Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Besetningen om bord på Mars500, da de steg om bord i romfartøyet, i juni 2010. I de siste 17 månedene har de bare hatt hverandre, men stemningen underveis har for det meste vært god. (Foto: ESA)
I juni i fjor gikk seks «astronauter» om bord på romfartøyet Mars500, for å simulere en romferd til planeten Mars, en reise som er beregnet til å ta 17 måneder.
Gjennom den lange «reisetiden» har besetningen gjennomført en rekke eksperimenter som skal kaste lys over hvilken innvirkning slik en reise har på astronautenes psykiske og fysiske helse.
Den simulerte reisen dekker 250 dagers reise til mars, et opphold på 30 dager og 230 dagers hjemreise, noe som gir en periode på i alt 520 dager.
Underveis har besetningen hatt det travelt med å undersøke kroppene sine, overvåke hjernene sine og ta forskjellige blodprøver som til sammen kunne gi et bilde av den fysiske og mentale helsetilstanden deres.
Forskerne kan allerede nå konstatere at målingene og prøvene er av høy kvalitet, og de gleder seg til å gi seg i kast med å analysere dataene.
Liksomromfareren Diego Urbina titter ut av luka for siste gang før besetningen ble isolert for 17 måneder siden. (Foto: ESA)
Hovedformålet med oppdraget var å undersøke om det overhodet er forsvarlig å sende av sted astronauter på en så lang tur, og det spørsmålet har forskerne allerede funnet et klokkeklart svar på.
– Svaret er ja, den rette besetningen er fullt ut i stand til å klare isolasjon tilstrekkelig lenge. Psykologisk sett kan vi klare det, sier Patrik Sundblad, som er den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs ekspert på de psykologiske aspektene ved romreiser.
August var det mentale nullpunktet. Det var den mest monotone fasen av oppdraget; dessuten var familie og venner på ferie, slik at de ikke sendte like mange beskjeder som de pleide. Dessuten klaget besetningen over at maten ikke var variert nok i denne perioden. Så snart ferieperioden var over, blomstret astronautenes humør opp igjen.
– Astronautene har selvfølgelig hatt sine opp- og nedturer, men det var ikke mer enn det vi hadde forventet. Faktisk regnet vi med å se kraftigere reaksjoner. Besetningen har hatt det overraskende bra, avslutter han.
ESA står bak prosjektet sammen med det russiske «Institute for Biomedical Problems» (IBMP). Begge drømmer om å kunne gjennomføre en slik romferd i fremtiden. Romkapselen har hele tiden befunnet seg ved IBMP.
