Gjeesp! Kjeder du deg akkurat nå, så hold ut. Det går nemlig over av seg selv hvis du ellers er mentalt sunn og frisk, ifølge Einar Baldvin Baldursson ved Aalborg universitet førsteamanuensis i psykologi.

Baldursson har blant annet forsket på konsekvensene av å kjede seg i en jobb med svært lite frihet, og er dermed rett mann til å svare på følgende leserspørsmål:

– Er kjedsomhet noe som kan beskrives og forklares, eller er det bare en emosjonell tilstand man kan komme i, som forelskelse, eller når man blir sur? Og kan man kjede seg i hjel?

– Så, hva skjer egentlig når vi kjeder oss?

– Det finnes to skoler på området. Den klassiske skolen sier at kjedsomhet oppstår når man er understimulert. Altså når man ikke blir aktivert i tilstrekkelig grad.

– Den nyere definisjonen sier at kjedsomhet er en form for innoverrettethet. Altså at du retter deg innover uten å ha noe formål med det, sier forskeren.

Han mener man kan betegne kjedsomhet som en emosjon, det vil si en følelse på linje med forelskelse eller sinne.

Ifølge forskeren kan man merke kjedsomhet rent fysisk, akkurat som med andre følelser, og man er ikke i tvil om at man kjeder seg når man gjør det.

Når man føler noe, så er man på nippet til å foreta en handling i en bestemt retning, men man vet enda ikke hva denne handlingen konkret skal være. Det er det som kjennetegner en følelse.

– Kjedsomhet kommer til deg i en situasjon hvor det som har drevet deg er fullbrakt, og hvor du samtidig har vært stimulert i lengre tid, og hjernen trenger å fordøye inntrykk, erfaringer og opplysninger, sier Baldursson.

– Moren min sa at det var sunt å kjede seg. Er det riktig?

– Ja, det hadde moren din rett i, sier forskeren og ler.

– For barn er det særlig sunt fordi det fremmer deler av modningsprosessene i hjernen.

Kjedsomhet er faktisk også sunt for voksne. Det gjelder særlig i dag, hvor vi blir bombardert med opplysninger hele tiden, og hvor mange jobber krever at vi utvikler oss hele tiden og ikke bare handler på bakgrunn av rutinen.

Kjedsomheten er dermed en kjærkommen pause for hjernen til å lagre og bearbeide alt det som er blitt puttet inn i den i løpet av dagen.

Men noen mennesker kan ikke få nok nye inntrykk, selv om de har vært på hugget hele dagen.

– Det er ingen tvil om at varig stress skaper en tilstand av hektiskhet, og man frykter passivitet og kjedsomhet.

– Det er antagelig et uttrykk for et svært grunnleggende psykologisk trekk, nemlig at kroppen ved stress føler at det er en trussel i nærheten, og at du derfor har et behov for å være i bevegelse og søke påvirkninger, sier psykologiforskeren.

– Kan man kjede i hjel seg?

– Det har vært diskutert en stund. Det henger sammen med en sinnstilstand man kaller objektiv selvbevissthet, hvor vi ser svært nøkternt, men også lettere negativt, på oss selv, sier Baldursson.

Normalt har kjedsomheten vår en innebygget tidsbegrensning. Det går opp til to til tre timer, og så holder vi ikke ut lengre. Deretter blir følelsen avløst av mental friskhet – en form for lykkefølelse, sier psykologen.

Noen mennesker opplever imidlertid at denne tidsbegrensningen ikke fungerer. De kjeder seg fortsatt, tenker negative tanker og kan ikke bryte ut av det.

Sinnstilstanden kan vare flere dager og over tid kan det resultere i en depresjon, som i verste tilfelle kan ende med at man tar livet av seg. Kjedsomheten kan dermed være en del av de følelsene som til syvende og sist leder til et dødsfall, sier forskeren.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Einar Baldvin Baldursson