Spør en forsker: Hva er déjà vu?

SPØR EN FORSKER: Funksjonsfeil i hukommelsen eller erindringer fra et tidligere liv? Hva er déjà vu?

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Den delte erindringen – innenfor og utenfor hippocampus

Flere forsøk støtter idéen om at vi har en todelt hukommelse, hvor den bevisste, episodiske hukommelsen er knyttet til hippocampus, mens den mer ubevisste følelsen av gjenkjennelse sitter i vår rhinale corteks utenfor hippocampus.

Forskere har for eksempel undersøkt pasienter med hjerneskader i hippocampus, som hadde mistet evnen til å huske personer og situasjoner. Likevel opplevde de fremdeles en følelse av gjenkjennelse hvis de ble presentert for noen de kjente.

– Man kan faktisk greie seg rimelig godt uten egentlig episodisk hukommelse, sier Anders Gade.

Forskere har også utført forsøk med epileptiske pasienter som er kjent for å få déjà vu i forbindelse med anfall. Når man stimulerte de parahippocampale områdene med elektrisitet, så utløste det ofte følelsen av déjà vu.
 

Déjà vu i historien

Ordet déjà vu kommer fra fransk, der det betyr «allerede sett».

Begrepet stammer fra 1800-tallet, da Émile Boirac skrev om fenomenet i boken «L’Avenir des sciences psychiques» – De psykiske vitenskapenes framtid.

Senere var Sigmund Freud en av de mange som interesserte seg for fenomenet. Han mente at déjà vu oppsto når virkeligheten minnet om ens undertrykkede lyster og fantasier.

I dag er de flest forskerne enige om at det er snakk om en slags funksjonsfeil i hukommelsen, som henger sammen med hvordan vi lagrer og gjenkaller inntrykkene våre.

 

– Dette har jeg opplevd før!

Følelsen kommer helt ut av det blå og kan være ganske sterk. Men et øyeblikk senere forsvinner den igjen, og man må innrømme overfor seg selv at man aldri kan ha vært i nettopp den situasjonen før.

Fenomenet kalles déjà vu. Hvordan oppstår det?

Noen mener at det er snakk om mystiske erindringer fra et tidligere liv, andre mener at vi husker profetiske drømmer vi har hatt tidligere.

For å få et mer vitenskapelig forslag har vi sendt spørsmålet videre til førsteamanuensis i psykologi Anders Gade og hjerneforsker Thomas Zoëga Ramsøy.

To slags hukommelse

– Man må først og fremst forstå at det finnes to former for hukommelse, forklarer Gade, som forsker i nevropsykologi ved Københavns Universitet.

For det første har man det som kan kalles «ekte erindring». Det er den man aktiverer når man henter noe fram fra sin episodiske hukommelse. Hvis man for eksempel husker hva man gjorde i går, eller husker julaften 1998.

– Det er den formen for erindring som vi er bevisste om. Den sitter i hjerneområdet hippocampus, som er kjent for å spille en viktig rolle i hukommelsen vår, forklarer Gade.

Men når vi gjenkjenner en person eller en situasjon, så aktiveres også en mer ubevisst gjenkjenning, forklarer han. Det er ikke snakk om at vi husker noe bevisst, mer en følelse av å kjenne en person eller et sted.

Hjerneskanninger og annen forskning tyder på at den formen for hukommelse sitter utenfor hippocampus i den rhinale cortex.

Hukommelsen er full av feil

– Det virker sannsynlig at déjà vu kan oppstå som et helt normalt fenomen, når vi husker noe som er lagret i vår ubevisste hukommelse, uten å være lagret i vår bevisste «ekte erindring», forklarer Gade.

Men hvordan oppstår følelsen ut av det blå?

Hjerneforsker Thomas Ramsøy fra Copenhagen Business School minner om at hukommelsen er full av feil, bruddstykker og feilinformasjon. De fleste har for eksempel opplevd å ikke kunne komme på navnet på en person vi står overfor, selv om vi vet at vi kjenner ham eller henne.

– Déjà vu er en illusjon på linje med visuelle illusjoner. Hjernen kan lures. Den arbeider ut fra bruddstykker av informasjon og forsøker å gjette seg til resten, forklarer Ramsøy, som selv har forsket i hukommelsessystemet.

– Noen ganger slår denne prosessen feil, og vi opplever illusjoner, misforstår situasjoner, eller opplever déjà vu, forklarer han.

Mobiltelefonteorien

En konkret forklaring på hvordan misforståelsen i hukommelsen oppstår, kan kalles «delt persepsjon».

Idéen går ut på at vi i et ganske kort øyeblikk registrerer et sted eller en situasjon ubevisst, at det bare lagres i den ubevisste erindringen – som når vi for eksempel snakker i telefonen mens vi kjører bil, og bare ubevisst registrerer omgivelsene.

Når vi så bevisst registrerer situasjonen – kanskje bare få millisekunder senere – så vekker det en følelse av gjenkjennelse fordi inntrykket allerede er lagret et sted i hjernen.

Ubevisste glimt fører til déjà vu

Den teorien ble i fjor testet av de to amerikanske psykologene Alan Brown og Elizabeth Marsh.

De presenterte 24 forsøkspersoner for en rekke forskjellige symboler: Halvparten av symbolene var vanlige og velkjente symboler, den andre halvparten hadde forskerne selv funnet opp.

Et halvt sekund før symbolet ble vist, satte forskerne inn et lynraskt glimt av samme symbol: bare 3/100 av et sekund – for kort til at forsøkspersonene kunne registrerte det bevisst. Likevel mente de fleste av forsøkspersonene plutselig at de gjenkjente det «falske» symbolet, uten å kunne forklare hvor de hadde sett det før.

Halvparten av deltakerne svarte at de hadde hatt en déjà vu-opplevelse under forsøket.

Fremdeles en gåte

Fenomenet har interessert forskerne i mer enn hundre år, og selv om vitenskapelige forsøk har lært oss mye, så er det fremdeles en gåte.

– Déjà vu er et merkelig fenomen. Man har vanskelig for å studere det vitenskapelig siden det er vanskelig å skape og gjenta situasjonen kunstig, forklarer Ramsøy.

Derfor finnes det fremdeles mange ubesvarte spørsmål. Finnes det for eksempel forskjellige typer déjà vu, og hvorfor har noen mennesker déjà vu hele tiden?

 _____________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Referanse og lenker

Les Thomas Zoëga Ramsøys blogg

Se Anders Gades hjemmeside

Les Elizabeth Marsh og Alan Browns artikkel: Creating Illusions of Past Encounter through Brief Exposure (pdf)