Eldre frykter livet mer enn døden

Pensjonister er ikke redde for døden, men de frykter at livet ender smertefullt. Angsten for å bli uhelbredelig syk er typisk for vår tid, sier professor.

Publisert
Danske eldre er fornøyd med livet, viser ny forskning. Men de frykter at den siste tiden blir smertefull og uverdig. (Foto: Colourbox)
Danske eldre er fornøyd med livet, viser ny forskning. Men de frykter at den siste tiden blir smertefull og uverdig. (Foto: Colourbox)

Om studien:

Pensjonister fra hele Danmark har deltatt i undersøkelsen Efter arbeidslivet: Fortellinger om det å blive ældre

Tre ganger på et år har forskerne besøkt pensjonistene.

Hver gang har de brukt halvannen time på å intervjue dem om tre forskjellige emner:

1) Det sosiale: De fortalte om hvordan de har det sosialt.

2) Det eksistensielle: Forskerne spurte dem hvordan de forholder seg til livet og døden.

3) Det hjemlige: Pensjonistene fortalte om hva «hjem» betyr for dem.

Respondentene er representativt valgt ut av Gallup med henblikk på størst mulig spredning av bosted, utdannelse, yrkesbakgrunn, politisk tilhørighet, alder og kjønn.

Undersøkelsen er gjennomført av sosiolog Anders Bonatto Fisker og forskningsmedarbeider Søren la Cour fra Københavns Universitets senter for Forskning i Eksistens og Samfund.

Dr.phil. Bo Jacobsen fra det samme senteret har også medvirket.

Livet slutter en dag. Tanken er ubehagelig, og man skulle tro at den blir mer uhyggelig når man kommer tettere på døden.

– Det overrasket oss at de eldre ikke hadde noe imot å snakke om døden, og at de ikke er redde for den. Derimot sa flere at de er redde for at den siste tiden blir uverdig, sier forskningsmedarbeider Søren La Cour fra Københavns Universitets Sociologiske Institut i Danmark.

Gjennom et år har han og en kollega intervjuet 50 danske pensjonister på mellom 68 og 90 år. Tre ganger har forskerne snakket med pensjonistene om forholdet de har til livet, vennskap, hjemmet og døden.

Frykten for å bli en grønnsak

Noen av dem sa at de har problemer med å forholde til seg hva som skjer når livet slutter, sier La Cour.

– De er redde for å bli liggende som en grønnsak i en sykehusseng, uten å kunne stenge respiratoren. De er redde for å få smerter, Alzheimers, demens eller en annen uhelbredelig sykdom. Frykten for å bli levende døde gikk igjen i mange av samtalene.

Pensjonistene i undersøkelsen er glade i livet, i familien og vennene. Alle bor hjemme, er mentalt friske, og de er glade for at de fremdeles kan klare de fleste av de fysiske problemene som hører med det å bli eldre. Til daglig bekymrer de seg ikke.

– De er fornøyde med det de har oppnådd i livet, og vet at de kan kompensere for mange helseproblemer med for eksempel briller, stokk, bleier og andre hjelpemidler. Men da vi spurte spesifikt, kunne vi se en eksistensiell usikkerhet. De er redde for at den siste tiden blir uakseptabel, fortsetter La Cour.

Mette av livet

Disse funnene er ikke uvanlige, sier sosiologiprofessor Michael Hviid Jacobsen fra danske Aalborg universitet. Han har skrevet en artikkel om dødsbevissthet. Artikkelen ble nylig publisert i Omsorg: Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin.

Jacobsen forstår godt at de eldre i den nye undersøkelsen ikke frykter selve døden.

– Mennesker som har levd lenge, kan bli mette av livet, og døden blir naturlig for dem. Selv om døden alltid har vært tabu, har de eldre lett for å snakke om den. De er ikke så bekymret for å dø, kanskje snarere nysgjerrige, sier han.

Tidstypisk frykt

De eldres frykt for bli uhelbredelig syke er også typisk for den tiden vi lever i. Både eldre og yngre mennesker er redde for det, sier Jacobsen.

– I dag er det et tabu å bli syk, maktesløs og avhengig av andre. Man frykter å bli sosialt isolert eller lenket til en seng. Det handler om at man ikke vil være en byrde for andre, forklarer Jacobsen.

– Vi lever i en tid der legevitenskapen kan helbrede så mye, og så er det uholdbart hvis legen sier at det ikke er mer å gjøre. Frykten for det uhelbredelige blir veldig stor, fortsetter han.

I gamle dager hadde man ikke noen grunn til å tro eller håpe at sykdommer kunne helbredes. Den gang trodde mange at Gud hadde makt over liv og død.

I dag har vitenskapen og legemiddelindustrien mer de skulle sagt. Nye behandlingsmetoder og mer kunnskap får folk til å leve lenger. Troen på Gud er samtidig forbeholdt de få.

De fleste må selv finne en mening med at de skal forlate denne verden, og med vitenskapens hjelp gjør mange alt det de kan for å kontrollere døden, utsette den og forebygge den, mener Jacobsen.

Dødsangst i forkledning

– Frykten for å bli uhelbredelig syk og maktesløs er avledet av en frykt for døden. Når man er redd for den lidelsen og smerten som kan følge med en alvorlig diagnose, er det indirekte et uttrykk for at man er redd for å dø. Døden er jo et opphør av det livet som er det eneste vi har, forklarer Jacobsen.

Legene kan helbrede flere sykdommer enn før. Derfor blir det vanskeligere og vanskeligere å akseptere at døden er naturlig, normal og en eksistensiell kjensgjerning, mener han.

Danske eldre er lykkelige

Pensjonistene i undersøkelsen tenker ikke på døden daglig. Som regel er de lykkelige, forteller Søren La Cour.

– Danske eldre har det tilsynelatende forbløffende godt. Mange av dem finner lykken i det nære, for eksempel å passe hagen, eller i frivillig arbeid. Mange reiser rundt i verden og gjør ting de ikke hadde tid til da de var yngre, sier La Cour.

Mange har mistet venner og slektninger, men de er ikke ensomme, forklarer La Cour. De har ikke samme sosiale behov som yngre mennesker.

– Mange eldre mennesker trekker seg tilbake. De har ikke behov for å fare så mye rundt. De eldre har det generelt godt, blant annet takket være det danske sikkerhetsnettet, forklarer forskeren.

Referanser:

Undersøkelsen: Efter arbejdslivet: Fortællinger om at blive ældre

Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.