Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Caravaggios Narcissus. Maleriet henger i Galleria Nazionale d'Arte Antica i Roma. (Fra Wikimedia Commons)
Facebook
Facebook kan beskrives som et digitalt vennesamfunn. Det fremstår som en ny teknologisk plattform for å synliggjøre, underbygge og utvide vennekretsen.
Det skriver Berit Skog i rapporten “Fra World of Warcraft til YouTube”.
Oprinnelig var siden ment som et lukket forum for studenter på et bestemt amerikansk universitet, men høsten 2006 ble tjenesten tilgjengelig for alle.
Brukeren kan lage sin egen hjemmeside, med en profil som blant annet inneholder en kort biografi og bilde.
I tillegg kan en samle venner, legge ut andre bilder, sende hilsener og lage avtaler.
Brukeren får også tilgang til venners profiler, og en stadig oppdatering av hva vennene driver med på Facebook.
Nettstedet rapporterer selv at de har mer enn 110 millioner aktive brukere i dag.
- I dag brukes begrepet delvis om en sunn egenskap som er en naturlig del av folks selvfølelse, nemlig det å være rimelig fornøyd og stolt av den man er, slik man er, forklarer Jan Ole Røvik, psykiater og forsker ved Avdeling for atferdsfag ved Universitetet i Oslo.
- En sunn selvopptatthet. Det er del av en nødvendig selvoppholdelsesdrift. I denne sammenheng kan man ha mer eller mindre av dette uten at det er sykelig av den grunn.
I negativ betydning kan det være nærliggende å ta i bruk ordene overdreven selvdyrkelse.
- Det beskriver fenomenet rent ytre sett, som en måte å være på hvor selvopptattheten kan skape problemer i relasjoner til andre.
- Det kan være at personen er så opptatt av seg selv at for eksempel sensitiviteten overfor andre lider, og det kan derfor være vanskelig å bevare gode, nære relasjoner over tid, sier Røvik.
Men han poengterer at den underliggende psykodynamikken, som driver den uhensiktsmessige væremåten, ikke kommer til syne i et slikt begrep.
- Det som er viktig å huske på er at problematisk narsissisme som regel er uttrykk for en underliggende svikt i selvfølelsen, sier han.
- Hvis et menneske føler seg svakt, defekt eller lite verdt, er det nærliggende å søke mer bekreftelse Og beundring fra andre, for å bøte på den sviktende selvtilliten, sier han.
- Men denne strategien vil aldri fullt ut bøte på skaden. En underliggende følelse av tomhet og depresjon vil fortsatt være der, sier Røvik.
I dag klassifiseres patologisk narsissisme i psykiatriske diagnosesystemer som narsissistiske personlighetsforstyrrelser.
- Denne måten å klassifisere på har vært kritisert fordi den er for grovmasket – personen har narsissistisk personlighetsforstyrrelse hvis et visst antall diagnosekriterier er oppfylt.
- Dette står i kontrast til å se på narsissisme som en dimensjon av personligheten hvor det kan være problematisk å ha både for mye og for lite narsissisme. Best livskvalitet kan man tenke at man har hvis man er passe fornøyd med seg selv, sier Røvik.
For mange venner
En studie som ble publisert tidligere i år viser at det ikke lønner seg å ha for mange venner på Facebook, dersom målet er å fremstå som sosialt attraktiv.
153 studenter ved et stort universitet i USA deltok i studien, og rangerte konstruerte Facebook-profiler.
Forskerne oppdaget at Facebook-eieren ble oppfattet som mest sosialt attraktiv med rundt 300 venner.
Med flere venner enn dette, begynte inntrykket av sosial attraktivitet å dale.
- Individer med for mange venner virker som de fokuserer for mye på Facebook, som de skaffer seg venner ut av desperasjon heller enn popularitet, og som de bruker mye tid ved datamaskinen mens de tilsynelatende forsøker å skape forbindelser i et datamediert miljø hvor de føler seg mer komfortable enn i ansikt til ansikt-situasjoner.
Det rapporterer Stephanie Tom Tong, Brandon Van Der Heide og Lindsey Langwell i tidsskriftet Journal of Computer-Mediated Communication.
Mennesker som er narsissistiske bruker nettsamfunnet Facebook på en selvpromoterende måte, som kan identifiseres av andre, melder amerikanske forskere.
I dag er det en dagligdags ting å presentere seg selv og kommunisere med andre på internett. Det er helt normalt å være tilstede på web, og holde kontakten med et stort antall mennesker gjennom sider for sosiale nettverk.
Utviklingen har gått raskt. For bare noen få år siden fantes det ikke slike nettsteder i det hele tatt. Facebook ble for gjort tilgjengelig for alle i 2006, og har nå rundt 110 millioner aktive brukere – det vil si mennesker som har vært innom i løpet av de siste 30 dagene.
Denne typen nettsteder gir brukeren muligheten til å lage en individuell nettside, legge ut personlig informasjon som tekst eller foto, lage koblinger til andre brukere (venner), og kommunisere med dem.
