Depresjon forverrer spillegalskap

Trangen til å spille forverres av depresjon, påviser danske forskere fra Aarhus universitet. De mener at man ikke bør behandle spillegalskap som en isolert lidelse.

Publisert

I dag blir spillegalskap definert som en impulskontrolforstyrrelse, akkurat som trangen til å sette fyr på ting, pyromani, og trangen til å stjele, kleptomani.

Men det er feil, mener forskere fra Center for Funktionell Integrativ Neurovidenskab ved Aarhus universitet.

Enarmet banditt

De har påvist en sammenheng mellom depresjon og spillegalskapssymptomer i en ny undersøkelse som nettopp er offentliggjort i det amerikanske tidsskriftet Behavioural Pharmacology.

Forskerne gjennomførte et forsøk hvor 20 personer med spillegalskap fylte ut spørreskjemaer som ble brukt til å avgjøre hvor mange spillegalskaps- og depresjonssymptomer de hadde.

Deretter skulle forsøkspersonene spille ved en enarmet banditt, mens atferden deres ble notert. Da de var ferdige, fylte ut de enda et spørreskjema, for å avgjøre graden av trang til å spille.

Depresjonssymptomer avgjørende

Det viste seg at det var en sammenheng mellom hvor mange spillegalskapssymptomer spillerne hadde, og hvor raskt de spilte.

Men spillegalskapssymptomene kunne ikke fortelle noe om hvor lenge spillerne ville fortsette, eller hvor stor trang til å spille de hadde.

Det var depresjonssymptomene som bestemte hvor lenge man spilte og hvor stor trang til å fortsette man opplevde. Og det er overraskende resultater, forteller førsteforfatter for publikasjonen, forskningsassistent Kristine Rømer Thomsen fra Aarhus universitet.

Feil utgangspunkt

– Det er interessant fordi de depressive symptomene faktisk var bedre enn spillegalskapssymptomene til å forutsi atferdsmål som hører til spillegalskap.

- Det forteller noe om at det ikke alltid gir mening å se på spillegalskap som en isolert lidelse eller sykdom – både når vi forsker på det og når vi behandler pasientene, sier hun.

Thomsen, som er utdannet psykolog, mener at man i dag ofte har et feil utgangspunkt når man behandler spillegalskap:

– Hvis det eneste vi fokuserer på er å hjelpe pasienten med spillegalskapssymptomene, så kan det også være at vi kan hjelpe ham eller henne med det.

- Men hvis symptomene på spillegalskap faktisk er en konsekvens av en underliggende depresjon, så får vi ikke fatt i roten av problemet.

Spillegalskap er en form for avhengighet

Tidligere undersøkelser har vist at spillegalskap og depresjon ofte går hånd i hånd, ettersom omkring halvparten av alle spillegale lider av depresjon.

Man diskuterer hva som kommer først – om mennesker blir deprimerte fordi de ikke kan styre spillelysten, eller om de spiller for flykte fra depresjonen.

Sett i dette lyset er undersøkelsen fra Aarhus universitet et argument for at depresjonen i hvert fall har innflytelse på omfanget av spillegalskapen.

– Jeg tror faktisk at en stor del av de som er rammet av spillegalskap bruker spillet som en form for selvmedisinering – en måte å slippe vekk fra depresjonen.

- Det er svært midlertidig flukt, og den gir jo bare enda større problemer, forteller Thomsen.

Impulskontroll

I dag pleier man å klassifisere spillegalskap som en impulskontrollforstyrrelse, sammen med pyromani og kleptomani.

Men Thomsen mener at spillegalskap burde klassifiseres som en avhengighetsforstyrrelse, sammen med avhengighet av narkotika og alkohol.

– Jeg oppfatter spillegalskap som en form for avhengighetsforstyrrelse – på linje med problemer med alkohol eller stoff.

En tre år gammel undersøkelse fra Socialforskningsinstituttet viste at cirka 5 200 dansker led av spillegalskap. Men ifølge Senter for Spillegalskap er nesten 100 000 dansker i risikogruppen i dag.

 

 

Referanse og lenker

Severity of gambling is associated with severity of depressive symptoms in pathological gamblers. Behavioural Pharmacology. doi: 10.1097/FBP. 0b013e3283305e7a

Profil for Kristine Rømer Thomsen

 

 

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.