Det kan i hvert fall se ut til at vi lar robotens tilbakemeldinger gå inn på oss, ifølge eksperimentet der deltakerne spilte spill med en robot.
Med en skjerm til fjes og øyne som blunker har den et halvveis menneskelig uttrykk. «Baxter» er omtrent like høy som en mann, 1,83 meter, og laget for å jobbe på fabrikk. Nå ble den programmert til å spille fire på rad.
Etterpå fortalte roboten deltakerne om den ville spille igjen en annen gang. Noen fikk ingen tilbakemeldinger.
Sinte på roboten
De som fikk avslag, fikk dårligere selvtillit rett etterpå sammenlignet med dem som fikk en positiv tilbakemelding eller ikke fikk høre noe om robotens «ønsker». Selv om de vet at en robot ikke har en egen mening om noe som helst.
Selvtilliten ble målt med spørsmål som «jeg føler at jeg har mange gode egenskaper» og «noen ganger synes jeg at jeg ikke er noe bra».
Noen ble også sinte etter avvisningen – så sinte at de ba roboten om å dra et visst sted.
Det hjalp imidlertid ikke på selvtilliten å få høre at roboten ville spille med deg igjen.
Annonse
Fortsatt positive til roboter
Det var ikke veldig store forskjeller i selvtillit mellom deltakerne, men nok til å være sikre i de statistiske analysene.
Forskerne vet selvsagt ikke om dette kan skje i virkeligheten og hvor lenge den reduserte selvtilliten i så fall varer. Det er likevel noe de som lager roboter bør tenke på, mener forskerne.
De advarer mot en potensiell mørk bakside av forholdet mellom mennesker og roboter, som de kaller sosiale surrogater. Når roboter skal holde ensomme med selskap, kan det være ekstra skadelig om den i stedet skulle få dem til å føle seg utstøtt.
Robotens ubehøvlede oppførsel påvirket derimot ikke synet på roboter generelt. Det var ingen forskjeller blant deltakerne med hensyn til om de for eksempel kunne tenke seg å jobbe med roboter eller støttet utviklingen av slike roboter.
Referanse:
Kyle Nash mfl: The bionic blues: Robot rejection lowers self-esteem. Computers in Human Behavior, vol. 78, januar 2018. Doi: 10.1016/j.chb.2017.09.018. Sammendrag.