Babyer har bevissthet

Små barn har bevissthet, selv om de ikke kan snakke. Det viser nye undersøkelser av de elektriske signalene i babyers hjerner.

Publisert
Selv om spedbarn kanskje kan virke ubegavede, har de faktisk en bevissthet. (Foto: Colourbox)
Selv om spedbarn kanskje kan virke ubegavede, har de faktisk en bevissthet. (Foto: Colourbox)

Fakta

Vi er ved bevissthet når vi er oppmerksomme på ting i verden omkring oss eller tanker inne i oss selv.

Hvis du har holdt en baby i armene dine, har du sannsynligvis spekulert på om den overhodet var bevisst.

Nå har danske og franske forskere sannsynligvis funnet svaret. Det viser seg at spedbarn har samme bevissthet som voksne. Hjernene deres forholder seg til ting og ansikter litt langsommere bare.

– Bevissthet hos spedbarn har vært et mysterium i århundrer. Men nå kan vi konstatere at de har samme bevissthetkapasitet som voksne. Man har alltid sett at babyer reagerer på omgivelsene.

– Men man visste ikke om det skyldtes en form for refleks, eller om de var bevisste på de objektene og ansiktene som var omkring dem, sier hjerneforsker Sid Kouider fra Danmarks Tekniske Universitet.

Slik fungerer bevisstheten

Sammen med kollegene sine har Kouider nettopp publisert de oppsiktsvekkende resultatene i tidsskriftet Science.

Forskerne sammenlignet de elektriske signalene i hjernene til spedbarn og voksne. Fra hjerneundersøkelser vet vi at et voksent menneskes bevissthet fungerer i to etapper: en ubevisst og en bevisst.

Når en voksen person ser på en kopp eller et tre, blir det transportert opplysninger fra øynene til et område bakerst i hjernen. Der ligger det såkalte sansenevroner som kan behandle sanseinntrykket. Den prosessen foregår ubevisst og går utrolig raskt. På 200–300 millisekunder er prosessen overstått – altså på under en tredjedel av det sekund.

Når sanseinntrykket av for eksempel en kopp er blitt behandlet av sansenevronene, er personen oppmerksom på den. Det er den bevisste delen av prosessen.

Kan måle hjerneaktivitet

Forskerne kan følge hele bevissthetsprosessen ved å plassere ERP-elektroder på hodet av forsøkspersonene.

Når mange nevroner arbeider sammen, frigir de nemlig elektriske signaler som man kan fange opp via elektrodene. Målingene viser klart når den andre – bevisste – fasen inntreffer. Det skaper nemlig helt karakteristiske elektriske signaler.

– Vi brukte et nett av 128 elektroder. Vi kunne måle de elektriske signalene i hjernen med stor presisjon, forteller Kouider.

Samme signaler

Forskerne undersøkte tre grupper babyer:

  • 30 var 5 måneder gamle
  • 29 var 12 måneder gamle
  • 21 var 15 måneder gamle

Forskerne målte de elektriske signalene i hjernen mens de små så på forskjellige ansikter.

– Vi kunne observere nøyaktig de samme signalene i barnas hjerner som hos voksne. Babyer har altså den samme kapasiteten for bevissthet. Den eneste forskjellen var at den andre delen av bevissthetsprosessen kom mye senere i gang hos barna. Det går 300 millisekunder før voksne blir bevisste om det som er foran dem. For barna det helt opp mot 800–900 millisekunder – altså to–tre ganger langsommere, sier Kouider.

Det er forskjell på hjerner

Det er ikke så merkelig at det er forskjell på hjernene til voksne og barn. Det skjer nemlig utrolig mye i menneskets hjerne fra spedbarnsalderen og frem til man blir voksen.

Man skulle derfor tro at Kouider og kollegene hans nærmest sammenligner epler og bananer. Men det er ikke tilfellet. Det mener overlege og klinisk professor i nevrologi ved Københavns Universitet, Hartwig Siebner.

