Slik overlever astronauter i rommet

Verdensrommet er en farlig arbeidsplass som krever at man er 100 prosent oppmerksom hele tiden. Loredana Bessone har lært Andreas Mogensen hvordan han overlever i rommet.

Publisert
Astronaut Rick Mastracchio på sin tredje arbeidsøkt utenfor Den internasjonale romstasjonen 13. april 2010. Romvandringer er en astronauts største utfordring. Astronauten skal både løse en teknisk oppgave, manøvrere med robotarmer, unngå å miste utstyr eller ramle inn i romstasjonen, og sørge for å komme levende hjem igjen. (Foto: NASA)
Astronaut Rick Mastracchio på sin tredje arbeidsøkt utenfor Den internasjonale romstasjonen 13. april 2010. Romvandringer er en astronauts største utfordring. Astronauten skal både løse en teknisk oppgave, manøvrere med robotarmer, unngå å miste utstyr eller ramle inn i romstasjonen, og sørge for å komme levende hjem igjen. (Foto: NASA)

Ny utdanningsstrategi

ESA har utdannet astronauter gjennom mange år, men det er første gang romorganisasjonen har latt en gruppe aspiranter bruke så lang tid sammen.

Den strategien har vist seg å være en stor suksess.

– De seks aspirantene har gjennom utdannelsen utviklet et felles mål. Det krever tid å lære hverandre å kjenne og dermed kunne støtte hverandre. Den felles bakgrunnen og referanserammen har både styrket den enkelte og teamet, sier Loredana Bessone.

Nå, når grunnutdanningen er avsluttet, forlater Mogensen og lagkameratene hans redet og blir spredt for alle vinder.

Men uansett hvor de havner, vil de alltid ha lagkameratene sine å falle tilbake på.

– Selv om kameratene våre fra gymnaset ikke nødvendigvis er vennene våre for alltid, så har vi gjennom studietiden knyttet bånd med dem. Det båndet er med på å gjøre deg sterkere. Slike relasjoner kan vise seg å være viktige når vi en gang får problemer, avslutter hun.

Romskrot!

Alarmen om bord på romstasjonen ISS har gått. En eller annen gjenstand i rommet er kommet faretruende tett på skroget, og alle astronauter om bord må straks kravle inn i den lille Suyuz-romkapselen som kan bringe dem i sikkerhet i tilfelle en kollisjon.

Et opphold i rommet slipper man bare levende fra hvis man kan tenke klart og handle riktig i alle situasjoner, og det er nettopp det danske Andreas Mogensen har lært på grunnutdanningen på astronautsenteret i Köln i Tyskland.

Rommet er et ekstremt miljø

En av instruktørene som har forberedt ham på astronautjobben er Loredana Bessone, som opprinnelig er utdannet som it-forsker.

Bessone har en grad i informasjonsteknologi fra Universitet i Torino i Italia. Dessuten har hun en grad i romteknologi ved Det tekniske universitetet i Delft i Nederland.

En instruktørjobb på astronautskolen krever at man vet hva astronautene blir utsatt for i rommet, men Bessone har aldri vært i rommet selv.

Siden 1998 har hun vært leder for den delen av astronauttreningen som går under betegnelsen «human behaviour and performance». Dessuten har hun hatt ansvaret for et overlevelseskurs på Sardinia, samt aspirantenes robottrening.

Videnskab.dk møtte henne ved avslutningsseremonien for Andreas Mogensen og lagkameratene hans.

– Rommet er på alle mulige måter et ekstremt miljø, som det ikke er naturlig for mennesker å oppholde seg i, og derfor er astronautene om bord på romstasjonen fullstendig avhengige av utstyret om bord og ikke minst hverandre.

– I rommet kan man ikke ta noe for gitt. Astronautene må være ekstremt oppmerksomme på alt som skjer omkring dem hele tiden, forteller hun.

Stekt og frosset på samme tid

En av tingene som gjør miljøet ekstremt, er den store forskjellen på natt- og dagtemperaturer – noe astronautene vil være utsatt for under romvandringer.

Med jordas horisont og det mørke verdensrommet i bakgrunnen, viser bildet den internasjonale romstasjonen sett fra romferga Endeavour. Bildet ble tatt 24. mars 2008. (Foto: NASA)
Med jordas horisont og det mørke verdensrommet i bakgrunnen, viser bildet den internasjonale romstasjonen sett fra romferga Endeavour. Bildet ble tatt 24. mars 2008. (Foto: NASA)

Når solen skinner på astronautene, vil stålingen raskt varme opp framsiden av romdrakten til omkring 200 grader.

Baksiden av drakten forblir derimot kald, med temperaturer ned mot minus 150 grader.

I det øyeblikket solen stiger opp på himmelen, må astronautene straks skru på romdraktens innebygde, avanserte ventilasjonsanlegg, som forhindrer at de blir frosset ned på den ene siden og kokt på den andre.

– Jobben min er å få astronautene til å kunne utføre oppgavene sine innenfor teknologiens rammer.

