- Har ikke dobbeltsjekket Breiviks diagnose godt nok

En ekspert på psykiatrisk diagnostikk mener de to forskjellige konklusjonene i sakkyndigrapportene skyldes metodemangler fra begge hold.

Publisert
Ulrik Malt (med ryggen til kamera, t.h.) mener problemet for de fire sakkyndige som er oppnevnt av retten er at de ikke har kryssjekket resultatene fra sine undersøkelser godt nok. (Foto: Heiko Junge/NTB/Scanpix)
Ulrik Malt (med ryggen til kamera, t.h.) mener problemet for de fire sakkyndige som er oppnevnt av retten er at de ikke har kryssjekket resultatene fra sine undersøkelser godt nok. (Foto: Heiko Junge/NTB/Scanpix)

Tourettes syndrom:

Kjennetegnes av ufrivillige vokale tics i form av eksplosiv kremting og stønnende lyder, og motoriske tics som rammer ansiktet (blunking med øynene og grimasering) og nakken (hoderisting), men kan også ramme armer og til dels ben.

Tvangspregede tanker og handlinger er vanlig, for eksempel gjentas ofte ord (palilali og ekkolali) og bevegelser etterlignes (ekkopraksi).

I ekstreme tilfeller forekommer også tvangsmessig ytring av banneord og obskøne uttrykk (koprolali).

Hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser samt atferds- og lærevansker er også vanlige.

Tilstanden representerer en betydelig psykisk belastning.

(Kilde: sml.no)

Aspergers syndrom:

Barn og voksne med Aspergers syndrom vil ha vanskeligheter med sosial omgang, særlig med jevnaldrende, da de har vanskeligheter med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andres forventninger.

Som ved autisme vil de ofte ha vanskeligheter med å lese og forstå mimikk og kroppspråk. Men i motsetning til autisme fremtrer ikke en signifikant forsinkelse i språkutvikling i de tre første leveårene, eller i den kognitive utviklingen.

De fleste har normal intelligens, men verbale oppgaver løses ofte bedre enn utføringsoppgaver i det Asperger-pasientene ofte er motorisk klossete.

Typisk er også utvikling av særlig interesse for og omfattende kunnskaper om et meget avgrenset område. Etter førskolealder er det kliniske bildet sammenfallende med det som kalles høytfungerende autisme.

Personer med Aspergers syndrom har i voksen alder økt sjanse for utvikling av depresjon med økt forekomst av selvmord.

(Kilde: sml.no)

Ulrik Fredrik Malt er professor i nevropsykiatri ved Universitetet i Oslo, og forklarte seg fredag om svakheter og styrker ved de to psykiatriske rapportene som til nå er laget om Anders Behring Breiviks tilregnelighet. 

Malt mener Aspergers syndrom og Tourettes (se faktabokser) er mer sannsynlige diagnoser enn de sakkyndiges konklusjoner om paranoid schizofreni og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. 

De fire sakkyndige har ikke observert Breivik samtidig, og Breivik har hatt anledning til å tilpasse sin oppførsel etter at han fikk lese konklusjonene i den første rapporten. Dermed sitter de rettssakkyndige med forskjellige kort på hånden.

For å unngå at slik ”skjevfordeling” av kortene skal påvirke diagnosen, forklarte Malt at man i diagnostiseringssystemet har flere forskjellige metoder man kan benytte seg av. De skal fungere som sikkerhetsventiler i arbeidet:

– Vitsen med å bruke flere metoder er å krysspeile, akkurat som i et GPS-system. Vi må inn fra ulike sider av saken, og så skal det være samsvar mellom de ulike resultatene, sa han.

Malt mener det ideelt sett burde vært brukt flere og andre metoder for å avklare uoverensstemmelsene mellom resultatene fra rapportene.

– De sakkyndige kunne brukt helt andre metoder som brukes når det er spesielt vanskelig å stille diagnose, for eksempel hvis det er grunn til å tro at pasienten lyver for å unngå diagnose. Det har ikke vært gjort i denne sammenheng, sa han.

Tilpasning fra Breivik gir metodesvikt

– Det er slik at psykiatriske diagnoser ikke hviler på sikre biologiske funn, det er konsensusbaserte beskrivelser av atferd, sa Malt i retten.

Professor Ulrik Fredrik Malt mener begge sakkyndigrapportene har mangler ved seg, som gjør konklusjonene usikre. (Foto: Hanne Jakobsen)
Professor Ulrik Fredrik Malt mener begge sakkyndigrapportene har mangler ved seg, som gjør konklusjonene usikre. (Foto: Hanne Jakobsen)

Han forklarte at det viktigste verktøyet for en diagnostiker er en målrettet samtale med pasienten, basert på psykiaterens kunnskaper.

– Vi snakker med pasienten, og ber pasienten fortelle om sitt liv, men på bakgrunn av kunnskapen spør vi styrende spørsmål. Vi stiller ledende spørsmål for å kunne avkrefte eller bekrefte diagnoser, forklarte Malt.

Slike samtaler kan både være såkalte semi-strukturerte intervjuer, frie intervjuer og spørreskjemaer som pasienten skal svare på. Begge de to rapportene baserer seg i stor grad på slike intervjuer med Breivik. Problemene dukker opp når samtalene ikke gir entydige svar.

