En tankevekker

Å bruke tid på å tenke seg godt om, er som regel bedre enn å ta avgjørelser på stående fot - eller "å sove på det", ifølge ny studie.

"Gjennom ulike typer eksperimenter har australske forskere funnet ut at vel overveide avgjørelser som regel fører til bedre resultater enn når du stoler på magefølelsen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Gjennom ulike typer eksperimenter har australske forskere funnet ut at vel overveide avgjørelser som regel fører til bedre resultater enn når du stoler på magefølelsen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

En kontroversiell nederlandsk studie fra 2006 antydet at det er underbevisstheten som “gjelder” når man skal ta komplekse avgjørelser.

Funnene fikk mye oppmerksomhet i media og oppfordret folk til å enten ta avgjørelser på stående fot eller overlate vanskelige valg til underbevisstheten - ved å “sove på dem”.

Nå viser ny studie fra University of New South Wales at valg basert på bevisst tenkning fører til de beste avgjørelsene. Studien publiseres i neste utgave av The Quarterly Journal of Experimental Psychology.

De vanskelige valgene

Forskerne gjorde fire eksperimenter hvor deltakerne ble presentert for  komplekse valg.

De ble bedt om å velge det beste alternativet på stående fot, etter å ha tenkt en stund - og etter å ha blitt distrahert en stund, noe som visstnok hjelper underbevissthetens tankeprosesser.

- Vi fant ingen bevis for at ubevisste valg førte til bedre beslutninger, sier professor i psykologi Ben Newell ved University of New South Wales i Sydney, til forskning.no.

Ingen ny idé

Idéen om at det å tenke for mye kan føre til dårlige avgjørelser er ikke ny. De to forskerne Wilson og Schooler, ved University of Virginia, ga i 1991 ut artikkelen Thinking too much: introspection can reduce the quality of preferences and decisions.

Der viste de blant annet at studenter som overanalyserte grunnene til at de ikke likte et bestemt jordbærsyltetøy, brukte tankeganger som var mindre konsekvente enn hos de som tok avgjørelser på stående fot.

Studien konkluderte med at selvanalyse og introspeksjon (å skue innover i seg selv) ikke alltid var til hjelp, og at det noen ganger kan være bedre å ikke tenke så mye.

Senere psykologiforskning tok denne tankegangen videre.

Forskerne Dijksterhuis og Nordgren mente at ubevisste tanker har klare fordeler ved komplekse problemstillinger. De hadde tidligere konkludert med at vi tar bedre avgjørelser når vi er tvunget til å ikke tenke på valgene.

Og; de mente at underbevisstheten som oftest tar bedre avgjørelser.

- Ønsketenkning

Professor Ben Newell ved University of New South Wales mener derimot at det er ønsketenkning å tro at vi kan stole på underbevisstheten.

"Professor Ben Newell mener at magefølelse er et misforstått begrep og at det egentlig dreier seg om erfaring. Foto: University of New South Wales"
"Professor Ben Newell mener at magefølelse er et misforstått begrep og at det egentlig dreier seg om erfaring. Foto: University of New South Wales"

- Det er en ganske appellerende tanke det at vi ikke trenger å tenke på ting før vi tar avgjørelser, og at underbevisstheten kan gjøre jobben for oss.

- Vi prøvde å følge noen av de samme metodene som Dijksterhuis og Nordgren brukte, for å se om det stemte, men vi fikk helt andre resultater, nemlig at rasjonelle og informerte valg gjør at man tar bedre avgjørelser, sier han. 

Avgjørelser utfra erfaringer

Newell mener at det som ofte skjer, når man tror at man følger magefølelsen, er at man tar avgjørelser på bakgrunn av tidligere erfaringer.

For eksempel, hvis en lege ser en pasient og magefølelsen forteller henne at pasienten har en bestemt lidelse, så er dette som regel basert på det at legen har sett hundrevis av pasienter, og kan veie forskjellige faktorer uten å tenke for mye på dem.

- Magefølelse er derfor som oftest rasjonell tankegang basert på erfaring, det er bare det at det går nesten automatisk.

- Når man står overfor et valg som angår noe man ikke vet noe særlig om så er det vanskelig å i det hele tatt ha en magefølelse, forklarer han. 

