Risikoen for å gå på tryne er faltisk mindre for de stolte, antyder ny forskning.  (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Risikoen for å gå på tryne er faltisk mindre for de stolte, antyder ny forskning. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Hovmod står trolig ikke for fall

Britiske forskere har tatt det gamle bibelordet bokstavelig: Har stolte mennesker virkelig større risiko for å falle?

Publisert

BMJs elleville julenummer

Det ærverdige medisinske forskningstidsskriftet BMJ (tidligere British Medical Journal) utgir hvert år et julenummer fullt av mer eller mindre skrullete forskning. Dette kan godt være ordentlig forskning, men utført på uortodokse spørsmål. For eksempel:

 

 

Alle vet det: Hovmod står for fall.

Eller om man skal ta med hele sitatet fra Salomos Ordspråk 16:18:

«Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.»

Men er vi nå så sikre på det?

I forhold til andre risikofaktorer for fall, som legemiddelbruk, dårlig syn og depresjon, er sammenhengen mellom hovmod og ramling forbausende dårlig dokumentert, ifølge forskerne David McMinn, S. J. Fergusson og Michael Daly.  

De har nå gjort noe med saken.

I den store studien English Longitudinal Study of Aging (ELSA) finnes det nemlig både data over selvrapporterte knall og fall, og hvor sterk grad av stolthet deltagerne følte på forhånd. De tre forskerne har saumfart dataene for deltagere over 60 år, på jakt etter en sammenheng.

Og jammen dukket det ikke opp en. Skjønt ikke akkurat den sammenhengen det gamle ordspråket forfekter.

Lavere risiko for å ramle

Dataene viste at høy grad av stolthet faktisk så ut til å henge sammen med en lavere risiko for å falle.

Selv da forskerne tok hensyn til en rekke andre risikofaktorer, hadde folk med nesen i sky fortsatt mindre sjans for å gå på snørra.

Men hold an før du kaster det gamle visdomsordet på dynga.

McMinn og co vedgår nemlig at studien har visse svakheter. For det første er det jo ikke sikkert at det var tryning i trappa salige Salomon hadde i tankene da han samlet ordspråkene. Oddsen er vel at han heller mente fall av mer moralsk og etisk art.

Ulike typer stolthet

En annen ting er vel om Salomon og forskerne bak ELSA-undersøkelsen la det samme i begrepet stolthet.

Det er for eksempel mulig at førstnevnte tenkte på selvforherligelse og nedlatenhet, mens ELSA-forskerne mente sunn mestringsglede.  

I tillegg kommer så klart de vanlige innvendingene om at denne typen studier ikke kan si noe om hva som førte til hva, og at selvrapporterte opplysninger har en tendens til å inneholde mange feil.

Men hvorom allting er: Det er i hvert fall ingenting i denne undersøkelsen som støtter ideen om at stolthet øker risikoen for fysiske fall.

Så vet du det.

Referanse:

D. McMinn, S. J. Fergusson, M. Daly, Does pride really come before a fall? Longitudinal analysis of older English adults, BMJ, desember 2017.