- Enebarn er som andre barn

Enebarn blant amerikanske skoleelever er like populære som barn med søsken. Likevel har folk fordommer mot enebarna.

Publisert
Amerikanske forskere konkluderer: Enebarn har like mange venner som barn som har søsken. (Foto: Colourbox)
Amerikanske forskere konkluderer: Enebarn har like mange venner som barn som har søsken. (Foto: Colourbox)

Nå dokumenterer forskere enda en gang at enebarn er like sosialiserte som andre.

Den nye dokumentasjonen er også et oppgjør med samme forskers tidligere undersøkelse som viste at enebarn  i barnehagen har mer atferdsproblemer enn andre.

Den logiske bristen

Sammen med Donna Bobbit-Zeher har sosiologen Douglas Downey fra Ohio State University undersøkt svar fra nærmere 13 500 skoleelever som ble bedt om å nevne sine fem beste venner på skolen.

Undersøkelsen, som de presenterte ved årsmøtet i American Sociological Association, viser at enebarn ble valgt like ofte som barn med søsken.

– Ingen av de kombinasjonene vi testet for indikerte at det å ha søsken hadde innflytelse på hvor populær man var. Jeg tror ikke noen trenger å være bekymret for at man ikke vil lære sosiale ferdigheter hvis man ikke har søsken, sier Bobbit-Zeher.

I institusjon med andre barn

De fleste barn tilbringer flere av sine våkne timer i institusjoner med andre barn enn i hjemmet. Det er nettopp det aspektet som er årsaken til at enebarn er som andre barn.

Det viser Downeys tidligere undersøkelse fra 2004, hvor han konkluderte med at enebarn har mer atferdsproblemer.

I den undersøkelsen rapporterte barnehagepedagoger som til sammen passet 20 000 barn at enebarnene hadde mindre selvkontroll, færre relasjonsredskaper og hadde mer atferdsproblemer.

Douglas mener at de motsatte resultatene viser at enebarn blir mer sosialiserte av å være sammen med andre barn.

Faktisk har han undersøkt barnehagebarna igjen. I dag går de i femte klasse, og her forteller lærerne deres at det ikke er forskjell på enebarna og barna med søsken.

– Det viser at den motgangen det kan gi ikke å ha søsken, er helt vekk når barna kommer i femte klasse. Det skyldes antagelig at barna er mer sammen med andre, sier Douglas.

Enebarn har ingen fellesnevner

Men hvor kommer myten om enebarn egentlig fra?

I sin bok fra 1998 «Maybe One: A Personal and Environmental Argument for Single-Child Families» har New York Times-kommentator Bill McKibben kartlagt fordommen.

Det viser seg at datidens ledende barnepsykolog, G. Stanley Hall, på slutten av 1800-tallet, på bakgrunn av rapporter fra skolelærere, konkluderte med at enebarn var så tilbakestående i forhold til andre barn at det å være enebarn kunne betraktes som en «sykdom i seg selv».

Freuds samtidige, østerrikeren Alfred Adler, fulgte opp med konklusjonen om at enebarn, som det yngste barnet i en søskenflokk, er bortskjemte fordi de får all oppmerksomhet.

Det standpunktet ble gjentatt til langt utover 1900-tallet, og undersøkelser som dokumenterte noe annet, ble begravd under vekten av den herskende fordommen. Men senere er undersøkelsene kommet til sin rett.

Greier seg bedre

I 1987 samlet Toni Falbo, professor i psykologi ved University of Texas, flere tiårs oversette studier av enebarn, og konkluderte at de negative forestillingene om enebarn var noe tull.

På 1990-tallet viste undersøkelsene hennes av både vestlige enebarn og barn i Kina at de rent faktisk kan greie seg bedre enn andre.

Forskjellen er minimal, men enebarn har høyere IQ, er bedre utdannet og har like mange venner og relasjoner som andre.

I 1996 presenterte Frank J. Sulloway, i boken «Born to Rebel», en variant av Adlers teori om plassering i søskenflokken.

Han kom fram til at enebarn er de minst forutsigbare barna. Det er med andre ord vanskelig å identifisere særlige karakteristika, som atferdsproblemer eller egoisme, i enebarn.

Enebarn har kort sagt ingen fellesnevner, og dermed er stereotypen en litt pussig feilslutning.

Dokumentert fordom

I fjor år kunne Videnskab.dk fortelle at psykologer fra Estland konkluderte med at folk har store fordommer mot enebarn.

I forsøket ba de 200 studenter om å vurdere 30 personlige egenskaper som de forventet en person hadde, ut fra en kort historie de hadde hørt om personen.

Det var imidlertid en liten forskjell på den historien studentene fikk.

I den ene historien var personen enebarn, og i den andre hadde han søsken. Den ene lille forskjellen endret studentene svar i hele 23 av de 30 spørsmålene.

Personen som var enebarn ble blant annet vurdert til å være selvopptatt, egoistisk og ensom.

__________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård og redigert av forskning.no

Referanse og lenker

Pressemelding fra Ohio State University om den nye undersøkelsen

Boken Maybe One av Bill McKibben

Boken Born to Rebell av Frank J. Sulloway