Flagging av popularitet
Facebook har imidlertid møtt kritikk for å være en arena for flagging av popularitet, noe som blant annet påpekes av den norske forskeren Berit Skog, som er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
- Noen opptrer med hundrevis av venner, andre med en håndfull. Dette nettsamfunnet kan bli et show-off og en konkurranse om å ha flest venner, skriver Skog i rapporten ”Fra World of Warcraft til YouTube”.
Slik presenteres nettstedet Facebook. (Faksimile)
- En konsekvens er at de med få venner vegrer å melde seg inn. De ønsker ikke å synliggjøre sin minimale omgangskrets i en setting der mange oppfatter antall venner som det ultimate symbolet på popularitet og sosial kompetanse, skriver hun.
Skog mener at normene for selveksponering har endret seg med de nye kommunikasjonsformene.
Siden denne typen digitale vennesamfunn er et nytt fenomen, er det ikke gjort så mye forskning på dem så langt. Men det finnes noe, for eksempel på hvordan personlighetstrekk får uttrykk på nettet.
Facebook som narsissist-detektor
Nå har to amerikanske forskere funnet at faktorer som antallet Facebook-venner, type profilbilder og antallet meldinger på Facebook-veggen, henger sammen med graden av narsissisme hos brukerne.
Det betyr ikke at alle som har lange vennelister er overdrevent selvforherligende, men forskerne har undersøkt hvordan narsissisme manifesterer seg i nettsamfunnet.
De konkluderer med at siden narsissister har mange på vennelista si, vil den gjennomsnittlige bruker av Facebook oppleve et nettverk hvor de blir eksponert for narsissister i større grad enn ellers.
Ikke fordi det er flere narsissister på Facebook enn ellers i befolkningen, men rett og slett fordi de narsissistiske menneskene figurerer på flere vennelister enn andre.
- Dette reiser muligheten for at normene for å uttrykke seg på slike nettsteder blir dratt i en retning med mer selvpromotering, skriver Laura E. Buffardi og W. Keith Campbell i sin forskningsartikkel.
- Hvis narsissister bruker nettsamfunn som utløp for sine oppblåst positive selvbilder, og de som bruker slike nettsamfunn blir eksponert for et høyere nivå av narsissistiske personligheter, vil disse nettsamfunnene bidra til høyere nivåer av narsissisme over tid? spør de.
Annonse
Svaret gir de ikke, men de peker på at det å delta i sosiale nettverk på nettet vil være attraktivt for narsissister fordi det gir en kontroll over egenpresentasjon, metter behovet for oppmerksomhet og fremmer overfladiske mellommenneskelige forhold.
For å undersøke hvordan narsissisme manifesterer seg på Facebook, har de to forskerne undersøkt personligheten til rundt 130 studenter i alderen 18-26 år. Det har de gjort ved hjelp av et spørreskjema kalt Narcissistic Personality Inventory, hvor høyere score indikerer en mer narsissistisk personlighet.
- Når vi bruker ordet ”narsissist” i vår studie, mener vi en person med høy score på denne testen. De med høy score har en tendens til å syns at de er ganske supre. Narsissister ser seg selv på en overdrevent positiv måte. De syns de er mer attraktive, intelligente og unike enn andre, sier Buffardi.
- I det lange løp er narsissister mindre opptatt av varme, varige og intime forhold, og mer opptatt av å virke kjølige, dominerende og populære, sier hun.
Flere faktorer
Buffardi og Campbell har også gjort objektive analyser av innholdet på studentenes Facebook-sider (av antall venner, antall veggmeldinger, og så videre). Den tredje delen av undersøkelsen gikk ut på å få utrente observatører til å se på sidene og rangere inntrykket de fikk av personenes narsissisme.
De fant ut at flere faktorer henger sammen med studentenes narsissisme. Det gjelder for eksempel antallet venner, antallet veggmeldinger, selvpromoterende ”om meg”-seksjoner, selvpromoterende sitater, profilbildets attraktivitet, profilbildets sexy-faktor, profilbildets grad av selvpromotering og morsomme albumbilder.
- Sammenhengene vi fant mellom selvrapportert narsissisme og innholdet på sidene var ikke perfekt på noen måte. Det finnes definitivt mennesker som har mange av korrelatene for narsissisme på sin Facebook-side, men som ikke har høy score for narsissisme, sier Buffardi til forskning.no.
Til egen fordel
De utrente observatørene var også i stand til å avsløre narsissister ved å se på Facebook-profilene.
Annonse
- Folk er ikke perfekte i sine vurderinger, men våre resultater viser at de er ganske presise i sine bedømmelser, sier Buffardi i en pressemelding fra University of Georgia.
- Vi fant en signifikant, men beskjeden sammenheng mellom Facebook-eiernes selvrapporterte narsissisme, og fremmedes inntrykk av narsissisme basert på eierens Facebook-profil, sier Buffardi.
