Hvorfor synes noen å ha en grenseløs tro på at de glitrer i alt de gjør, der andre sliter med selvtvil? En sosial mekanisme gir gullholdningen gevinst, ifølge en studie.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å vise deg selvsikker kan bli ditt surfebrett i livet. (Foto: Colourbox)
Den ukuelige selvtilliten i jobb, fysiske utfordringer og det sosiale liv som disse menneskene har, speiler ikke nødvendigvis virkeligheten.
Med fare for å sitere Janteloven; det er altså ikke sikkert at de egentlig er bedre enn deg på livets arenaer, selv om de har stor tro på at nettopp dette er tilfelle.
94 prosent av høyt utdannede forelesere på amerikanske colleger mener de gjør en bedre jobb enn gjennomsnittet.
Dette eksempelet er bare ett av mange, ifølge forskerne ved Berkeley's Haas School of Business som har undersøkt hva som driver denne velsignede selvtroen. Den har nemlig ikke bare positive følger, men kan også føre til dårlige avgjørelser og handlinger.
Fordelaktig egenskap
Det er ikke nødvendigvis en bevisst strategi å mene at man selv er bedre enn de fleste til det meste til tross for at objektive mål tyder på at man ikke er det. Den sosiale mekanismen som en slik innstilling holdningen utløser, kan likevel gi store fordeler.
Det mener forskerne å kunne si etter å ha gjennomført seks ulike eksperimenter, blant annet med studenter.
Gullholdningen gjør rett og slett at menneskene rundt deg plasserer deg høyere på den sosiale rangstigen. Dette innebærer at mer respekt, innflytelse og oppmerksomhet.
Disse godene er nok til at den såkalte overdrevne gode selvtilliten blir en egenskap som får fotfeste - at så mange blant oss mennesker kan bruse lykkelig med fjærene selv om pryden ikke nødvendigvis er så vakker dersom man ser nærmere på den, ifølge forskerne.
Hvis du nå har dannet deg et bilde av høyselvillit-menneskene som brautende og usympatiske sleskinger, må du imidlertid omstille deg.
Ifølge Berkeley-forskernes forsøk, var de nemlig ikke kjent blant sine medstudenter for å ha for høye selvtillit - tvert i mot var de blant de aller best likte.
Det kan lønne seg å utvise selvtillit, men forskerne advarer arbeidsgivere om å tillegge det for mye vekt i ansettelser. (Foto: Colourbox)
- De med overdreven selvtillit ga ikke inntrykk av å være narsissistiske, sier en av forskerne, Cameron Anderson i en pressemelding fra universitetet.
En av studiene, der forskerne hadde plassert videokameraer i studentenes laboratorium, avdekket spesielle trekk ved atferden til studenter med mer selvtillit enn evnene deres skulle tilsi.
De snakket mer enn de andre i gruppa, snakket i et mer selvsikkert tonefall, tilførte gruppa flere svar og mer informasjon, og opptrådte oftere roligere og mer overbevisende en de andre med mindre selvtillit.
- De var ikke ufordragelige og sa ikke: Jeg er skikkelig god til dette. Oppførselen deres var mye mer diskré. De ganske enkelt deltok og virket komfortable med oppgavene, selv om de ikke var noe mer kompetente enn de andre.
Testet selvtilliten
Annonse
Så hva er galt med å ha tro på seg selv og være en aktiv bidragsyter i en gruppe, lurer du kanskje på. Forskerne trekker fram et problem som kom fram i et annet av eksperimentene de gjorde.
De tolker funnene dithen at personene som mente å vite mest, ikke alltid hadde de riktige svarene.
I eksperimentet ville forskerne prøve å skille ut personene med overdreven selvtillit. De satt sammen en liste med navn på historiske hendelser, personer, bøker og dikt, som Maximilien Robespierre, Pygmalion og Wounded Knee.
Så ba de rundt 250 studenter om å krysse av ved navnene de hadde hørt om. Fellen var at forskerne hadde lagt inn noen falske navn, som Queen Shaddock, Galileo Lovano og Windmere Wild, uten å opplyse forsøkspersonene om dette.
Forskerne definerte de som krysset av ved flest oppdiktede navn, som de med ubegrunnet stor tro på egen kunnskap. Ved semesterslutt var det også disse personene som hadde høyest sosial status, ifølge funnene.
Advarer arbeidsgivere
Anderson og de andre forskerne bak studien mener funnene fra de seks eksperimentene gir grunn til å oppfordre arbeidsgivere om å ta overbevisende selvtillit hos arbeidssøker med en klype salt.
For det hender ikke sjelden at mennesker som gir inntrykk av å besitte større evner enn de har danker ut minst like godt kvalifiserte personer på arbeidsmarkedet og i organisasjoner, mener de.
- I organisasjoner blir folk ofte overbevist av andre menneskers selvtillit, selv om denne selvtilliten ikke kan rettferdiggjøres. Det å vise seg selvsikkert blir tillagt overdreven vekt, sier Anderson.
Om det å ha selvtillit i seg selv kan være en fordel i organisasjoner og i arbeidslivet, og gjøre at man oppnår mål og tilfører kvalitet til en gruppe ved å gi av seg selv og å skape trygghet, er et aspekt som forskerne ikke nevner i pressemeldingen.
Her trekker de istedet frem mer objektivt målte meritter som en viktig indikasjon på evner og kvalitet.
Kilder:
Annonse
C. Anderson et. al. A Status-Enchancement Account of Overconfidence. Journal of Personality and Social Psychology. Ikke publisert.
