Hjernen vår speiler andres bevegelser som om det var oss selv som utførte dem. Det gjør at vi forstår andres kroppsspråk.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Evnen vår til å forstå hverandres kroppsspråk er forbundet med hjernens evne til å speile andres bevegelser. (Foto: Colourbox)
Speilnevroner:
Speilnevroner ble første gang oppdaget ved at forskere studerte hjerneaktiviteten til aper.
Forskerne kunne se at noen nerveceller oppførte seg nesten identisk, uansett om apene utførte en handling selv eller observerte andre aper utføre den.
Senere har forskere funnet bevis for at vi menneskers har cellenettverk som oppfører seg på samme måte.
Hva den speilende hjerneaktiviteten betyr, og om speilnevronene spiller noen rolle i vår sosiale forståelse, er midlertid ikke klart.
Kilde: Førsteamanuensis Anders Gade
TMS:
TMS står for Transcranial Magnetic Stimulation. Det er en ikke-invaderende metode som endrer aktiviteten til nerveceller med raskt skiftende magnetiske felt.
Det endrer cellenes polarisering og kan få cellene til å være mer eller mindre aktive i en kort periode.
Kilde: John Michael
Noen mennesker har problemer med å forstå betydningen av atferden til andre mennesker. Det gjelder spesielt for de som for eksempel lider av autisme og schizofreni.
Forskere vet fortsatt ikke med sikkerhet hva som ligger bak dette.Men en ny dansk undersøkelse, utgitt i tidsskriftet Psychological Science, bekrefter nå den 20 år gamle teorien om speilnevroner:
Når vi ser andre mennesker bevege seg, er hjernen vår aktiv som om det var oss selv som utførte bevegelsene. Og denne speilende aktiviteten er en viktig brikke i forståelsen av andres atferd og hensikter.
– Undersøkelsen vår viser at når man hemmer den speilende aktiviteten i hjernen, hemmer man også folks evne til å forstå hva andre mennesker gjør, selv om det dreier seg om helt enkle bevegelser, sier John Michael, postdoktor ved Senter for Subjectivity Research ved Københavns Universitet.
Mistet evnen til å forstå bevegelser
Forskergruppen brukte magnetisk stimulering, også kalt TMS, på deltakerne i forsøket. Deretter så deltakerne videoer av en skuespiller som mimet en rekke bevegelser – for eksempel å hamre med en hammer eller slikke på en is.
Når magnetismen forstyrret den speilende celleaktiviteten i området i hjernen som styrer den høyre hånden, ble de betydelig dårligere til å forstå hvilke bevegelser skuespilleren mimet med sin høyre hånd.
De fikk tilsvarende resultater med området i hjernen som styrer munnbevegelser.
Forskerne kan fortsatt ikke si noe sikkert om hvorfor noen autister og schizofrene mangler forståelse for andres atferd. Men den nye kunnskapen kan være en viktig brikke, mener John Michael.
– Mer kunnskap om hvordan normal hjerner skaper sosial forståelse, kan hjelpe oss med å forstå dysfunksjoner, sier han.
Ikke overraskende
Førsteamanuensis i nevropsykologi Anders Gade har ikke selv bidratt i undersøkelsen, men er positiv til resultatet.
– Det er en spennende undersøkelse. Den bekrefter og støtter noe man lenge har hatt en mistanke om, sier Gade, som arbeider ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.
Man har tidligere sett at pasienter med hjerneskader på bevegelsessenteret i hjernen har fått problemer med å forstå andres atferd. Men dette er første gang årsakssammenhengen er påvist i et eksperiment.
– Det er altså ikke så overraskende, men det er fortsatt viktig forskning, siden slike teorier må bekreftes, sier Gade.
Annonse
Det er fremdeles vanskelig å si hvor stor rolle den speilende aktiviteten betyr for vår sosiale forståelse generelt, mener han.
– Alle vet at latter smitter, men det er ikke sikkert at det på grunn av speilende atferd.
