Barbie ligner ikke en virkelig kvinne. Av den enkle grunn at det skal være lett å kle av og på henne, og fordi mødre skal kunne gi Barbie-utstyret i arv til døtrene sine.

Det fortalte sjefdesigneren for Barbie, Kim Culmone, i et stort intervju med Fast Company nylig.

«Skjønnhetsideal»

Barbies kropp ble med andre ord aldri designet for å være realistisk. Likevel dukker «Barbie-idealet» ofte opp i samtaler om skjønnhet og kroppsidealer, og for noen er proporsjonene hennes det ypperste en ung kvinne kan drømme om.

• Les også: Hvordan blir ungdom fornøyd med kroppen sin?

«Jeg har lest om en ung, ukrainsk jente, som vil ligne på Barbie, og som går på alskens vanvittige kurer for å oppnå målet sitt. Og hun er visst ikke den eneste. Det er skremmende, men samtidig lurer jeg på hvorfor et slikt ønske oppstår. Kan dere dykke ned i vitenskapen på området? Hvis det finnes?» skriver Rikke Gjøl Mansø i en e-post til Videnskab.dk.

Proporsjonene er ikke menneskelige

Den ukrainske jenta Rikke refererer til, heter Valeria Lukyanova.

Valerias målrettede forsøk på å ligne Barbie har brakt henne massiv medieomtale – og med et livmål på 50 centimeter har hun kommet skremmende tett på. Barbies livvidde ligger nemlig på omkring 40 centimeter.

Men det er nesten en umulig oppgave Valeria Lukyanova har gitt seg selv, forteller postdoktor Mia Lichtenstein:

– Barbie er ekstremt tynn. Hun har store bryster og veldig lange armer og bein. Dimensjonene hennes er absolutt ikke normale for et menneske, sier Lichtenstein.

Hun arbeider ved Institut for Psykologi ved Syddansk Universitet og Psykiatrien i Region Syddanmark. Der har hun blant annet forsket på treningsavhengighet og spiseforstyrrelser.

Barbie ville kravle rundt

I 1996 gjennomførte en gruppe australske forskere en undersøkelse der de oversatte Barbies høyde og andre kroppsproporsjoner og sammenlignet dem med en gruppe virkelige kvinner. De kunne fastslå at det er omkring én av 100 000 kvinner som har noe lignende Barbies mål.

Litt mer realistisk er det å ligne Barbies utkårede, Ken, noe amerikaneren Justin Jedlica streber etter (se bildet lenger nede i artikkelen).

En av femti menn har ifølge undersøkelsen en kropp som ligner hans.

I illustrasjonen kan du se hvordan Barbies proporsjoner ville gjøre livet vanskelig for et virkelig menneske – livmålet hennes ville blant annet gjøre at hun måtte kvitte seg med et par organer, mens de tynne anklene og små føttene ville tvinge henne til å kravle rundt på alle fire.

Man skal imidlertid aldri si aldri – verdensrekorden for verdens smaleste midje ligger faktisk på 38 centimeter. I faktaboksen til høyre kan du lese om den 24 år gamle tyske kvinnen som vil slå rekorden.

Er det en forstyrrelse?

For ukrainske Valeria Lukyanova er drømmen å kunne leve av lys og luft. I februar meldte hun til sine fans at hun nå skulle følge «breatharinismen», som går ut på å leve uten mat.

Den absurde ideen møter Mia Lichtenstein stadig hos anorektiske jenter.

– Disse unge jentenes strategi i livet er å spise så lite som mulig, og de tror de blir lykkelige av å bli tynne.

• Les også: Spiseforstyrringar kan påverke minnet

René K. Støving, klinisk førsteamanuensis og overlege ved Center for Spiseforstyrrelser ved Odense Universitetshospital, er enig. Selv om en kvinne som Valeria Lukyanova påstår at hun ikke lider av spiseforstyrrelse, mener han at hun har en besettelse:

– Det er en tvangspreget tilværelse, og jeg tror man kan kalle det en forstyrrelse.

Negativ drivkraft

Olga Oleynik har også viet livet til å bli en levende Barbie. Det samme gjelder den amerikanske Blondie Bennett, som har brukt mange millioner – primært donert av mannlige fans – på operasjoner for å få enorme bryster, en smal midje og lepper fulle av botox.

