Ikke alltid best å komme ut

Dersom kolleger, familie og venner ikke aksepterer homofili, er det ikke nødvendigvis bedre for deg å komme ut av skapet.

Publisert

Det viser en ny studie fra University of Rochester i USA.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

161 amerikanske homofile, lesbiske og biseksuelle ble i undersøkelsen bedt om å rangere hvor åpent de lever, hvor bra eller dårlig de føler seg (well-being) og i hvor stor grad de føler at omgivelsene aksepterer deres seksuelle orientering.

Spørsmålene var spesifikt knyttet til forskjellige deler av livet, som for eksempel jobben eller familien.

Tidligere forskning har vist at de psykologiske fordelene ved å komme ut av skapet er store, mens at det å ikke leve ut sin seksualitet er forbundet med alvorlige psykologiske farer. Problemer i parforhold, angst og økt risiko for selvmord er blant farene ved det å ikke være åpen om sin egen orientering.

Denne nye studien viser imidlertid at ditt miljø er enormt viktig for om det å komme ut faktisk gjør deg lykkeligere.

Minst åpen i religiøse miljøer

Forholdet til fem forskjellige grupper ble vurdert i undersøkelsen: familien, venner, kolleger, skolekamerater og det religiøse miljøet.

– Studier over flere tiår har vist at åpenhet gjør det mulig for homofile og lesbiske å utvikle et riktig selvbilde, og at det hjelper til i å bygge opp en positiv minoritetsseksualitet, sier Richard Ryan, professor i psykologi og medforfatter av studien, i en pressemelding fra universitetet.

– Men den store majoriteten av homofile er ikke ute i alle settinger. Folk leser sine omgivelser, og avgjør om det er trygt eller ikke, sier

Det var særlig i religiøse settinger at deltagerne i størst grad valgte å ikke leve åpent:

Hele 69 prosent av deltagerne holder sin orientering skjult i for eksempel kirken eller synagogen. På skolen holdt halvparten av deltagerne seg skjult, mens 45 prosent valgte å ikke være åpne på jobben.

I den nærmeste familien var det nesten fire av ti som ikke fortalte om sin orientering.

Verken alder, kjønn eller seksuell orientering hadde noen effekt på hvem som kom ut i de forskjellige gruppene og hvem som ikke gjorde det. Nøkkelfaktoren var hvor støttende miljøet rundt er.

Venner er som regel god støtte

Bare for vennegruppen er det gode nyheter i denne studien: 87 prosent av deltagerne oppga nemlig å ha kommet ut til vennene sine. Effektene synes også å være positive.

Deltagerne var både mindre sinte på denne gruppen, og hadde bedre selvtillitt når de var sammen med dem, enn i noen annen setting.

– I den dømmende kontekst kan de som kommer ut faktisk være like mistilpasset som de som gjemmer seg, sier Nicole Legate, doktorgradsstudenten som ledet studien.

Studien indikerer også at homofile menn var mindre tilfredse med tilværelsen enn de andre gruppene, mens lesbiske klarte seg best. Lesbiske var også den gruppen som oftest var åpne om sin seksualitet, mens bifile var minst åpne.

Tilrår ikke åpenhet uten backing

Anbjørg Ohnestad er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og har skrevet doktorgradsavhandling om lesbiske identiteter. I tillegg har hun arbeidet med lesbiske, homofile og bifile i 30 år som psykolog.

Anbjørg Ohnstad fotografert på disputasen (Foto: Sylvi Sæther)
Anbjørg Ohnstad fotografert på disputasen (Foto: Sylvi Sæther)

– Hovedinntrykket er at det å komme ut er bra, men dessverre er det noen innvendinger. Én viktig ting er det å ikke komme ut for tidlig, for eksempel på ungdomsskolen. Man kan bli offer for mobbing, og identiteten er ofte ikke ferdig formet. Å komme ut så tidlig kan bety at man låser seg fast i en identitet som ikke passer senere, forklarer hun.

Hun forteller at det er noen tilfeller der hun ikke anbefaler sine pasienter å komme ut, der problemene rett og slett kan være dårlige for helsa.

– Det kan være for eksempel mennesker i veldig mannsdominerte miljøer, eller veldig fundamentalistiske religiøse miljøer. I slike tilfeller må man sørge for å ha en backing, i form av venner eller lignende. Uten gode relasjoner å støtte seg til, ville jeg aldri tilrådd noen å komme ut, sier Ohnstad.

