Hurtigsjekking
Rundt 50 kvinner og menn samles i et bestemt lokale. Hvert femte minutt får kvinnene besøk av en ny mann ved sitt bord.
Basert på de kjappe samtalene, oppgir deltagerne hvorvidt de ønsker å møte hverandre igjen eller ikke.
Begivenheten, heretter kalt hurtigsjekking, fant sted for første gang på en café i Beverly Hills i 1998, arrangert av den jødiske rabbineren Yaacov Deyo og hans studenter. Fenomenet har eksistert i Norge siden 2003, og hendelsene arrangeres av private aktører.
Speed-dating kan karakteriseres som en krysning mellom et jobbintervju, en blind-date og stolleken.
Dette er imidlertid mer enn bare en ny måte å sirkle inn sin utkårede på.
Begivenhetene kan også fungere som ypperlige laboratorier for forskere som ønsker å undersøke hvorfor vi velger partere som vi gjør.
Tysk hurtigsjekking
En internasjonal forskergruppe tok for seg en sesjon med hurtigsjekking i Tyskland. Formålet var å sammenligne det folk sa de var på utkikk etter hos en potensiell partner, med valgene de faktisk gjorde.
Resultatene og konklusjonene kan neppe karakteriseres som politisk korrekte.
I forkant av hurtigsjekkeseansen ble deltagerne bedt om å fylle ut et skjema hvor de vurderte seg selv og sin potensielle partner i forhold til en del egenskaper som anses som viktige sett med evolusjonsbriller.
Egenskapene var fysisk attraktivitet, nåværende finansiell status, fremtidig finansiell status, sosial status, sunnhet, ønske om barn og foreldrekvalitet.
Like barn leker best?
Både mennene og kvinnene oppga at de foretrakk partnere med egenskaper som lignet deres egne, noe som kanskje kunne understøtte en hypotese a-la like barn leker best.
De faktiske valgene forteller imidlertid en annen historie, rapporterer forskerne.
Mennene syntes å basere sine valg stort sett på kvinnenes utseende. De var også mye mindre kresne enn kvinnene, og ønsket gjennomsnittlig å se hver andre kvinne igjen.
Kvinnene, på sin side, ønsket bare å se hver tredje mann igjen. De var også tiltrukket av materiell rikdom og sikkerhet, og satte standarden i forhold til hvor fysisk attraktive de oppfattet seg selv.
Forskerne mener derfor at både mennenes og kvinnenes valg var påvirket av kvinnenes utseende.
Ulike kognitive prosesser
Forskerne mener også at forskjellene tyder på at ulike kognitive prosesser ligger til grunn for kvinner og menns valg og preferanser i forhold til partner.
Tidligere studier har konkludert med at folks egne beskrivelser av partnerpreferanser ikke synes å reflektere evolusjonsteoriens forutsigelser om såkalte trade-offs.
Slike trade-offs går ut på at den styrende mekanismen er reproduktiv suksess. Menn vil derfor søke unge, fruktbare og trofaste kvinner, mens kvinner vil falle for menn som har høy status, mye ressurser (les: penger) og er villige til å forplikte seg.
Begge kjønn burde, ifølge disse teoriene, nærmest kjøpslå om de egenskapene de ønsker seg hos partnere, ved å tilby attraktive egenskaper som de selv har.
Foreldreinvestering
Resultatene som kom frem i analysen av hurtigsjekkingen, passer også med evolusjonsteorier om foreldreinvestering.
Vi tar på evolusjonsbrillene igjen: Ulikt menn, står kvinner overfor en avveining mellom partneres kvalitet representert gjennom utseendet, og hans villighet til å investere som far.
Dette kan være med på å forklare kvinnenes kresenhet, så vel som tendensen til å legge vekt på andre egenskaper ved siden av utseendet.
Misforhold
Svarene folk gir i ulike undersøkelser om partnerpreferanser, tegner imidlertid opp et mindre tydelig bilde enn valgene gjort under hurtigsjekkingen.
Egenskapene folk oppgir at de foretrekker, stemmer på den ene siden rimelig godt overens med evolusjonsteoriens forutsigelser.
Folk indikerer imidlertid ikke at de vil kjøpslå for eksempel kvinnelig utseende mot mannlig status.
De antyder heller at de ser etter noen med omtrent samme status og fysisk attraktivitet som dem selv.
Forskerne bak den nye undersøkelsen er opptatt av spørsmålet om hvorfor de teoretiske forutsigelsene om partnervalg og uttalte partnerpreferanser stemmer såpass dårlig overens.
Ord og handling
Som vi vet er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hva folk sier og hva de gjør.
Forskerne argumenterer med at resonnementene basert på evolusjonsteorien sier noe om hvilke egenskaper folk faktisk velger, ikke hva de sier de vil velge.
Det kan være mange årsaker til at vi uttrykker noe annet enn det vi viser i praksis, alt fra hva vi oppfatter som sosialt akseptable svar å gi, til en mulig mekanisme hvor vi er predisponert til å gi feil informasjon om partnerpreferanser - kanskje for å føre konkurrentene bak lyset.
Raske avgjørelser
Hovedfokus for undersøkelsen er nettopp misforholdet mellom det vi sier og det vi gjør. Når det gjelder partnerpreferanser vil det nok være risikabelt å generalisere for mye ut fra et så lite utvalg.
Studien diskuterer heller ikke hvorvidt det er mulig å generalisere fra folk som går på hurtigsjekking til den generelle befolkningen.
Det finnes for øvrig flere studier av hurtigsjekking som tyder på at vi bestemmer oss veldig raskt - i løpet av sekunder - når vi vurderer om en person har noe potensial som partner eller ikke.
Referanse:
Peter M. Todd, Lars Penke, Barbara Fasolo, and Alison P. Lenton; Different cognitive processes underlie human mate choices and mate preferences; PNAS, september 2007.