Hjelperne delte råd fra eget liv om hvordan de jobbet med sine psykiske problemer. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
Hjelperne delte råd fra eget liv om hvordan de jobbet med sine psykiske problemer. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)

Psykisk syke kan få hjelp av å snakke med en som har blitt frisk

Færre trengte akutthjelp etter støtte fra tidligere pasienter, viser ny studie.

Published

Med alvorlige psykiske problemer som schizofreni eller depresjon kan det å få hjelp av en som har opplevd det samme som deg være verdifullt. Det hinter en britisk studie om.

Færre trengte akutthjelp fra helsevesenet i året som fulgte etter å ha snakket med en likesinnet.

Studien gir likevel ikke svar på si om det var samtalene eller det at de brukte en arbeidsbok for å jobbe med problemene som hjalp mest.

Alvorlige problemer

Forskerne så nærmere på 441 personer med psykiske lidelser, blant annet personlighetsforstyrrelser, angst eller bipolar lidelse.

De hadde tidligere fått hjelp av seks psykiatriske kriseteam i England. Deltakerne utgjør en ganske lik pasientgruppe som disse enhetene vanligvis behandler. Hjelpen blir gjerne gitt hjemme hos pasienten.

Halvparten fikk samtaler en time i uka i ti uker med en som selv hadde blitt frisk fra en psykisk lidelse. Hjelperne skulle først og fremst lytte til pasienten og dele råd fra eget liv om hvordan de jobbet med problemene sine.

Deltakerne fikk også en bok med tips til hvordan de kunne hjelpe seg selv og der de kunne skrive ned planer for hvordan de kunne få det bedre. I samtaletimene ble de oppmuntret til å bruke boka.

Den andre tilfeldig utvalgte halvparten fikk bare boka i posten. Begge gruppene fulgte sitt vanlige behandlingsopplegg i tillegg.

Usikker årsak

29 prosent i samtalegruppa måtte få akutthjelp på ny i løpet av det første året, mot 38 prosent i gruppa som bare hadde boka å forholde seg til.

På landsbasis får flere enn halvparten slik hjelp igjen innen ett år. Det kan bety at også boka virker.

Forskerne kan ikke slå fast at det var støtten som førte til mindre akutthjelp. I likhet med de som står bak studien, påpeker de amerikanske forskerne Marcia Valenstein og Paul Pfeiffer i en kommentar at studien ikke gir svar på hva det er som virker.

Det kan være det å dele erfaringer med en likesinnet, men det kan like gjerne skyldes at de som fikk samtaler, også brukte boka mer aktivt enn gruppa som bare hadde boka å forholde seg til. Selv om begge grupper leste i den, var det deltakerne i samtalegruppa som i størst grad skrev ned strategier for å takle problemene på en litt bedre måte.

Eller kanskje er det noe helt annet. For eksempel kan deltakerne ha endret oppførselen sin på en måte som undersøkelsen ikke fanger opp.

Vil bekrefte resultatene

Det kan være lurt å vente på flere studier med samme resultat. Da forskerne oppsummerte annen forskning, fant de ikke studier som tyder på at støtte fra tidligere pasienter henger sammen med mindre akutthjelp. Men studiene er ikke laget på samme måte og flere var dessuten av lav kvalitet.

En god del av deltakerne i den nye studien sluttet underveis, noen fordi de ikke lenger ønsket å delta, andre fordi det hadde skjedd noe alvorlig med dem. Underveis var det 71 alvorlige hendelser, fra selvmord og selvmordsforsøk til akuttinnleggelser og et drapsforsøk. Det var flere slike hendelser i gruppa som ikke fikk samtaler. Ingen av hendelsene skal ha vært knyttet til studien.

Forskerne kartla også symptomer, hvor fornøyde deltakerne var med helsevesenet generelt, ensomhet, kontakt med familie og venner og evnen til å hjelpe seg selv. De fant få forskjeller mellom gruppene halvannet år seinere.

Referanser:

Sonia Johnson mfl: Peer-supported self-management for people discharged from a mental health crisis team: a randomised controlled trial. The Lancet, vol. 392, 4. august 2018. DOI: 10.1016/S0140-6736(18)31470-3.

Marcia Valenstein og Paul Pfeiffer: Peer-delivered self-management programmes in mental health. The Lancet, vol. 392, 4. august 2018. DOI: 10.1016/S0140-6736(18)31718-5.