Hun understreker likevel at det å komme ut overveiende er bra for livskvaliteten.

– Som åpen blir man tydeligere som person og man får bedre kontakt med andre, man blir tydeligere på hvem man er i forhold til seg selv og andre. Det kalles “sense of coherense” på fagspråket - livet henger bedre sammen, sier Ohnstad.

Gjør avveininger

Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) kjenner igjen mønstrene forskerne har identifisert i studien.

Bård Nylund (Foto: LLH)
Bård Nylund (Foto: LLH)

– Det er kjent at folk velger en selektiv åpenhet – jeg kan kjenne litt på selv også. Homofile og lesbiske tilhører en usynlig minoritet, og da må man gjøre avveininger. I noen tilfeller er det rett og slett mer behagelig å ikke stå åpent frem, sier han.

– Jeg vet at det er mange arbeidstagere som ikke er åpne på jobben. Man får god trening i å gjøre kjappe vurderinger om man skal være åpen eller ikke. Det er synd at det er sånn, for det er jo ikke det at man er homo som er vanskelig i seg selv, det er heller omverdenen.

Bør kunne være åpen på jobben

Noen vil kanskje tenke at det å være åpen på jobben, ikke nødvendigvis er noe stort poeng. Hva har seksuell orientering med arbeidslivet å gjøre?

For Nylund er en slik tanke enda et eksempel på hvordan storsamfunnet setter premissene.

– Storsamfunnet har andre grenser for hva som er privat eller ikke privat. Når folk på jobben snakker om det de gjorde i helgen, en piknik med kona og ungene for eksempel, er det helt uanstrengt, det er ingen som tenker at ”nå avslørte han at han er hetero”, sier han.

– Når homofile eller lesbiske gjør det, blir det mye oftere sett på som at de deler noe veldig privat og hemmelig – det er en nesten pikant opplysning. Det er et eksempel på forskjellige normer og forskjellsbehandling som mange ikke engang tenker over.

Ohnstad brukte begrepene usynlig og selvlysende i sin doktorgradsavhandling:

– Enten er orienteringen helt skjult, den er usynlig, eller så blir den selvlysende – den får veldig mye fokus. Det er ikke alle som tåler den selvlysende identiteten, sier hun.

"Det heterofile familielivet er helt normalt, mens det homofile kan være pikant eller spesielt, sier Nylund. (Foto: Istockphoto)"
"Det heterofile familielivet er helt normalt, mens det homofile kan være pikant eller spesielt, sier Nylund. (Foto: Istockphoto)"

Andre avgjør hvor bra jeg har det

Forskerne bak den amerikanske studien har i sitt arbeid konkludert med at det å velge hvilke situasjoner man er åpen i og ikke, verken er forbundet med negative eller positive psykiske konsekvenser. For Nylund er dette bare én del av bildet:

– Jeg har jo den jobben jeg har, men selv jeg opplever et par ganger i året at jeg vurderer om jeg skal synliggjøre min orientering eller ikke. Jeg kjenner litt på skammen ennå – når man velger å ikke gjøre det til et tema, får man ofte dårlig samvittighet for ikke å ha klart det, sier han.

– Den beskyttelsen det er å være usynlig, er et tveegget sverd. Vi kan velge å skjule oss for å slippe negative kommentarer og problemer, og det har jo ikke en synlig minoritet som for eksempel mennesker med en annen hudfarge anledning til. Samtidig er det å skjule seg forbundet med skam og skyldfølelse, og det er synd.

Nylund mener studien understøtter arbeidet LLH gjør i Norge.

– Funnene her er med på å illustrere det vi kommuniserer: det er utfordrende å være annerledes, men det er majoriteten som definerer hvor utfordrende det er. Det er de andre, ikke jeg selv, som avgjør om jeg får det bra eller dårlig, og det viser denne studien tydelig, avslutter han.

Kilder:

N. Legate, R.M. Ryan og N. Weinstein, Is Coming out Always a “Good Thing”? Exploring the Relations of Autonomy Support, Outness, and Wellness for Lesbian, Gay, and Bisexual Individuals, Social Psychological and Personality, publisert online 20. juni 2011

University of Rochester: Is Coming Out Always A Good Thing? (pressemelding)