ADHD og autisme kan oppdages allerede i toårsalderen
Barn med ADHD eller autisme har særtrekk allerede før de fyller to år. Vi bør finne og behandle dem tidligere, mener forsker.
ADHD og autisme
ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder) er en nevropsykiatrisk lidelse med forstyrrelse av oppmerksomhet og aktivitet. Den forekommer hos to–fem prosent av alle barn.
Autisme er en nevropsykiatrisk lidelse hvor det sentrale symptomet er at barnet har problemer med sosialt samvær og empati (innlevelse) i forhold til andre mennesker. Opp mot en prosent av befolkningen lider av autisme.
I dag får barn med utviklingsforstyrrelsene ADHD og autisme diagnose oftest etter at de har begynt på skolen.
En ny studie viser hvordan leger kan diagnostisere og behandle en del av barna langt tidligere.
Sykepleier Sanne Lemcke har nettopp har forsvart sin doktorgradsavhandling om barn med utviklingsforstyrrelser. Hun fant ut at en del av barna har symptomer allerede mens de er små.
– Vi har dokumentert at noen barn med ADHD og autisme har symptomer allerede før toårsalderen. Det gjør at vi kan finne dem tidligere og behandle dem mer effektivt, sier Lemcke.
Hun jobber ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet og barne- og ungdomspsykiatrisk regionssenter, Risskov, Danmark.
Særtrekk
Lemckes forskning bygger på intervjuer med 76 000 mødre i en stor dansk undersøkelse fra 1997 til 2002. Mødrene ble spurt om barnas utvikling og adferd, 6 og 18 måneder etter fødselen.
Barna er i dag 11–16 år gamle og nesten 3000 av dem er blitt diagnostisert med enten ADHD eller autisme.
Lemcke fant disse særtrekkene hos barn med ADHD eller autisme:
- De har avvikende motorisk utvikling. For eksempel går mange av dem senere enn andre barn.
- De kan ha visse kognitive problemer. For eksempel snur de boken feil vei, og de tegner mindre enn andre barn.
- De har et mindre ordforråd enn andre barn.
- De med ADHD er mer aktive enn andre barn.
- Barn med autisme er mindre aktive enn andre barn. Dette gjelder også barn med ADD, altså oppmerksomhetsvansker uten hyperaktivitet.
Flere foreldre har hatt mistanke om at barna har hørselsproblemer. Dette kan skyldes at de ofte er uoppmerksomme og fraværende.
De blir også ammet i kortere tid enn andre barn.
Tidligere behandling kan bety et bedre liv
De fleste barna blir først diagnostisert etter at de har begynt på skolen. Ifølge Sanne Lemcke vil de få færre problemer om de blir behandlet tidligere.
– Barn med autisme har en mindre forståelse av sosialt samspill, og de trenger derfor trening i å inngå i sosiale sammenhenger, sier Lemcke.
– Barn med ADHD får ofte lav selvtillit fordi de får skjenn for noe de i praksis ikke kan kontrollere. En tidligere diagnostisering kan bidra til at omgivelsene reagerer mer hensiktsmessig, sier hun.
Frustrerte foreldre blir ignorert
Sanne Lemcke har jobbet som sykepleier i barnepsykiatrien i Risskov. Hun har ofte møtt foreldre som har en følelse av at noe er galt med barn på to eller tre år.
– Vi opplever frustrerte foreldre som føler at det er noe i veien med barnet. Flere utenlandske studier har vist at diagnosen ofte kommer flere år etter foreldrenes første bekymringer, sier Lemcke.
Hun mener at det bør være mulig å møte problemene til foreldrene og barna på en bedre måte:
– Vi bør lete målrettet etter disse barna i barnehagene. Vi kan også lete på helsekontroller. Hvis barna har symptomer på utviklingsforstyrrelse, kan de sendes videre i systemet, til kommunene eller barnepsykiatrien, sier Lemcke.
Fare for feildiagnoser
Professor i psykiatri Niels Bilenberg mener at Lemckes studie er solid, og han er enig i at resultatene kan brukes i praksis.
– Det er ingen tvil om at Lemcke har rett i at disse barna har symptomer før toårsalderen. Og studien hennes kan gjøre oss mer bevisst på hvilke symptomer vi skal lete etter, sier Bilenberg, som er professor ved Syddansk Universitet og forskningsleder på ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling i Region Syddanmark.
Han peker på at det kan være problematisk å screene barn så tidlig. Det finnes nemlig ingen tester som er sikre. Og et feilaktig testresultat kan ha skadelige konsekvenser for familien og barnet.
– Det er tungt for foreldre å få høre at barnet har en utviklingsforstyrrelse. Så vi kan risikere å utsette mennesker for unødig bekymring og lidelse, sier Bilenberg.
– Men vi kan også risikere å overse barn som har en forstyrrelse. Og det kan gjøre at de blir oppdaget enda senere enn ellers, sier Bilenberg.
Sanne Lemcke er helt enig.
– Det er jo alltid en avveining. Men på den annen side er risikoen at barn med utviklingsforstyrrelse ikke får hjelp, avslutter Lemcke.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