Mia Lichtenstein mener tanken om at et spesielt fysisk ytre vil gjøre jentene lykkelige, stammer fra en enorm misnøye med seg selv.

– Det handler om at de ikke trives med seg selv, og det en ekstremt negativ drivkraft. Jeg tror ikke de har verdens største selvtillit.

I denne videoen kan du se en rekke før- og etterbilder av Valeria, som påstår at hun bare har hatt én operasjon.

Henter selvtillit på nettet

For Barbie-jentene er det mye støtte å hente på de sosiale mediene. Mens Blondie Bennett henter donasjon etter donasjon til å få utført operasjonene sine, har Valeria over en million følgere på Facebook.

Korsettjenta Michele Köbke, som arbeider med å få verdens smaleste midje (se faktaboks), får også mange oppmuntrende kommentarer.

Og her finnes en del av forklaringen på jentenes Barbie-drømmer, mener Mia Lichtenstein.

– Når man først er inne i subkultur hvor man er enige om ekstreme kroppsbilder og ekstreme livsstiler – hvor det er akseptert – så blir man påvirket. Da blir kroppsbildet mer og mer negativt, sier hun.

– Undersøkelser viser at unge mennesker blir enormt påvirket av hverandre.

• Les også: Det handler ikke bare om vekt

René K. Støving tror heller ikke det er Barbie i seg selv som skaper ønsket om urealistiske kroppsproporsjoner.

– Jeg tror at det blir fokusert for mye på Barbie, media og motebransjen. Anoreksi har eksistert siden middelalderen, og da fantes det ikke Barbie-dukker.

Biologi og psykologi henger sammen

I 2006 utsatte en forskergruppe en gruppe jenter mellom fem og åtte år for bilder av en Barbie-dukke eller en Emme-dukke (som er utviklet som et alternativ til Barbie).

En siste gruppe fungerte som kontroll.

Jentene som fikk se Barbie-bildene, ga senere uttrykk for å ha dårligere selvtillit samt et større ønske om å bli tynnere. Det gjaldt imidlertid bare de yngste jentene. Effekten så ut til å avta, og i den eldste gruppen var det ikke lenger noen forskjell.

René K. Støving er likevel overbevist om at det er mer enn én grunn til at det utvikles spiseforstyrrelser. Han tror en del av forklaringen finnes i genene.

– Jeg tror Barbie ser ut som hun gjør fordi unge jenter vil være tynne – ikke omvendt. De mest alvorlige tilfellene av anoreksi er så påfallende like at det må være noe biologi involvert. Jeg tror i det hele tatt at man skal være forsiktig med å dele opp biologi og psykologi. De to tingene henger sammen.

Ikke veien til et lykkelig liv

I tillegg til det genetiske materialet vårt er mye selvfølgelig også avhengig av de omgivelsene vi vokser opp i, sier Mia Lichtenstein. Er man i et idrettsmiljø eller et miljø der alle er opptatt av kropp og mat, vil det prege oppfatningen av hva som er «normalt».

Det finnes også faktorer som beskytter mot spiseforstyrrelser, forteller hun.

– En robust personlighet og nære relasjoner beskytter mot en usunn innstilling til kroppen.

Hun er sikker på at Barbie-jentenes kroppsdyrkelse verken er sunn eller veien til et lykkelig liv.

– Ofte er det jo slik at selv om man slanker seg, så blir man aldri fornøyd. Jeg har aldri opplevd noen som ble lykkelige av det.

Referanser:

Kevin I. Norton m.fl.: Ken and Barbie at life size, (1996) Sex Roles DOI: 10.1007/BF01544300 (sammendrag)

Helga Dittmar m.fl.: Does Barbie make girls want to be thin? The effect of experimental exposure to images of dolls on the body image of 5- to 8-year-old girls (2006) Developmental Psychology DOI: 10.1037/0012-1649.42.2.283

AP de Bruin m.fl.: Contextual body image and athletes' disordered eating: the contribution of athletic body image to disordered eating in high performance women athletes, (2011) Eur Eat Disord Rev , DOI: 10.1002/erv.1112 (sammendrag)

Doeschka J. Anschutz m.fl.: The Effects of Playing with Thin Dolls on Body Image and Food Intake in Young Girls (2010) Sex Roles DOI: 10.1007/s11199-010-9871-6

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.