 - Ingen grunn til å stole på magefølelsen

Professor Arnulf Kolstad i sosialpsykologi ved NTNU påpeker at vi som mennesker har nettopp den enestående egenskapen, i forhold til andre dyr, at vi kan ta bevisste valg.

- Det er åpenbart at det å kunne ta bevisste valg er en fordel. Jeg synes vi må benytte oss av den fordelen vi er født med til å vurdere saker og ting, sier Kolstad.

Han mener også at det å stole på magefølelsen er uvitenskapelig med tanke på å forstå hva menneskets bevissthet er.

- Det er klart det finnes mye viktig som er lagret i underbevisstheten som må tas hensyn til - ting som vi ikke er i kontakt med til daglig. Men å stole på underbevisstheten ved valg i livene våre vil, etter min mening, være å se bort fra veldig viktige forhold ved oss mennesker.

- Det er ingen grunn til å stole på magefølelsen. Og dette gjelder også det å stole på førsteinntrykkene sine. Gjør man det så går man ofte i baret, sier Kolstad.

 - “Å sove på det” også misforstått

Professor Newell forteller at det å ”sove på” en avgjørelse, å la være å tenke på det en stund og dermed la underbevisstheten ta seg av tenkingen, også er et misforstått begrep.

- Det som ofte skjer når man lar være å tenke på en vanskelig avgjørelse, for så å ta den frem igjen, er at man kan se på fordelene og ulempene med nye øyne.

"Newell mener det er viktig å være klar over at hjernen vår har begrensninger og at vi bør bruke hjelpemidler når vi skal ta vanskelige avgjørelser. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Newell mener det er viktig å være klar over at hjernen vår har begrensninger og at vi bør bruke hjelpemidler når vi skal ta vanskelige avgjørelser. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

- Det er ikke slik at underbevisstheten har tenkt for deg, men rett og slett at man etter en stund kan tenke på nye aspekter ved avgjørelsen, sier Newell.

- Bruk hjelpemidler

Et av rådene Newell anbefaler for å ta bedre avgjørelser, er å ta et ark, tegne en strek på midten og ha alle argumentene for på den ene siden - og alle mot på den andre.

- Slik blir det enklere å veie opp fordeler og ulemper, mener Newell, som legger til:

- Vår evne til å bearbeide informasjon er ganske begrenset. Det er viktig å være klar over disse begrensningene og å bruke eksterne hjelpemidler der det trengs,  sier professoren.

Newell mener vi ikke vet nok om hva som menes med ubevisst tankegang, til å si til folk at de kan stole på den ved avgjørelser.

- Det at det liksom er noe annet inne i hodet vårt som kan ta seg av den vanskelige tenkingen for oss, er for meg vanskelig å forstå, og det er heller ikke særlig vitenskapelig, sier Newell.

 - Kan føre til dårlige avgjørelser

Selv om rasjonell og bevisst tenkning før avgjørelser kanskje høres totalt logisk og opplagt ut, så påpeker Newell at det er behov for å forsvare dette, og få det ned på papir gjennom vitenskapelige studier.

- Underbevisstheten og magefølelsens makt får ofte svært mye oppmerksomhet i mediene, og at folk tar dette for god fisk kan føre til mange dårlige avgjørelser, sier Newell.

Kolstad mener det også er viktig å huske på at vi mennesker er svært forskjellige fra hverandre. Noen er komfortable med å ta avgjørelser når vi blir presentert med mange valgmuligheter mens andre liker seg best når mulighetene er færre.

Kilder:

Wilson, Schooler, Thinking too much: introspection can reduce the quality of preferences and decisions, Journal of Personality and Social Psychology, nr. 60, 1991

Dijksterhuis, Nordgren et al. On Making the Right Choice: The Deliberation-Without-Attention Effect, Science, 17. Februar 2006  

Ben Newell et al., Think, blink or sleep on it? The impact of modes of thought in complex decision making, The Quarterly Journal of Experimental Psychology, In press.

Lenker:

Ben Newells tips om hvordan man kan ta bedre avgjørelser - BBC Horizon

Powered by Labrador CMS