Resultatene fra de siste åras forskning på fedmebehandling har vist nedslående resultater: De fleste behandlingstilbudene har hatt svært beskjeden effekt på vekta, om noen.

• Les mer: Derfor er det så vanskelig å holde vekta

Unntaket er fedmekirurgi. Flertallet av pasientene som får koblet ut deler av fordøyelsessystemet, går ned mye, og mange klarer å holde vekta nede etter operasjonen.

Men ikke alle. 20 til 30 prosent av pasientene legger på seg igjen et par år etter operasjonen. Noen få får tilbake alle kiloene fra før inngrepet.

Hva er det som gjør at behandlinga ikke virker likt for alle?

Mange faktorer spiller nok inn. Men én av dem kan være forstyrrede spisemønstre, som kan gjøre det svært vanskelig for pasienten å gjennomføre nødvendige endringer i livsstilen.

Så vil det da hjelpe å gi pasientene kognitiv adferdsterapi som tar sikte på å rette opp disse uheldige mønstrene før operasjonen?

Hege Gade ved Sykehuset i Vestfold har undersøkt nettopp dette i doktorgradsavhandlingen sin.

Demper vonde følelser

Tidligere undersøkelser har vist at opptil en firedel av pasientene som henvises til slankeoperasjon, har forstyrrede spisemønster, som ukontrollert, følelsesstyrt eller impulsstyrt spising.

Dette henger ofte sammen med faste personlighetstrekk, spesielt nevrotisisme, som gir økt tendens til depresjon, angstfølelse og sårbarhet for stress.  

Gade forklarer hvordan det kan arte seg:

– En dame sitter hos legen. Hun har lagt på seg seks kilo, og nå får hun kjeft. Hun føler skyld og skam og har det forferdelig, og går ut av legekontoret med kaldsvette og hjertebank.

– Etterpå går hun inn på nærmeste 7-eleven og kjøper pølser og sjokolade.

– Det regulerer nemlig ned negative følelser. Når du spiser energitett mat full av fett og sukker så får det hjernen til å skille ut dopamin. Det demper indre uro på en kortvarig måte.

Det blir en slags selvmedisinering, på samme måte som noen bruker alkohol til å dempe vonde følelser.

Men virkningen er snart forsvunnet. Og etterpå kommer angeren og selvbebreidelsen, som igjen kan utløse mer destruktiv adferd: Nå har jeg har sikkert spist 500 kalorier. Jeg har sprukket og kan like gjerne kjøpe en sjokolade til.

Nytt tankemønster

Tidligere forskning har vist at adferdsterapi kan hjelpe pasientene med å endre slike ødeleggende spisemønstre, selv om denne behandling alene ikke kan gjøre pasienten slankere, ifølge Gade.

– Da jobber vi med hendelsen, og prøver å finne ut hva som utløste de negative tankene og følelsene.

Så kan terapeuten hjelpe pasienten med å øve inn et nytt tankemønster, som ikke utløser mer skyld, skam og spising av energitett mat.

– Jeg pleier å si: Du har spist en troika, ikke drept noen. Du kan tenke at du skal spise en troika til, men at du kanskje skal vente til lørdag med å ta den.

Nå har Gade testet hvordan slik terapi påvirket rundt 100 pasienter som gikk igjennom fedmekirurgi.

Det ga først gode resultater, men virket likevel ikke helt som håpet.

Stor bedring i spisemønster

Undersøkelsen gikk ut på at én gruppe fikk adferdsterapi i ti uker i forkant av operasjonen. En annen gruppe med tilsvarende pasienter fikk vanlig oppfølging med fokus på livsstilsendring.

Det viste seg at terapien hadde stor innvirkning både på forstyrrede spisemønster og andre psykiske plager som angst og depresjon, som også oftere rammer mennesker med fedme.

Etter at de ti ukene var over, hadde de som fikk adferdsterapi normalisert sine spisemønster, forteller Gade.

