Diskusjon om forskning øker uenigheten

Hvis folk er uenige med forskere når det gjelder global oppvarming eller stamcelleforskning, blir de enda mer uenige når saken blir diskutert.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jo mer man diskuterer eller opplyser om for eksempel kontroversiell forskning, desto større blir uviljen hos dem som allerede på forhånd var motstandere. (Foto: Colourbox)
Jo mer man diskuterer eller opplyser om for eksempel kontroversiell forskning, desto større blir uviljen hos dem som allerede på forhånd var motstandere. (Foto: Colourbox)

Da uviljen mot mobilmaster for noen år siden var på sitt høyeste, raste debatten også i Aalborg i Danmark.

Foreldrene i byen var på barrikadene for å få plassert masterne langt vekk fra barnehager og skoler.

Til tross for at all forskning viste at mastene var ufarlige, ville ikke foreldrene ta sjansen.

Det fikk rektor på Aalborg universitet, Finn Kjærsdam, til å be forskerne om å undersøke strålingsfaren fra mastene i et nytt forsøk.

Forskernes konklusjon var klar: Det var ingen fare ved mastene, men hvis man ville minimere den ikke-eksisterende faren, så var det sikreste stedet å plassere masten midt i barnas skolegård fordi det innebar at strålingen fra barnas egne mobiltelefoner ville bli minst.

– Men foreldrene avviste resultatet. Det hadde absolutt ingen innvirkning på motviljen deres, forteller Kjærsdam.

Uviljen vokser

Anekdoten bekrefter de konklusjonene som forskere fra North Carolina University er kommet til i en ny studie.

Forskningen viser at jo mer man diskuterer eller opplyser om kontroversiell forskning om genmodifiserte matvarer eller stamceller, desto større blir uviljen hos dem som allerede er imot.

– Resultatene viser svært tydelig at jo mer folk med motsatte holdninger diskuterer, desto mer uenige blir de. Det er problematisk fordi det viser at folk bare hører det de vil høre når de diskuterer kontroversielle spørsmål.

Det sier Andrew Binder, som er førsteamanuensis i kommunikasjon på NC State University og hovedforfatter av undersøkelsen.

– Lytt til meg, for jeg er klok(ere enn deg)

Her har forskere innenfor kontroversielle felt ofte snakket om at folks motvilje mot for eksempel genmodifiserte matvarer må skyldes manglende kunnskap.

Forskerne mener derfor at det som må til, er mer opplysning.

Det er mange som blir provosert av den holdningen, fordi forskerne implisitt sier at «hvis folk bare visste det samme som meg, så ville de mene det samme som meg».

Den underliggende dagsordenen er noe av det mest skadelige for den offentlige debatten om kontroversiell forskning.

Det mener danske Maja Horst som er førsteamanuensis på Institutt for organisasjon på CBS og arbeider med den offentlige debatten om vitenskap.

Hun har mottatt priser for sin evne til å flytte folks holdninger i debatten.

- Møte folk der de er

Horst mener at den nye forskningen er helt i tråd med hennes erfaringer. Mye kommunikasjon mellom autoriteter (som forskere) og vanlige borgere strander nemlig på det premisset om at målet for autoriteten ofte er å overbevise lekfolk. Og det stritter de imot.

– Man må møte folk der de er og la være å tro at man skal overbevise andre om at man selv har rett, og de andre tar feil. Mange forskere tror de har patent på den riktige oppfatningen om et emne fordi de har jobbet inngående med det i 30 år.

– Men ofte er spørsmål om kontroversiell forskning en politisk diskusjon om hvordan vi ønsker at samfunnet vårt skal være, sier Horst.

Hun nevner, som et apropos til mobilmasten i Aalborg, at folk vet at uansett hvor 100 prosent sikker en forsker er på at noe er ufarlig, så er det aldri 100 prosent sikkert.

– Og man overbeviser helt sikkert ikke folk ved å si «jeg vet best, så du skal lytte til meg», sier Horst.

Motviljens konsekvens

I den aktuelle undersøkelsen grep forskerne fatt i at et nasjonalt, biologisk viruslaboratorium skulle plasseres i en av seks stater i USA.

Det var både tilhengere og motstandere i lokalområdene.

Forskningen viste at jo mer tilhengere og motstandere diskuterte med hverandre, desto mer overbevist ble de om sine egne synspunkter. Det gjaldt både for tilhengere og motstandere.

– Det viser at det blir vanskelig for politiske ledere å samle folkelig støtte omkring helt avgjørende spørsmål som for eksempel global oppvarming og stamcelleforskning, sier Andrew Binder.

Forskningen stemmer overens med tidligere resultater.

For eksempel har en av verdens ledende forskere i meningsdannelse, amerikanske Richard Petty, nylig vist at hvis folk først har dannet seg en selvstendig mening om et emne, så blir de enda mer overbevist om at de har rett hvis de blir møtt av motstand og argumenter.

Hvis de derimot skal ta stilling til et nytt spørsmål, er de tilbøyelige til å følge flertallet.

Lenker:

Interpersonal Amplification of Risk? Citizen Discussions and Their Impact on Perceptions of Risks and Benefits of a Biological Research Facility

Profilen til Maja Horst på CBS

Powered by Labrador CMS