Danske forskere har studert hjernen hos 18 menn og avslørt hva som antagelig styrer graden av opplevelsestrang. Det dreier seg om motivasjonshormonet dopamin.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Vær helt ærlig. Du vet godt om du er typen som helst vil oppleve verden fra en trygg sofa foran fjernsynet, eller om du er våghalsen som alltid er på farten og føler trang til å merke opplevelsene på egen kropp.
Ja, mennesker er fra fødselen utstyrt med forskjellige grader av opplevelsestrang, og nå har danske forskere med, professor Albert Gjedde fra Københavns Universitet i spissen, funnet hva slags kjemi som antagelig ligger bak våre forskjellige reaksjonsmønstre.
Kort fortalt har forskerne hjerneskannet 18 danske menn i alderen fra 20 til 40 år. Ved hjelp av en spesiell teknikk har de analysert innholdet av motivasjonshormonet dopamin i basalgangliene, som er en struktur i midten av hjernen.
Dopamin styrer sensasjonslysten
De forsøksdeltakerne som hadde en stor opplevelsestrang, altså de som scoret høyt i den såkalte Zuckerman-testen, hadde også et høyt nivå av motivasjonshormonet dopamin og mange dopaminreseptorer i hjernen.
Mens de som scoret lavt på Zuckerman-testen, altså de som har lav opplevelsestrang, hadde et lavere nivå av dopamin og færre dopaminreseptorer.
– Vi har funnet den molekylære mekanismen som ligger til grunn for en kjent psykologisk parameter som har vært kjent for psykologien i over 100 år, sier Gjedde om de nye resultatene, som i dag blir offentliggjort i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
– Nå har vi en bedre idé om hvorfor noen mennesker er mer tilbakeholdne, mens andre hele tiden er sultne på nye opplevelser.
Den lille orgasmen
La oss se litt nærmere på motivasjonshormonet dopamin. Kort fortalt får vi utløst dopamin når vi har sex, når vi spiser, når vi beveger oss, og når noe gir mening. Når vi kan se sammenhenger, og noe gir mening for oss, opplever vi glede takket være dopaminet.
– Spenningen ved forventningene og driftene våre er så sterke at vi ikke kan motstå å handle, og så får vi belønning i form av dopamin, som man kunne kalle «den lille orgasmen», sier Gjedde.
– Forskningen vår viser at noen, fra et biologisk synspunkt, er mer avhengige av et «dopamin-kick» enn andre, og det kommer til uttrykk hos dem i form av en mer utfordrende og spenningssøkende atferd.
Er Caroline Wozniacki styrt av dopamin?
Gjedde kan godt forestille seg at mange virtuoser, idrettsstjerner, kunstnere og toppforskere ville score høyt på Zuckerman-testen og dermed være svært dopaminstyrt i sin atferd. For eksempel kunne han forestille seg at det ville gjelde for tennisspilleren Caroline Wozniacki.
Tennisstjernen Caroline Wozniacki får kanskje sin belønning i dopamin - i tillegg til pengene. (Foto: Ricky Diver/Wikimedia Commons)
– Det kan for eksempel være forventningen om berømmelse, ville fans og store pengepremier som har drevet Wozniacki, sier Gjedde.
– Hun blir deretter belønnet for sitt harde arbeid ved å få utløst dopamin hver gang hun får en suksessopplevelse. Ja, hun blir i ordets bokstaveligste forstand en ekte idrettsnarkoman.
Men trangen til å få en dopaminutløsning kan også bli for ekstrem, og her kommer vi fram til et annet budskap fra undersøkelsen.
Annonse
For forskerne har funnet at de som scorer høyest på Zuckerman-testen og dermed har en høy opplevelsestrang, har et større behov for dopamin sammenlignet med den generelle befolkningen.
Det kan ifølge Gjedde øke deres risiko for å bli avhengig av narkotika eller for eksempel rammes av spillegalskap.
– En lett snarvei til å få stimulert det store behovet for dopamin, kunne være å slå seg på flasken eller ta stoffer hvor dopamin blir utløst. Derfor vil de mest spenningssøkende også ha en større risiko for å utvikle disse lastene, sier Gjedde.
Hvis du er nysgjerrig etter å vite hvor du ligger på den skalaen, kan du teste deg selv gjennom Zuckerman-testen. Kanskje det kan si deg om du alltid vil se X-factor fra sofaen, eller om du selv vil stille opp i programmet en dag.
Forskningen er foregått i et samarbeid mellom Aarhus Universitet, University of Tokyo og Københavns Universitet. Professor Albert Gjedde er til daglig leder av Institutt for Neurovidenskab og Farmakologi på Københavns Universitet.