Campbell mener narsissisme et spesielt interessant trekk fordi det hemmer evnen til å danne sunne, langvarige mellommenneskelige relasjoner.
- Narsissister kan virke sjarmerende i starten, men de ender med å bruke mennesker til sin egen fordel. De sårer menneskene rundt seg, og på lang sikt sårer de seg selv, sier han.
Tidligere forskning har vist at personlige hjemmesider er mer populære blant narsissister, men Campell mener det ikke finnes noe dokumentasjon for at Facebook-brukere er mer narsissistiske enn andre.
- Nesten alle våre studenter bruker Facebook, og det synes å være en naturlig del av folks sosiale liv. Det viser seg bare at narsissister bruker Facebook på samme måte som de bruker sine andre relasjoner – til selvpromotering og med fokus på kvantitet foran kvalitet, sier Campell.
Ukjente på vennelista
Ved NTNU har Berit Skog gjort flere undersøkelser av hvem som bruker Facebook, og hvordan de gjør det. For eksempel har hun sett på hvem folk har på vennelistene sine.
I en undersøkelse fra høsten 2007, som hun gjennomførte under Forskningsdagene og Teknologimessen Teknoport, ble besøkende bedt om å svare på et online spørreskjema om sin bruk av Facebook. Til sammen 992 personer deltok i studien.
- De som topper vennelistene er gamle klassekamerater og venner fra skole og studier. I tillegg er det veldig vanlig å ha ukjente på lista si. 16 prosent sier at de har det, forteller Skog.
Samtidig forteller 56 prosent at de har venners venner, og 77 prosent at de har perifere venner. Dessuten sier 12 prosent at de har kjendiser på sin venneliste.
Annonse
- Dette er en indikator på at man vil ha en velfylt venneliste, og at det kan avspeile popularitet. Men det kan også være en sport eller gimmick i seg selv å samle venner, uten at man har noen baktanke med det, sier Skog.
- Men i enkelte miljøer kan man tenke seg at det å ha 800 venner på vennelista avspeiler en konkurranse om popularitet, sier hun.
Skog forteller også at noe av det folk liker best å gjøre når de er inne på Facebook, er å legge ut bilder. Hele 70 prosent svarer at de legger ut bilder, mens 88 prosent sier at de legger vekt på å se på andres bilder.
- Dette avspeiler også at egenpresentasjon er viktig, sier Skog.
- Det er vanlig å legge ut familiebilder, festbilder og situasjonsbilder. På den måten er Facebook bare en del av en større trend. Det er veldig vanlig å eksponere seg selv på internett nå, også på andre nettsamfunn, som YouTube, MySpace, Nettby, Blink eller lignende.
- Slik blir Facebook også posørenes sosiale felt. Eksponeringsbehovet kan forstås som en digital hildring av modernitetens vektlegging på individualisme og synliggjøring av hvem man er, skriver Skog i rapporten ”Fra World of Warcraft til YouTube”.
- De unge voksne, som i størst grad bruker de ulike applikasjonene på Facebook, er sosialisert inn i andre normer for selvpresentasjon, og har vanligvis erfaring med dette fra andre nettsamfunn.
- Terskelen for å eksponere seg i det offentlige rom er derfor lavere for denne enn for voksengenerasjonen, skriver hun.
Mange kanaler
- Mange presenterer også seg selv på egne hjemmesider. I en undersøkelse som jeg nylig gjennomførte på Forskertorget i Trondheim svarte 40 prosent at de hadde egne hjemmesider, sier Skog til forskning.no.
I denne undersøkelsen deltok 610 personer, i alderen 8 til 50 år.
- De unge brukerne er i mange kanaler på nett, slår Skog fast.
Hun trekker parallellen til den egeneksponeringen som er tydelig i såkalt reality-tv – en arena hvor vanlige mennesker kan delta.
Annonse
- Det betyr at det har kommet nye arenaer hvor folk kan by på seg selv og bli synlige på. Det avspeiles også generelt et deltagerdemokrati, hvor folk for eksempel kan sende inn tekstmeldinger og si sin mening i politiske debatter eller sportsdiskusjoner på tv, sier Skog.
- Normene for å eksponere seg selv har forandret seg. Dette er mer godtatt i yngre generasjoner, og er så vanlig at alle gjør det. Den nye teknologien har fasilitetene som muliggjør det, sier NTNU-forskeren.
Hun er imidlertid noe skeptisk innstilt til narsissismebegrepet, som hun syns er noe negativt ladet.
Foreløpig er det uansett vanskelig å si noe om hvordan normene for selvpromotering vil endre seg på internett, siden forskningen på denne typen digitale vennesamfunn fortsatt er i spedbarnsalderen.
- Vi har gjennomgått en sosial endring de siste fire årene, og nå administrerer nesten alle studenter sine relasjoner gjennom Facebook – noe få eldre mennesker gjør. Det er en helt ny sosial verden som vi bare så vidt har begynt å forstå, sier Campell.