– De hadde mindre ukontrollert spising, mindre impulsstyrt spising og hadde større evne til å begrense seg.

Men etter et år var forskjellen mellom de to gruppene borte. Begge gruppene hadde opplevd samme bedring av spisemønstre.

Det var en skuffelse, innrømmer Gade.

– Men det er likevel viktig å publisere disse funnene, sier hun, og påpeker også at det kan være mange grunner til de manglende forskjellene.

For tidlig terapi?

I det første året etter en slankeoperasjon opplever pasientene ofte bedring på mange områder. Vekta raser av og de føler mindre sult enn før. Først senere begynner noen å ta opp sine gamle, uheldige spisemønstre igjen.

Kanskje hadde adferdsterapien hatt større effekt om pasientene startet med den et halvt år etter operasjonen, i stedet for før?

En studie fra desember 2014 viste for eksempel at det ikke var spisemønstrene før operasjonen, men et halvt år etter, som best kunne spå hvor mye pasienten kom til å gå ned i vekt.

For lite diskutert metode

Gro Rugseth ved Norges Idrettshøgskole forsker også på fedme, men var ikke involvert i denne studien. Hun mener det er positivt at det forskes mer på bruken av kognitiv adferdsterapi i fedmebehandling.

– Denne typen adferdsterapi er malen for all fedmebehandling innen helsevesenet. Men den er for lite diskutert.

– Vi vet fra forskning på livsstilsbehandling at resultatene over tid er veldig nedslående. Det oppnås lite endring i vekt over tid. Og tendensen har vært at pasienten ofte tillegges ansvaret for at det ikke fungerer. Men her har forskerne prøvd å se på selve metoden. Det er bra med studien.

– Jeg mener resultatene relaterer seg til andre studier som heller ikke kan vise at kognitiv adferdsterapi har ønsket effekt over tid. Min konklusjon er at det er nødvendig å tenke alternative perspektiver.

Rugseth er en kjent kritiker av dagens behandlingstilbud til mennesker med fedme, både livsstilsbehandling – som har hatt dårlige resultater, og fedmekirurgi – et alvorlig inngrep som vi vet lite om langtidsvirkningene av.

Forskeren har tidligere tatt til orde for å teste helt nye former for behandling, som ikke dreier seg om veiing, måling og telling av kalorier.

Rugseth mener likevel at Gades forskning er viktig og at den gir mulighet til mer diskusjon rundt kognitiv adferdsterapi i fedmebehandling.

Viktig forhold mellom terapeut og pasient

Gade selv påpeker at studien hennes har enkelte svakheter. For eksempel at hun selv var terapeut for alle pasientene i undersøkelsen.

Det er en kjent sak at mye av effekten av kognitiv terapi kan forklares ut fra kvaliteten på forholdet mellom terapeuten og pasienten. Så hvor mye av resultatet skyldes Gade personlig og hvor mye skyldes teknikken?

– Det hadde vært en stor styrke dersom studien hadde hatt en ekstra gruppe som ble behandlet av en annen terapeut, sier hun.

– Vi burde også ha målt kvaliteten på forholdet mellom terapeut og pasient.

Men selv om det er spørsmål denne studien aldri vil kunne svare på, vil den likevel kunne gi mer innsikt i framtida.

Til neste år skal Gade i gang med 4-årsoppfølging av pasientene i undersøkelsen.

Kanskje finnes det da noen forskjeller mellom de to gruppene, som ikke vistes etter det første året.

Referanse:

H. Gade, O. Friborg, J. H. Rosenvinge, M. C. Småstuen & J. Hjelmesæth, The Impact of a Preoperative Cognitive Behavioural Therapy (CBT) on Dysfunctional Eating Behaviours, Affective Symptoms and Body Weight 1 Year after Bariatric Surgery: A Randomised Controlled Trial, Obesity Surgery, 2015, DOI 10.1007/s11695-015-1673-z.