Hvorfor dropper studenter ut?

Skal du være tålmodig eller risikovillig for å gjøre det bra på universitetet? En ny undersøkelse skal kaste lys over hvilke personlige egenskaper som gir suksess.

Det kan være mange grunner til at en student dropper ut av universitetet. Kanskje er studiet for vanskelig, eller kanskje var drømmen om å bli lege eller ingeniør likevel ikke den riktige. (Foto: Colourbox)
Det kan være mange grunner til at en student dropper ut av universitetet. Kanskje er studiet for vanskelig, eller kanskje var drømmen om å bli lege eller ingeniør likevel ikke den riktige. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Blant studenter på bachelorutdanningene i Danmark var det i 2009 ett frafall på 29 prosent (etter utdannelsens normerte tid pluss ett år).

Hvis man ser bort fra de som går over på et annet studie, er frafallsprosenten på 11 prosent (målt 4 år etter studiestart).

Det kan være mange gode grunner til at en student dropper ut av universitetet. Kanskje er studiet for vanskelig, kanskje blir studenten syk, eller kanskje var drømmen om å bli lege eller ingeniør likevel ikke den riktige.

Men selv når man tar høyde for en rekke av disse årsakene, er det fremdeles litt av et mysterium hvorfor så mange studenter dropper ut av universitetet, forteller Alexander Karl Koch, som er førsteamanuensis ved Institut for Økonomi på Aarhus universitet i Danmark.

– For økonomer har det lenge vært en gåte hvorfor vi ser at så mange unge ikke får noen utdannelse. En utdannelse er en virkelig god investering i fremtiden, men likevel velger en relativt stor gruppe unge å avslutte studiene, forteller Alexander Karl Koch.

I en ny undersøkelse vil han, i samarbeid med danske og tyske forskere, forsøke å kaste lys over årsakene. Forskerne vil blant annet undersøke om personlige egenskaper som tålmodighet, risikovillighet og selvkontroll har betydning.

«Hvor tålmodig er du?»

Men hvordan undersøker man hvilke evner som gir suksess? I den ene delen av prosjektet vil forskerne gi omfattende spørreskjemaer til studenter på bachelorutdanningene på Aarhus universitet.

– De minner om spørreskjemaene som psykologer bruker til å måle en persons selvkontroll. Her skal man svare på spørsmål som for eksempel «hvor tålmodig er du?», forklarer Koch.

Resultatet vil bli sammenlignet med studentenes karakterer og om de fullfører studiet.

– Noen av disse opplysningene er selvfølgelig svært følsomme og private. Derfor er en av utfordringen å sikre deltakerne anonymitet, forklarer Koch.

Inspirasjon fra marshmallows

Forskerne vil også teste studentenes personlighet i en rekke eksperimenter. Koch forklarer at forskerne blant annet har hentet inspirasjon fra et berømt britisk forsøk.

Det ble første gang utført i 1972 av forskeren Walter Mischel fra Stanford University. Mischel lot barn sitte ved et bord med en marshmallow foran seg. Barna fikk valget mellom å spise den eller å vente 15 minutter og få to stykker.

– Det er et nokså høyt utbytte – fordobling etter 15 minutter. Men likevel var det bare omkring en tredjedel av barna som klarte å vente. Senere undersøkte forskerne hvordan disse barna klarte seg på videregående skole. De fant ut at de tålmodige barna klarte seg bedre, forteller Koch. – Dette vil vi se nærmere på for studenter.

Tenker de kortsiktig?

Denne gangen er det imidlertid ikke marshmallows det står om. Men studentene må velge mellom en attraktiv belønning med det samme eller en større belønning man må vente på, forteller Koch.

– Det kan for eksempel være 10 kroner nå eller 15 om en måned. Det må selvfølgelig være nok penger til at studentene tar et reellt valg, sier Koch.

Resultatene kan sammenlignes med hvem av studenten som dropper ut.

– Det kan selvfølgelig være mange grunner til at en student dropper ut. Men en av teoriene våre er at det spiller en rolle om man tenker kortsiktig eller langsiktig, sier Koch.

Høyere lønn med utdannelse

Han mener at en utdannelse nettopp er en langsiktig investering i fremtiden.

– Som ung kan man velge om man vil tjene penger med det samme, eller ta en utdannelse og tjene mer i fremtiden. Man kan si at det er som å spare opp penger – men utbyttet er langt større enn de rentene man får i banken, sier Koch.

Han henviser til en rapport fra den økonomiske organisasjonen OECD, som viser at en person med en universitetsutdannelse fikk 29 prosent mer i lønn enn en person med bare videregående. I et land som USA er fortjenesten enda større – her fikk man 72 prosent mer, forteller Koch.

– Men utdannelsen er selvfølgelig fremdeles forbundet med en viss usikkerhet. Man er aldri garantert en bestemt lønn. Så hvis du ikke liker risiko, vil du kanskje ta det du kan tjene her og nå, sier Koch.

Venner gir motivasjon

Forskerne vil også undersøke studentenes studievaner.

– Det ser for eksempel ut til å spille en rolle om du har en kollokviegruppe. Det kan være med på å gi deg motivasjon. Man sammenligner seg typisk med de man kjenner og vil gjerne greie seg like godt som dem, sier Koch.

Prosjektet skal i første omgang følge studentene over tre år. Senere håper forskerne å kunne undersøke hvordan det går med deltakerne etter studiene.

– På den måten kan vi se om det for eksempel er en kobling mellom personlige egenskaper og sjanse for å finne en jobb, sier Koch.

Koch regner med at «flere hundre» unge skal svare på forskernes spørreskjemaer.

Referanse:

Alexander Karl Koch, Notatet «Frafald på universitetsuddannelserne» X (Universitets og Bygningsstyrelsen, 2011)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS