“I just can’t keep myself from wandering”, synger visesangeren James Taylor. Kanskje er det hjernen hans som snakker, for studien tyder på at organet lever et utsvevende liv store deler av dagen.

Den litt forslitte målsetningen om “å leve i nuet” kan være lurere enn vi tror. En stor innrapportering av folks følelsesliv via en iPhone-applikasjon tyder i hvert fall på det.

Lite positivt

Gjennom tre år har rundt 2 250 mennesker sendt inn informasjon om hvordan de har det, hva de dagdrømmer om, og hva de driver med når tankene begynner å vandre.

Resultatene tyder på personene lot tankene vandre rundt 30 prosent av tiden i de daglige aktivitetene.

Det førte lite positivt med seg. Både tankeflyt med negativ og nøytral ladning var forbundet med negative følelser.

Folk drømte seg oftest bort i hyggelige tanker, men selv ikke dette ga dem bedre humør enn de hadde når de ikke dagdrømte, ifølge studien som er utført av forskere ved Harvard University i USA.

Et vandrende sinn = et ulykkelig sinn?

Mange har kanskje en tendens til å stirre tomt på kjøttmeisen utenfor vinduet, når de kanskje heller burde fokusere alle tanker på lite spennende ting, som rutinemessige gjøremål på jobben.

Men heller ikke å dagdrømme seg bort fra de minst spennende tingene i hverdagen gjorde personene i studien lettere til sinns.

- Vi har en hypotese om at det å la tankene vandre er en årsak til nedstemthet, sier Matthew Killingsworth, som er doktorgradsstudent i psykologi ved Harvard University. Han står i spissen for studien.

Selv om nedstemthet i seg selv er kjent for å få tanker til å vandre, tydet svært mye på at dagdrømmingen her var årsaken og ikke konsekvensen, skriver han i artikkelen i tidsskriftet Science.

Av de som sendte inn smårapporter om humør og dagdrøm var 79 prosent amerikanere, og 59 prosent menn.

Hva personene tenkte på var en bedre indikator på hvor glade eller nedstemte de var, enn hva de faktisk drev med.

Mest tilstede i sex

Dagdrømmingen tok opp store deler av tiden under de fleste aktiviteter i løpet av dagen, uansett om personene trente, ba til en gud, eller lekte med barna sine, ifølge Killingworth.

Sex var ifølge undersøkelsen den aktiviteten der de var mest tilstede i nuet – bare ti prosent av tiden var tankene til forsøkspersonene ute på vandring.

Filmscener med kvinner som med et fraværende uttrykk grer seg sakte gjennom håret, eller tankefulle menn i dusjen, kan være riktigere enn vi tror.

65 prosent av tiden under slike aktiviteter gikk med til dagdrømming, ifølge studien.

- Ikke så overraskende

At mennesker tenker mye på andre ting enn det som er direkte knyttet til det vi driver mer der og da, er ikke så overraskende, mener Elisabeth Norman.

Hun er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og har blant annet metakognisjon (tenking om egen tenking), intuisjon og bevissthet som sine forskningsfelt.

- Jeg ville nok ha blitt mer overrasket hvis det viste seg at de ikke tenkte så mye på ting som ikke var direkte knyttet akkurat til de drev med, sier hun.

Gjøremål-sjonglørens svøpe?

Norman tror den velkjente multitaskingen gjør det naturlig for oss i hverdagen å være flere steder mentalt på en gang.

- Det er forventet av oss at vi også skal tenke på mange ting parallelt. Men det er kanskje det som gjør at mange på et punkt føler for å roe ned, sier hun.

De amerikanske forskerne stiller spørsmålet om menneskers evne til å reflektere og planlegge samtidig som man driver med daglige gjøremål, har den ulempen at det kan gjøre oss ulykkelige.

Norman tror ikke tankevandringen er årsaken til diagnoser som depresjon, men mener det kan være noe i funnene som knytter den daglige tankeflukten til negative følelser.

- Det er jo ofte slik at tankene som kommer i hverdagens stress og mas, dreier seg om noe vi skal rekke eller få til – det blir man kanskje ikke så glad av, sier hun.

Glad dagdrøm ikke nødvendigvis bra

At selv positive dagdrømmer ikke så ut til å gjøre personene i kartleggingen noe bedre til mote, er hun heller ikke spesielt overrasket over.

- Det kommer jo an på konteksten man står i. Vi blir kanskje ikke glade av å tenke på hvor deilig det er i Syden, mens vi står og vasker opp.

- Å være tilstede i øyeblikket er en motsetning til det å hele tiden ha tankene et annet sted enn i nuet. Det å komme inn i en såkalt flow, hvor man er helt inne i noe uten tanke for omgivelsene, er en tilstand som oppleves behagelig, sier hun.

Prøvde ut forskningsverktøyet

Etter at forskning.no kontaktet Norman, lastet hun selv ned iPhone-verktøyet som blir brukt i studien.

Alle som vil kan laste ned lykkeloggen på nettsiden www.trackyourhappiness.org, og bidra til den videre datainnsamlingen til forskerne.

Hun tror denne måten å få direkte informasjon fra folk vil bli mer og mer vanlig i framtidas forskning.

- Det er noen begrensninger, for eksempel at man ikke har noen garanti for at personen som lager profilen er den hun sier hun er. Men det er en fin måte å få tilgang på mye øyeblikksdata på, sier hun.

Hun synes også det kan være vanskelig å fylle inn den informasjonen som iPhone-verktøyet ber om, for eksempel å rapportere om en følelse knyttet til hva du akkurat har drevet med og tenkt på.

- Det er heller ikke lett å skulle rapportere om hva du følte for noen øyeblikk siden, og huske akkurat hva du konsentrerte deg mest om i en situasjon; mannen din, barna, maten på komfyren eller eventuelt en fjerde tanke om jobben, sier Norman.

- Vårt eksistensielle lodd

- Selv om det å tenke på én ting mens du driver med noe annet ikke er en årsak til depresjon, vet vi at hos mennesker med depresjon har tankeflyten oftere et negativt innhold.

- Tankene handler oftere om negative sider ved en selv. Dessuten tar de oftere form av grublerier, sier hun.

Evnen til å tenke på hvordan ting kunne ha vært, kan man kanskje kalle menneskenes eksistensielle lodd, mener Norman.

- Det er jo ikke før barn når en viss alder at de begynner å tenke på hvordan ting kunne ha vært. Barn er veldig flinke til å leve i nuet og nyte det som skjer, men dette endrer seg gradvis, etter hvert som de utvikler evnen til å tenke på hvordan ting kunne ha vært annerledes.

- Men der er jo litt ironisk at man i denne studien skal innrapportere hvor mye du tenker på andre ting enn det du driver med, nettopp på en telefon som lar deg holde på med 40 ting på en gang, sier hun til forskning.no.

Kilder:

M. A. Killingsworth og D. T. Gilbert. A wandering mind is an unhappy mind. Science, 12.november 2010. Se sammendrag.

Mind wandering may lead to bad mood. Nyhetsartikkel fra LiveScience, 11.november 2010