Strengere straff med sterke følelser

Vi vil gi strengere straff om et drap er skildret med følelse. Men når drapet skyldes et uhell, har grusomme detaljer ingen innvirkning.

Publisert
Beskrivelsen av en forbrytelse påvirker oss. Er den levende skildret, synes vi forbryteren fortjener strengere straff. (Foto: Colourbox)
Beskrivelsen av en forbrytelse påvirker oss. Er den levende skildret, synes vi forbryteren fortjener strengere straff. (Foto: Colourbox)

Trangen til å straffe er dypt menneskelig. Hevntanker, sinne og krav om rettferdighet blusser opp når vi hører om en forbrytelse.

Men vi klarer også å kontrollere følelsene.

Når en alvorlig hendelse skyldes et uhell, blir vi mildere stemt. Vi straffer ikke den som drepte noen uten å kunne noe for det.

Nå forsøker amerikanske forskere å vise hvordan hjernen reagerer når det skjer.

Språk påvirker straff

Forskerne undersøkte hvordan vanlige folk i 20-årene valgte å straffe gjerningspersoner i tenkte situasjoner.

De 30 forsøkspersonene fikk beskrevet ulike typer hendelser, fra skade på eiendom til død, og velge hvor streng straff de ville gi den ansvarlige på en skala fra 0 til 9.

Halvparten av hendelsene var gjort med vilje, den andre halvparten var uhell.

Forskerne skannet hjernene deres for å se hvilke nettverk som var mest aktive når forsøkspersonene skulle straffe forbryteren.

Det viste seg at forsøkspersonene høynet straffen når skadene ble beskrevet på en måte som skulle vekke følelser hos leseren.

Dramatisk død

De røde flekkene i hjernen viser økt aktivitet i amygdala når en forsøksperson får en forbrytelse levende beskrevet. (Foto: Marois Lab)
De røde flekkene i hjernen viser økt aktivitet i amygdala når en forsøksperson får en forbrytelse levende beskrevet. (Foto: Marois Lab)

Samtidig økte aktiviteten i et område i hjernen deres kalt amygdala, som er knyttet til formidling av følelser.

Det ble også mer aktivitet i nettverket mellom amygdala og et område knyttet til beslutningstaking.

Et eksempel på en nøktern fortelling var om en mann som drepte turkameraten ved å kutte klatretauet han hang i:

«Steve faller 30 meter ned på bakken. Steve får alvorlige skader på kroppen som følge av fallet, og dør av skadene kort tid etter.»

Den mer følelsesladde versjonen fikk fart på hjerneaktiviteten:

«Steve styrter ned mot steinene nedenfor. Nesten hvert eneste bein i kroppen hans blir knust i sammenstøtet. Steves skrik blir kvalt av det tykke, skummende blodet som strømmer fra munnen hans idet han blør i hjel.»

Kan påvirke en jury

Bilder, tekst og andre framstillinger som gjør et sterkt inntrykk, kan dermed bli kraftfulle bevis i en rettssal, og påvirke ønsket om å straffe.

Dette er noe man har vært klar over lenge, påpeker forskerne. I USA kan dommere la være å vise bevis, for eksempel en video. Det kan de gjøre dersom de tror det vil påvirke juryen følelsesmessig, mer enn det vil fungere som et viktig bevis.

Nå er vi ett skritt nærmere å forstå det som skjer i hjernen når følelsene blir viktigere enn en kjølig vurdering av hendelsene.

Hjernen ordner opp

Effekten av levende skildringer forsvant imidlertid når gjerningspersonen ikke hadde skyld i ulykken.

Da ga forsøkspersonene mildere straff, til tross for en sterk fortelling.

I hjernen deres slo et annet nettverk inn, som overdøvet følelsesladde amygdala og hindret kontakten med området for beslutningstakning.

I stedet ble det mer aktivitet i området vi bruker når vi skal oppfatte hvilke intensjoner andre mennesker har.

Det ble altså viktigere om den som utførte handlingen var skyldig eller ikke, enn om hendelsen var beskrevet på en grufull måte.

– Det er betryggende, sier en av forskerne bak studien, psykolog René Marois ved Vanderbilt University i USA, i en pressemelding.

– Det tyder på at vi ikke bare skyver følelsesmessige impulser til side når skaden skjer uten vilje, men at hjernen regulerer impulsen slik at vi ikke føler like sterkt. Det kan gjøre at trangen til å straffe ikke dukker opp like lett på et seinere tidspunkt.

Referanse:

Treadway, M., m.fl.: Corticolimbic gating of emotion-driven punishment. Nature Neuroscience, Online 3. august 2014.