Sosial usikkerhet er en infam greie. Når du møter noen du virkelig vil gjøre godt inntrykk på, vekkes engstelsen for at vedkommende skal oppfatte deg som en dust. Dette utløser igjen et formidabelt skred av dusteoppførsel:

Du føler fingrene fomle mens du hører besynderlige bemerkninger og brekende latter tyte ut av munnen på deg. Ingen i verden kan vel like en slik framtoning. For å forberede deg på avvisningen du er sikker på vil komme, forsøker du å framstå som litt uinteressert og overlegen.

Katastrofen er et faktum. Støtt av den kjølige holdningen din gir personen deg en kald skulder tilbake, og dermed har du altså fått en fin bekreftelse på hvor idiot du er.

Men nå mener kanadiske forskere at den onde sirkelen kan brytes. Det ser nemlig ut til at litt øvelse i selvbekreftelse kan gjøre neste møte langt lettere.

Rangerte egne kvaliteter

Det er forskere fra University of Victoria og University of Waterloo som har undersøkt saken.

De lot 117 forsøkspersoner svare på spørreskjemaer som målte hvor sikker de følte seg på venner, familie og partnere de enten hadde eller var interessert i.

Deltagerne vurderte hvor enige de var i påstander som ”vennene mine anser meg som svært viktig i livene sine” eller ”jeg har kvaliteter som mange mennesker ønsker hos en romantisk partner”. Dermed fikk forskerne et inntrykk av hvor sikre prøveklutene var i sine sosiale relasjoner.

I tillegg ble deltagerne bedt om å rangere 11 ulike menneskelige kvaliteter, som kreativitet og intellekt, etter hvilke de syntes de selv hadde mest av. Så ble personene delt i to grupper, som fikk to ulike oppgaver, ifølge ei pressemelding fra Association for Psychological Science.

Selvbekreftelse

Den ene gruppa fikk beskjed om å skrive et selvbekreftelsesessay. Her skulle de forklare hvorfor deres toppegenskaper var viktige for dem, hvordan disse personlighetstrekkene virket inn på livet deres og hvorfor de var en viktig del av identiteten.

Den andre gruppa skulle skrive om den niende kvaliteten på lista, og hvorfor den kunne være viktig for en annen person.

Etterpå ble hele gjengen sluppet tilbake til livene sine. Ville den lille øvelsen i selvbekreftelse for den første gruppa ha noe å si for livsførselen i de neste ukene?

Var sikrere

I løpet av de neste to månedene kom deltagerne inn til to undersøkelser. Her målte forskerne igjen den sosiale sikkerheten overfor venner, familie og partnere. Forsøkspersonene snakket også med en forsker som vurderte oppførselen deres.

Resultatene viste fascinerende nok at usikre deltagere som hadde skrevet en selvbekreftelsestekst ble sikrere i løpet av de to månedene som fulgte. De var også mer avslappede og positive i samtalen med forskeren.

Hva hadde skjedd med dem?

God sirkel

Dany Anthony Stinson fra University of Victoria tipper det kan forholde seg omtrent slik:

- Du gjør denne selvbekreftelsesoppgaven, og så går du ut døra og smiler til en fremmed og den fremmede smiler tilbake, sier han.

Hjemme klarer du for en gangs skyld å ikke ta partnerens dårlige humør personlig, men kommer i stedet med noen trøstende ord. I neste sving får du en oppmuntring tilbake.

- Det er en gjentagende prosess: Jeg føler meg bedre, jeg oppfører meg bedre, jeg oppdager at andre oppfører seg bedre mot meg, jeg føler meg bedre, utdyper Stinson.

Han mener rett og slett at denne forskninga er det viktigste han noensinne har gjort.

Referanse:

Danu Anthony Stinson, Christine Logel, Steven Shepherd, Mark P. Zanna, Rewriting the Self-Fulfilling Prophecy of Social Rejection, Self-Affirmation Improves Relational Security and Social Behavior up to 2 Months Later, Psychological Science, 3. august 2011.