Mange av oss har nok vært i en situasjon hvor vi selv eller noen vi kjenner plutselig bryter ut i latter på det mest upassende tidspunkt. Og selv om det bare er et bredt smil i morfars begravelse, kan en slik atferd raskt føre til problemer.

Men hvorfor skjer dette? Det har en av videnskab.dks lesere, Lisbeth Krøyer Julius, spurt om. Hun forklarer at hun opplevde det selv som barn, og at det samme nå gjelder hennes sønn.

Vi har spurt Jill Byrnit, som er psykolog, atferdsforsker og primatolog. Hun kan forklare at smilet egentlig er en instinktiv reaksjon med mange betydninger, blant annet frykt og nervøsitet.

En fryktgrimase i apenes verden

– Smilet er fra naturens side en fryktgrimase som signaliserer underkastelse, sier Byrnit.

Ser man på sjimpansen, tydeliggjøres den instinktive atferden.

– Sjimpanser vil, som de fleste andre flokkdyr, gjerne unngå konflikter. De bruker smilet som en lettere underkastelse, iblant under en konflikt, men særlig når det er opptakt til konflikt, forteller hun.

Virker avvæpnende

Smilet er altså et uttrykk for frykt, men også anerkjennelse og underkastelse. Det er ofte nok til å hindre kamp.

Når vi mennesker smiler, kan det også være uttrykk for instinktiv atferd som vi kjenner fra andre flokkdyr, slik som sjimpansen.

Vi bruker instinktivt smilet til å signalisere underdanighet, særlig i situasjoner hvor vi blir redde eller føler oss truet. Da virker smilet avvæpnende og kan hindre en eventuell konflikt.

Samtidig har vi videreutviklet smilet, forklarer forskeren. Dermed har det blitt mer komplisert og betyr ikke bare underkastelse.

Styrker samholdet

Mennesker i en overlegen posisjon smiler også, noe som er et uttrykk for hvor mye smilet har endret seg.

– Mennesket er jo skrøpelig som art, og vi trenger hverandre. Smilet styrker samholdet og er i dag blitt forfinet til et verktøy som smører det sosiale samspillet, forteller Byrnit.

Det er ikke alle som strever med ufrivillige smil i uheldige situasjoner.

– Reaksjonen kommer ofte av lav selvtillit, forteller Byrnit.

– Folk som smiler overdrevet, er ofte nervøse og usikre. Denne atferden går dessuten ofte i arv.

Det er særlig barn som har problemer med å holde igjen smilet.

– Barn har mindre filter og reagerer mer instinktivt, forklarer Byrnit.

Alvor gjør oss nervøse og usikre

Det er ikke bare nervøsitet og frykt som kan føre til en upassende latter. Midt i det dypeste alvor kan vi også ha en hang til å komme med en usikker latter.

Når ting plutselig blir alvorlig, blir vi ofte mer usikre. Alvoret kan, ubevisst, virke som en personlig trussel som rammer egen selvtillit.

Nervøsitet oppstår blant annet når du står overfor noe du ikke føler du mestrer. Da overtar de dyriske instinktene inn, og man underkaster seg gjennom smilet.

– Man kommer i kontakt med dyret i seg selv, småler Byrnit.

Øv deg, og hold ut!

Når alt kommer til alt, kan man ikke gjøre så mye med dette. Jill Byrnit har likevel et forslag til hvordan man kan dempe atferden.

– Man kan ikke forebygge det, men man kan øve seg på å kunne tåle det. Altså ved hele tiden å teste seg selv hvor lenge man kan holde ut, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.