– Astronautene må kjenne utstyrets muligheter og begrensninger uansett hva som skjer. Kunsten er å få astronautene og den avanserte teknologien til å gå sammen i en høyere enhet, sier Bessone.

Styrer robotarm som et dataspill

Mogensen og teamet hans kan ikke klare oppgavene om bord på ISS med bare nevene, så Bessone har trent dem i å bruke roboter til å flytte rundt på ting.

Robotene er astronautenes forlengede arm når utstyr skal kobles sammen, romstasjonen skal repareres, og skrøpelige prøver skal samles inn.

Å styre en robotarm er litt som et dataspill, forteller hun, og det høres kanskje ut som en lek. Men det har store konsekvenser hvis ikke man kan bruke robotarmene riktig.

Hvis en astronaut kommer borti romstasjonen med robotarmen, kunne de komme til å skade den, og det er ikke bare dyrt, men kan også sette astronautenes liv i fare.

Små feil kan ha store konsekvenser

Det holdt for eksempel på å gå galt da en astronaut under en romvandring for noen år siden skulle frigjøre en satellitt. Astronauten kom til å åpne gripehånden et lite sekund for tidlig. Det førte til at robotarmen dyttet til satellitten, slik at den drev vekk fra astronauten.

Her på jorden kunne man raskt rette opp på det problemet ved ganske enkelt å gripe etter den.

I rommet er saken langt mer alvorlig, for gjenstanden skal ikke bevege seg mange centimeter vekk før den havner utenfor astronautenes rekkevidde.

På det tidspunktet er det svært vanskelig å få fatt i den, og i mellomtiden kan den ha ødelagt mange ting.

– Det viktigste aspirantene skulle lære, var å være oppmerksomme hele tiden. Astronauten skal kunne ha svært mange ting i fokus på én gang og samtidig kunne filtrere vekk alle uvesentlige faktorer, sier Bessone.

Sover i et skap

Treningen kan av gode grunner ikke foregå i rommet, siden det er for dyrt og for farlig, så i stedet foregår den i trygge, jordnære omgivelser i astronautsenteret.

Bessone viser frem romsenterets tolv meter dype svømmebasseng, hvor astronautene kan øve seg på romvandringer. På et stort platå ved siden av svømmebassenget kneiser en høy sylinder som skal være den europeiske Columbus-modulen på romstasjonen ISS.

Bessone forklarer at den under treningen var senket ned i dypet, slik at aspirantene kunne lære å arbeide med den i «vektløs tilstand».

Hun viser også fram senterets gigantiske treningshall fylt med kopier i full størrelse av utvalgte moduler på romstasjonen, samt avansert laboratorieutstyr som Mogensen og kollegene hans gjennom opplæringen har øvd seg på å bruke.

Den europeiske modulen er overraskende trang og soverommet ligner et lite, polstret klesskap som rommer en hengende og nokså klaustrofobisk sovepose.

Vandringer på snøkledde tinder

På romstasjonen er soveposen det eneste stedet hvor astronautene har ro og fred, ellers har de ikke mulighet for å lukke en dør og være for seg selv. Så en nødvendig forutsetning for å kunne holde ut å være om bord, er at man er sosialt anlagt.

I det hele tatt skal man være flink til å kommunisere og samarbeide, siden mange oppgaver bare kan utføres sammen.

Kommunikasjon handler ikke bare om å gi en beskjed på en forståelig måte, men også i høy grad om situasjonsfornemmelse og menneskeforståelse.

Bessone tar dem derfor med ut på overlevelsesturer i naturen, hvor de opplever seg selv og hverandre i virkelig pressede situasjoner.

Fjellvandring

På grunnutdanningen gikk turen til Sardinia, hvor Mogensen og lagkameratene hans blant annet skulle klare en strabasiøs vandring i Sardinias utilgjengelige fjell.

– Overlevelesesturen til Sardia utsatte aspirantene for et ekstremt press. De opplevde hverandre på godt og vondt i stressede situasjoner, og den kunnskapen ruster dem til å kunne greie en tilspisset situasjon i rommet, sier hun.

De fleste instruktørene har aldri vært i rommet

– Det er den store utfordringen for oss instruktører, å kunne undervise aspirantene i hvordan de skal klare seg, selv om jeg og kollegene mine aldri selv har vært der, sier hun.

Bessone har forberedt seg til å kunne undervise ved å ta hele romsvandringutdannelsen hos NASA. Dessuten holder hun seg løpende oppdatert med hva slags oppgaver astronautene skal løse ved å snakke med erfarne astronauter, romingeniører og forskere.

– Jeg elsker jobben min. Jeg får lov til å arbeide med mennesker og kombinere det med teknologi på et svært høyt nivå. Det gir meg en fantastisk sjanse for hele tiden å lære noe nytt, sier hun.

____________________

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

Loredana Bessones profil

Det europeiske astronautsenteret (ESA, på engelsk)

Romuhell og romulykker (artikkel på Wikipedia)