– Det er klart at etter hvert som hjernen modnes, blir den mer nøyaktig. Så man kan ikke vente at hjernene til barn og voksne oppfører seg likt. Men de grunnleggende prinsippene i hjernen er de samme. I artikkelen har forskerne dessuten kontrollert forsøket svært godt, så jeg kan ikke se noen feilkilde, sier Siebner, som har fulgt forsøket fra sidelinjen.

Hva kom først: språket eller bevisstheten?

Sid Kouider tror de nye resultatene kan hjelpe med å oppklare en svært gammel diskusjon: Er vi mennesker bevisste før vi har lært et språk?

– Dette tyder på at du har en bevissthet før du mestrer et språk. Men det er fremdeles for tidlig å konkludere, sier Kouider.

Utenforstående hjerneforsker: Det er viktig forskning

Kristian Sandberg er postdoktor ved CNRU – Cognitive Neuroscience Research Unit – ved Aarhus universitet. Han har ikke hatt noe å gjøre med studien, og hans teoretiske utgangspunkt er et annet enn Sid Kouiders. Likevel er han begeistret for forskningsresultatet.

Nesten 100 babyer deltok i forsøket. Alle fikk de et nett av elektroder feste på hodet. På den måten kunne forskerne lese av de elektriske signalene i de små hjernene. (Foto: Sid Kouider)
Nesten 100 babyer deltok i forsøket. Alle fikk de et nett av elektroder feste på hodet. På den måten kunne forskerne lese av de elektriske signalene i de små hjernene. (Foto: Sid Kouider)

– Jeg synes det ser fornuftig ut, og at det er en svært viktig studie. Det finnes eksempler på at artikler kommer ut i viktige tidsskrifter fordi de har sensasjonelle konklusjoner – og så viser det seg senere at de ikke holder vann. Men jeg synes dette virker solid, sier Sandberg.

Hissig debatt om bevisstheten

Sandberg forteller at artikkelen havner midt i en hissig debatt blant bevissthetsforskere.

– Jeg har møtt mange vitenskapelige kolleger som sier at småbarn ikke egentlig kan føle smerte, fordi de ikke er bevisste. Når de gråter, er det altså ikke fordi de føler smerte som oss andre, sier Sandberg.

– Men på bakgrunn av denne studien kan man si at barns hjerneprosesser faktisk ligner ganske mye på det man finner hos voksne. Babyene har kanskje noe mindre klare opplevelser enn oss. Men det ville være upresist å ikke kalle dem for bevisste opplevelser.

Han savner imidlertid at forskerne får utarbeidet en modell for hva som konkret skjer inne i hjernen på barna. I artikkelen «nøyer de seg» med å legge fram elektrodemålingene og analysere dem.

Samtidig gjør han oppmerksom på at det finnes mange andre sammenhenger i hjernen som kan avspeile en bevissthetsprosess. Det ville derfor være relevant å finne ut om resultat også holder når man undersøker disse.

Kan forutse autisme

Den nye kunnskapen om spedbarns bevissthet kan påvirke hvordan vi forholder oss til småfolk i fremtiden, mener professor Hartwig Siebner.

– Det kan inspirere oss til å reflektere over hvordan vi kommuniserer med småbarna til daglig. Og det vil kanskje også påvirke den måten vi undersøker nyfødte for visse sykdommer. Hvis et barn er for tidlig født, kan det gå ut over hjernen. Nå ser det ut til at vi kan undersøke om det er tilfellet lenge før barnet kan snakke.

Sid Kouider mener oppdagelsen kan brukes til å diagnostisere autister tidlig i livet. Autister har nemlig ofte problemer med å gjenkjenne ansikter. Så hvis en fem måneder gammel baby ikke reagerer på ansikter, er barnet kanskje autist.

Referanse:

Sid Kouider et al. A Neural Marker of Perceptual Consciousness in Infants. Science 19 April 2013: Vol. 340 no. 6130 pp. 376-380 DOI: 10.1126/science.1232509

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.