Fotball for folk flest
Hvem er det som går på fotballkamp, og hvorfor gjør de det? En psykologiforsker har gått Rosenborgs tilskuere litt nøyere etter i sømmene: Kvinnene sitter gjerne på tribunen, og lagets mest ihuga tilhengere er de med lavest utdanning.
Ved to av Rosenborgs hjemmekamper på Lerkendal i fjor - mot Odd og VIF - ble det delt ut spørreskjemaer av stipendiat Ingar Mehus fra Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.
Resultatet er rapporten Idrettens tilskuere; et samarbeid mellom Rosenborg ballklubb og instituttet ved NTNU.
Datamaterialet er utformet med tanke på markedsavdelingen i RBK, og sier en del om hvem som er mest villige til å bruke tid og penger på underholdningsfotballen.
Utløp for følelser
Jakten på spenning og underholdning er to av de viktigste grunnene til å innfinne seg på en fotballkamp, skal vi tro denne rapporten og forskjellige andre forskningsresultater.
- Som følge av sterk sosial kontroll og selvkontroll over følelser, har vi fått et samfunn der det ikke lenger er lov å vise sterke følelser. Idretten er en av de få arenaer der det er lov å skape spenning for spenningens skyld, for så å slippe løs følelser under kontrollerte forhold. I et slikt perspektiv blir underholdningsidretten en arena for kontrollert frigjøring av følelser, skriver Ingar Mehus i rapporten.
Dette synes også å være den viktigste motivasjonen for de fleste på tribunen, enten de er kvinner eller menn.
Over 30 prosent kvinner
Ikke så veldig overraskende er det flest menn på fotballkamp. Menn er i overtall i alle aldersgrupper, men - kanskje litt mer overraskende, ligger faktisk andelen kvinner mellom 31 og 37 prosent for alle aldersgrupper.
Nesten halvparten av tilskuerne er mellom 15 og 30 år. Over 60 prosent av tilskuerne har ikke mer enn ett år med høyere utdanning, og denne gruppen blir relativt større jo eldre tilskuerne blir. Bare 15 prosent av det totale utvalget har fire år eller mer med høyere utdanning.
En viktig faktor ved det å gå på fotballkamp er identifikasjonen med utøvere og lag. De tilskuerne som identifiser seg sterkest med spillerne og laget, og engasjerer seg mest følelsesmessig, er de som er mest villige til å investere tid og penger på å følge laget, selv når resultatene er dårlige.
For eksempel står denne gruppen for en stor del av kjøpet av sesongbilletter.
Høy identifikasjon og lite utdanning
Forskningsresultatene viser at denne gruppen for det meste består av mennesker med lite utdanning.
Bare en liten del av tilskuerne med høy utdanning identifiserer seg i høy grad med laget, mens nærmere halvparten av tilskuerne uten utdanning utover grunnskole eller videregående havner i denne gruppa.
Bare 11 prosent av tilskuerne med fire år eller mer høyere utdanning har en høy identifisering med laget eller spillerne. Alder og kjønn hadde ikke noe å si for hvor sterkt tilskuerne identifiserte seg med de på banen, i følge rapporten.
Kvinner vektlegger sosiale faktorer
Motivasjonen for å gå på fotballkamp er litt forskjellig for kvinner og menn. Kvinnene mener de to viktigste faktorene er spenning og underholdning. De tre neste motivene er å være sammen med venner, koble av fra hverdagen og føle fellesskap.
Mennene oppgir at den viktigste motivasjonen er interessen for fotball. Deretter kommer spenning og underholdning, og til sist det å holde med favorittlaget og koble av fra hverdagen.
- Kvinner finner spenning og underholdning på Lerkendal selv om de ikke er interessert i fotball. Sammenlignet med mennene kan det virke som opplevelsen handler mer om det sosiale, ettersom det er viktigere for kvinnene å være sammen med venner og føle felleskap, skriver Mehus.
Vanlige folk
Han mener at når Rosenborg samler 20 000 tilskuere på en kamp, er det for det meste vanlige folk, som ikke er spesielt interessert i fotball. Han mener også at det er en myte at fotballarenaen er bare mannens domene.
Ved hjelp av noen studenter fikk Mehus samlet inn rundt 550 spørreskjemaer på de to kampene. Respondentene utgjorde rundt to prosent av det totale tilskuertallet.