi enkelte begivenheter innenfor et gitt tema. Hjernen deler inn informasjon og opplevelser i episoder, fordi det er umulig å huske alt. Det å gå gjennom en dør er en markering til hjernen om at en ny episode begynner, og at informasjonen fra den foregående episoden kan arkiveres, sier Ramsøy.
Hukommelsen kan styres
I Radvanskys eksperimenter skulle forsøkspersonene flytte forskjellige gjenstander. I noen tilfeller skulle gjenstanden flyttes til et annet sted i samme rom. I andre skulle gjenstanden flyttes til et annet rom.
Når tingen var flyttet, skulle forsøkspersonene fortelle hvilken gjenstand som var den nest siste de flyttet. Hvis gjenstanden befant seg i samme rom, var hukommelsen markant bedre.
Forsøkene ble foretatt i både den fysiske verden og i en virtuell simulering. Resultatet var det samme.
Blir lurt av automatikk
For å utelukke at hukommelsessvikten skyldes at man befinner seg i et nytt rom, satte Radvansky deretter personene til å passere mange døråpninger for til sist å ende i samme rom som de begynte. Resultatet var det samme.
«Feilraten steg når de passerte flere dører. Det støtter resultatene», skriver Radvansky i studien.
Med andre ord har hjernens automatikk feilaktig arkivert den informasjonen vi trengte.
Annonse
Fantomvibrasjoner fra telefonen
En annen studie avslører en annen måte hjernen blir forvirret over sin egen automatikk.
Forskere har undersøkt hvorfor det noen ganger føles som at telefonen vibrerer i lommen, selv det ikke er noen som har ringt eller sendt melding. Fenomenet kalles phantom vibration syndrome – fantomvibrasjoner.
En undersøkelse publisert i tidsskriftet British Medical Journal viser at hele 70 prosent av 169 sykehusansatte som ble spurt, opplevde dette.
«Det kommer hele tiden en enorm mengde sanseinformasjon samtidig. Hjernen filtrerer opplysningene, blant annet ut fra det den er vant til å holde øye med. Og hos mennesker som får mange beskjeder, leter hjernen hele tiden etter sanseinntrykk som minner om vibrasjoner», skriver professor Michael Rothberg, som står bak undersøkelsen.
Illusjonsnummer bruker det samme
Hos ansatte på sykehus skyldes fenomenet at de er oppmerksomme på vibrasjonene når de er på vakt. Men det gjelder ikke bare sykehusansatte. På nettet kan man lese om vanlige mennesker som opplever det samme.
Thomas Z. Ramsøy sammenligner det med tryllekunstneres illusjonsnummer:
– Det samme skjer med hjernen når vi blir utsatt for et illusjonsnummer. De bygger på å narre hjernens automatikk ved å få den til å tro at den ser noe den i virkeligheten ikke ser, forklarer han.
