Barn fra trange kår styrer følelsene dårligere som voksne

Barn som vokser opp med foreldre med lav inntekt, styrer følelsesmessige reaksjoner dårligere når de blir voksne. Det skyldes stress, mener forskerne.

Publisert
Barn som vokser opp i fattigdom, har større problemer med å styre sine følelsesmessige reaksjoner som voksne, viser en ny undersøkelse. (Foto: Colourbox)
Barn som vokser opp i fattigdom, har større problemer med å styre sine følelsesmessige reaksjoner som voksne, viser en ny undersøkelse. (Foto: Colourbox)

Fakta

Undersøkelser og hjerneskanninger har avslørt at hippocampus skrumper hos personer som er kronisk stresset. Stress rammer imidlertid ikke bare cellene, men også ens mentale funksjoner. Man blir blant annet dårligere til å huske og konsentrere seg. Samtidig med at hippocampus skrumper, vokser amygdala, som skaper følelser knyttet til frykt og angst.

Kilde: www.stressforeningen.dk

Hjernene våre forandrer seg etter de inntrykkene vi får gjennom livet. Det gjelder særlig når vi er barn, da hjernene våre er aller mest mottakelige for ytre påvirkninger.

En ny studie viser en sterk kobling mellom foreldres inntektsnivå og barnas evne til å regulere følelsene sine som voksne.

Lite penger utløser bekymringer og stress hos både foreldre og barn. Det er det som påvirker barnas hjerne, konkluderer forskerne bak undersøkelsen.

Endret hjernestruktur

Forskergruppen, ledet av professor K. Luan Phan fra University of Illinois, undersøkte hjerneaktiviteten til 49 testpersoner på 24 år og sammenholdt resultatet med foreldres inntekt da forsøksdeltakerne var ni år gamle.

Halvparten av forsøkspersonene hadde foreldre med inntekt som lå omkring fattigdomsgrensen i USA, og den andre halvparten hadde foreldre med middelklasseinntekt.

Forsøksdeltakerne ble vist en rekke bilder som skulle framkalle følelser som frykt og ubehag mens de lå i en MR-hjerneskanner. Det gjorde at forskerne kunne følge med i forsøksdeltakernes hjerneaktivitet.

Samtidig ba forskerne deltakerne om å enten senke de følelsesmessige reaksjonene på bildene eller bare oppleve følelsen.

De som hadde hatt lav inntekt, hadde større aktivitet omkring amygdala og mindre aktivitet i de prefrontale områdene av hjernen når de skulle regulere følelsene sine. Det tyder på at de var dårligere til å styre sine negative følelser, konkluderer forskerne.

Amygdala er ansvarlig for negative følelser

Hjerneaktivitet omkring området amygdala blir normalt forbundet med frykt, ubehag og andre negative følelser. Mens aktivitet i prefrontale områder er forbundet med regulering av følelser.

Forskerne sammenstilte resultatet med antallet stressende elementer fra forsøksdeltakernes oppvekst. For eksempel hvor ofte de måtte flytte eller skifte skole. Her fant de også en klar sammenheng.

– Resultatene våre peker på at stressbyrden ved en oppvekst i fattigdom kan være en underliggende årsak til hvor godt du kan styre følelsene dine som voksen, uttaler professor K. Luan Phan til Sciencedaily.com.

Fattigdom stresser barn

Tidligere undersøkelser har vist at barn fra lavinntektsfamilier opplever mer stress enn andre, og barna er samtidig mer utsatt for å få psykiske lidelser.

– Kronisk stress over tid rammer evnen til å regulere følelsene våre, sier Mia Skytte O'Toole, ph.d.-student ved Institut for Psykologi ved Aarhus universitet.

Hun forsker selv på regulering av følelser hos personer som lider av angst og har vært stresset.

– Stress over tid kan forårsake strukturelle endringer i hjernen, slik at noen områder simpelthen blir mindre. Det gjør at man fungerer annerledes, sier O'Toole.

Kronisk stress forårsaker altså endringer i hjernen, noe som blant annet betyr noe for hvordan vi håndterer negative følelser.

– Denne undersøkelsen gir en forklaring på hvorfor barn som vokser opp i fattigdom, har større tendens til både fysiske og psykiske vanskeligheter, sier O'Toole.

Kontroll reduserer negative følelser

Forskerne testet også forøkstdeltakerne ved å vise de samme bildene i et annet perspektiv.

Det kalles en kognitiv omstrukturering, og kan ha betydning for hvor flinke vi er til å styre temperament og nervøsitet.

– En kognitiv omstrukturering er når man gjenfortolker en situasjon, slik at det følelsesmessige resultatet endrer seg, sier Mia Skytte O'Toole.

– Så hvis man skal holde tale og man er nervøs, så kan man fortelle seg selv at det skal nok gå bra, og at det skjer for alle. Det kan være en effektiv måte å lindre nervøsitet og stress på.

Med kognitiv omstrukturering kan man altså redusere de negative følelsene i en bestemt situasjon. Det kan være viktig i mange sosiale omstendigheter.

– Hvor flinke vi er til å bruke kognitiv omstrukturering kan ha betydning for hverdagen og omgangen med andre mennesker, slik at vi kan tilpasse følelsene våre på en hensiktsmessig måte og unngå konflikter, sier O'Toole.

Referanse:

Effects of childhood poverty and chronic stress on emotion regulatory brain function in adulthood doi:10.1073/pnas.1308240110

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.