Midtlivskrisen er et universelt problem, og rammer blindt uansett bakgrunn. I Norge er det tyngst å være 44 år gammel, i følge en omfattende undersøkelse.
EspenEggenjournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange som har passert middagshøyden i livet, vil trolig nikke gjenkjennende til hovedkonklusjonene i den svært omfattende studien.
Midt i livet kan det komme snikende en følelse av motløshet og tomhet. Pågangsmotet og livsgleden fra de yngre årene forsvinner, og tilværelsen kan oppleves som tung og uten særlig mening.
Velkommen til midtlivskrisen, et høyst reelt menneskelig fenomen, som rammer både kvinner og menn over hele verden.
Stor undersøkelse
Denne tunge fasen i livet diskriminerer nemlig ingen, skal vi tro undersøkelsen som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Social Science & Medicine.
Studien er basert på tidligere levekårsundersøkelser der flere enn 2 millioner mennesker har deltatt.
Ved å svare på en rekke spørsmål graderte deltakerne i forskjellige aldre den subjektive følelsen av lykke.
72 land og alle kontinenter er med i undersøkelsen. Resultatene er forbløffende like i land så forskjellige som Tyskland, Laos, Filippinene og Brasil.
Rammer likt
Resultatene viser at midtlivskrisen rammer ganske likt, enten man er kvinne eller mann, rik eller fattig.
Heller ikke om man er singel eller samboer, gift eller ugift, eller om man har barn eller ikke, synes å gjøre noe fra eller til.
Årene midt i livet oppleves som de tyngste for de fleste av oss.
Når bunnen
Trøsten får være at perioden midt i livet statistisk sett også markerer det absolutte nullpunktet.
Både eldre og unge rapporterer at de har det langt bedre med seg selv enn de som er middelaldrende.
Forskerne konkluderer dermed med at livslykken følger en slags U-formet kurve, der bunnen i kurven gjerne inntreffer en gang i 40-års alderen.
- Det er selvsagt store individuelle forskjeller. Men statistisk sett er funnene svært entydige, sier Andrew Oswald til forskning.no.
Han er professor økonomi ved Universitetet i Warwick i Storbritannia, og har ledet undersøkelsen.
Annonse
Norsk midtlivskrise
I Norge har 1191 personer svart i undersøkelsene som nå har blitt analysert.
I følge svarene er det 43,9 år gamle nordmenn som finner minst å glede seg over i tilværelsen.
Det vil si at midtlivskrisen rammer tidligere her til lands enn både hos danskene (46,1 år) og svenskene (49,0 år).
Kjønnsforskjeller
Jevnt over sliter kvinner og menn i den samme perioden av livet.
I enkelte land er det likevel større forskjeller mellom kjønnene enn i andre.
I USA er kvinnene mest mismodige når de er 40 år gamle, mens amerikanske menn når sitt lykkemessige bunnivå som 50-åringer.
- Men de statistiske forskjellene må ikke overvurderes. Hovedfunnet er at alle mennesker, uansett hvor vi bor eller hva vi gjør, er mest utsatt for et fall i lykkefølelsen omtrent midt i livet, sier professor Oswald til forskning.no.
Dypt i oss
Hvorfor det er slik, er professoren i villrede om.
- Det virker som dette ligger dypt i oss mennesker, og ikke er preget av materiell rikdom eller andre direkte ytre omstendigheter. Om det er biologisk styrt, eller utløses psykisk, er usikkert, sier Andrew Oswald.
Annonse
Én mulig årsak forskerne peker på, er at man som middelaldrende er nødt til å akseptere en del begrensninger, i forhold til de ambisjonene man hadde som ung.
En annen forklaring kan være at mennesker som er svært lykkelige, også lever lenger. Dette vil i så fall påvirke statistikken.
Gleder seg
At kurven normalt peker bratt oppover igjen fra 50-årene, kan paradoksalt nok henge sammen døden som begynner å nærme seg, tror forskerne.
- I denne alderen vil mange for første gang oppleve at jevnaldrende faller fra. Kanskje innser man først nå livets korte varighet, og blir flinkere til å glede seg over det man faktisk har, spekulerer professor Oswald.
Selv er professoren 54 år gammel. Med en tørr latter sier han til forskning.no at han endelig nyter “oppturen” som undersøkelsen hans synes å dokumentere.
Referanse
“Is Well-being U-Shaped over the Life Cycle?”. A.Oswald, DG. Blanchflower, B. Rauner. Published: Social Science & Medicine.