– Utfordringene i denne saken er at det er brukt forskjellige spørreskjemaer som det virker som om vi ikke helt kan stole på.

–En del av disse spørsmålene er veldig lette å gjennomskue. Vil du ikke være syk, og blir spurt om du har angst, så svarer du selvsagt nei. ”Hører du stemmer? Nei, det gjør jeg ikke. Har du lyst til å kverke noen? Nei, det har jeg ikke”, påpekte Malt.

Mer ugjennomskuelig skjema burde vært brukt

Det er i nettopp denne situasjonen at Malt mener de rettssakkyndige burde benyttet seg av enda en annen type spørreundersøkelse: MMPI, eller Minnesota Multiphasic Personality Inventory.

MMPI er en omfattende og mye brukt personlighetstest som bygger svar på over 550 spørsmål. Svarene blir vurdert mot de vanligste svarene generelt, og mot svarene fra personer med ulike typer psykiske forstyrrelser.

– Da bruker man forskjellige skjema med helt andre spørsmål som i realiteten dekker det samme som tidligere spørsmål. Da er det ikke uten videre lett å gjennomskue, så MMPI brukes av dem som driver med pasienter som er vanskelige å forstå og som av ulike grunner ikke ønsker å presentere sine plager, forklarte Malt.

Formelt sett er det ingen feil at disse metodene ikke har blitt brukt, for de er ikke en del av standardrepertoaret, påpekte Malt.

– De sakkyndige har handlet etter læreboken, men det blir et problem når man kommer til de vanskelige diagnosene, sa han.

Mangler kognitive og biologiske tester

EEG-skan av Breiviks hjerne ville kunne hjulpet diagnosen til å bli mer presis, og mindre forvirrende for retten, mener Malt. (Foto: Aschoeke/Wikimedia Creative Commons)
EEG-skan av Breiviks hjerne ville kunne hjulpet diagnosen til å bli mer presis, og mindre forvirrende for retten, mener Malt. (Foto: Aschoeke/Wikimedia Creative Commons)

En annen svakhet, som gjelder for begge de to rapportene, mener Malt er det faktum at Breivik nektet å la seg teste kognitivt og biologisk, altså for eksempel med IQ-tester eller en hjerneskan.

– For å stille en diagnose er det ønskelig med kognitive undersøkelser. Det gjelder spesielt hvis man skal vurdere om det er en psykose, da er det aktuelt å teste hvordan han resonnerer, planlegger, utfører handlinger, kontrollerer impulser og den typen ting, fortalte Malt. 

– Når de sakkyndige fratas den muligheten, hvilket tiltalte er i sin fulle rett til å gjøre, betyr det at de hemmes i sitt arbeid. Og det øker sjansen for at de kommer frem til feil diagnose.

Det samme gjelder ifølge Malt også for biologiske tester – altså tester som skal sjekke om det kan være noe fysisk galt eller annerledes med Anders Behring Breiviks hjerne:

– EEG (som måler hjernens elektriske aktivitet, journ.anm.) kunne vært av spesiell interesse i denne sammenheng. I tillegg kommer behov for målinger for eksempel av blodgjennomstrømming i hjernen under visse aktiviteter. Det kan utelukke noen forklaringer, men det kan også verifisere om det vi tror er korrekt, sa Malt.

– Når heller ikke den tiltalte ønsket slike tester, betyr det at enda en mulighet for krysspeiling er borte. Da er det lett å komme feil ut, i betydningen at de to rapportene kan få forskjellige konklusjoner.

– Barndommen er essensiell

I utgangspunktet skulle barnepsykiater Per Olav Næss vitne først i retten fredag. Han kom i kontakt med fire år gamle Breivik, og skulle redegjøre for den kontakten som barnevernet og psykiatrien da hadde med Breivik og hans familie.

Næss ble imidlertid avvist som vitne av retten, fordi de opplysningene han skulle komme med er taushetsbelagte. Retten mente heller ikke at det var relevante opplysninger nå, mer enn 20 år senere.

Malt er helt uenig i den vurderingen.

– Det er klart at i en sak som denne, der vi vet at tiltalte har vært observert i barne- og ungdomspsykiatrien, som jo tross alt ikke var så vanlig på den tiden, er det selvsagt viktig informasjon hva de fant der, mente Malt.

– Jeg forstår godt rettens avgjørelse og har forståelse for at vitenmålet ikke ble tillatt, men fra vårt synspunkt er det ikke optimalt. Jeg skulle i det minste ønske at vi hadde tilgang til materialet, sa han.

Han mener barndommen, og det som skjedde da, er helt essensielt i vurderingen av Breivik. Det at dette ikke er vurdert, er dessuten enda en grunn til at de to konklusjonene har blitt forskjellige, mener Malt:

– Det betyr mye for diagnosen å få informasjon fra pårørende. Det er rart at forfatterne av den andre sakkyndigrapporten ikke har snakket med mor, og bemerkelsesverdig nok er det ikke noen intervjuer med far i det hele tatt. Fra et psykiatrisk ståsted er det rart, og psykiaterne som er her i retten bør mene det samme, sa Malt.