Derfor er det vanskelig å holde på oppmerksomheten
Evnen til å være oppmerksom på omgivelsene har sammenheng med hvor mye du har av et spesielt stoff i hjernen.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når du skal være oppmerksom på omgivelsene dine, er det forbundet med mengden av signalstoffet GABA (gaammaaminosmørsyre) i hjerneområdene som har med behandling av visuelle inntrykk å gjøre. (Foto: Colourbox)
Fakta:
Undersøkelser av GABA i mennesker er forholdsvis nytt – bare omkring fem år gammelt. Det var først da det ble utviklet god nok teknologi. Kilde: Kristian Sandberg.
Fakta:
GABA (forkortelse for gammaaminosmørsyre) er en hemmende nevrotransmitter eller signalstoff som bremser nervecellers aktivitet. GABA hjelper oss med å styre aktiviteten i hjernen vår, slik at det bli fokus på bestemte cellenettverk. Kilde: Kristian Sandberg.
Du har nettopp blitt introdusert for en person, men kan ikke huske navnet. Eller du leser den samme setningen om og om igjen, uten at den fester seg. Det er eksempler på at man ikke har vært fullt ut oppmerksom. Det er spesielt personer som lider av kronisk stress og ADHD, som strever med dette.
En ny dansk undersøkelse viser at evnen til å være oppmerksom på omgivelsene er forbundet med mengden av signalstoffet GABA (gammaaminosmørsyre) i hjerneområdene som behandler synsinntrykk.
Forskerne har funnet ut at sammenhengen er så sterk at det kan forutsi hvor ofte en person opplever oppmerksomhetssvikt.
– Det ville være interessant å se om denne sammenhengen også gjelder folk med oppmerksomhetsforstyrrelser – som ADHD. Det kunne gi en større forståelse for en rekke problemer som mange mennesker strever med, sier Kristian Sandberg, postdoktor på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.
Han er den ledende forskeren bak den nye studien.
Utvikling av ADHD-medisin
Personer med ADHD har den type oppmerksomhetsproblemer som forskerne har sett på. De har bare mye større problemer.
– Det er grunn til å tro at denne sammenhengen også finnes for ADHD, sier Sandberg.
Det åpner opp for en mulig utvikling av medisiner, mener han.
– Hvis det er noe man kan farmakologisk, så er det å endre generelle nivåer av kjemikalier i hjernen. Man kunne godt forestille seg at dette kunne bidra til utvikling av medisiner til folk med ADHD. Det krever imidlertid mer forskning, hvor man nettopp undersøker personer med slike forstyrrelser, sier Sandberg.
Ulrik Gether, professor ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi ved Københavns Universitet, mener at undersøkelsen er spennende. Han tror imidlertid en effektiv medisin må treffe spesifikke områder og celler i hjernen.
– Hvis man øker nivået av GABA generelt i hjernen, så blir man sløv, for det demper cellenes aktivitet. Medisinen må rettes mot de cellene som er involvert i oppmerksomhet, sier Gether.
– Undersøkelsen er flott gjennomført og viser at det visuelle området av hjernen er involvert. Derfor må man studere hvordan GABA påvirker hjernecellene i dette området, sier Gether.
Sansehjernen er viktig
Tidligere, når forskere har undersøkt oppmerksomhet som fenomen, har de hovedsakelig sett på celleforbindelsene i de områdene foran i hjernen, hvor de mente det var en form for oppmerksomhetssystem. Det er de samme områdene hvor man mener våre spesielle menneskelige trekk – som komplekse tanker – er lokalisert.
– Det vi viser her, er at oppmerksomhet også involverer de områdene av hjernen som behandler sanseinntrykk. Det har man ikke sett på før. Samtidig er det ikke bare nervecellene man må se på. Det dreier seg også om signalstoffene. Det åpner opp for en lang rekke forskningsmuligheter i framtiden, sier Sandberg.
Forskergruppen i Aarhus er allerede på vei med undersøkelser av betydningen av GABA i andre sykdommer som eksempel spillegalskap, eller ved gjenopptrening av hjerneskader som resulterer i oppmerksomhetsforstyrrelser.
Første undersøkelse av sitt slag
Annonse
I undersøkelsen ba forskergruppen fra Aarhus Universitet, sammen med britiske kollegaer, 36 friske forsøksdeltakere om å fylle ut et spørreskjema som allerede var utviklet til å undersøke oppmerksomhetssvikt.
Det ga informasjon om hvor ofte deltakerne hadde problemer med å fastholde oppmerksomheten eller med å bli oppmerksom på relevant informasjon omkring seg.
Det handler for eksempel om hvor ofte man overser varer i supermarkedet, selv om man ser på hyllen hvor de står. Eller hvor ofte man ikke får med seg navnet på den personen man nettopp har blitt introdusert for.
Deretter så de på konsentrasjonen av GABA i den enkelte forsøkspersonens visuelle deler av hjernen.
– Det er første gang forskere undersøker denne sammenhengen. Normalt har forskere sett på hjernecellenes forbindelser en helt andre steder i hjernen, sier Kristian Sandberg.
Variasjonen er vanskelig å forklare
Forskerne bak undersøkelsen vet ikke hvorfor GABA-mengden varierer fra person til person. Men det kan ha noe å gjøre med livsstil å gjøre.
– Det er helt sikkert noen genetiske og arvelige årsaker bak dette, men det kan helt sikkert også være andre ting, som påvirkning under fosterstadiet eller på andre tidspunkt i livet, sier Sandberg.
– Det kunne for eksempel være en sammenheng med mer midlertidige ting som stress og andre livsstilsrelaterte elementer.
