Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Dette antyder at virkelig vonde opplevelser kan ha en varig effekt på hjernen, selv hos friske mennesker, sier Barbara Ganzel ved Cornell University i USA.
Hun er en av forskerne bak en ny studie som undersøker hvordan traumer kan påvirke hjernen.
Følelsessentre
Resultatene viser at friske voksne mennesker som befant seg i nærheten av World Trade Center under angrepet, har mindre grå materie i viktige følelsessentre i hjernen, sammenlignet med folk som befant seg mer enn 300 kilometer unna.
De samme forskerne har tidligere vist at folk som bodde nær terrorangrepet har hjerner som reagerer mer på følelsemessig stimuli, som for eksempel fotografier av redde ansikter.
- Studiene bidrar til å danne et bilde av hva som skjer i hjernen til friske mennesker som opplever en traumatisk hendelse, heter det i en pressemelding fra Cornell University.
Normal respons?
Grå materie i hjernen består stort sett av hjerneceller og blodårer. Forskerne tror at mindre grå materie i følelsessenter kan være en normal respons på traumer.
- Nøkkelområder i hjernen som er mindre, reagerer lettere på trusler, sier Ganzel i pressemeldingen.
Å reagerer raskere på fare, kan ha gjort det lettere å klare seg - i et evolusjonært perspektiv.
Ganzel antyder dermed at slike endringer kan være en nyttig respons på å leve i et usikkert miljø.
Sårbarhet
Men en slik forsvarsmekanisme kan muligens også gjøre mennesker mer sårbare for andre problemer.
- Vi har lenge visst at det å bli utsatt for traumer kan føre til senere sårbarhet for mentale helseproblemer i årene etter traumet. Denne forskningen gir antydninger om biologien som ligger under denne sårbarheten, sier Ganzel.
Forskerne tok MR-bilder (magnetisk resonans) av hjernen til 18 personer som bodde nærmere enn 2,5 kilometer unna World Trade Center da katastrofen skjedde. De ble sammenlignet med MR-bilder av hjernene til 18 personer som bodde mer enn 300 kilometer unna.
Mindre regioner
Annonse
Én type MR-bilder viste volumet på den grå materien. En annen type bilder viste hjernens respons på emosjonelle stimuli.
De som befant seg nær terrorangrepet, hadde mer følelsemessig reaksjon i amygdala, en region i hjernen som fanger opp truende informasjon. Denne hjerneregionen var også mindre.
Dette var igjen knyttet til hvor engstelige personene var flere år senere. Flere andre hjerneregioner som knyttes til behandling av følelser, var også mindre hos de som sto nær katastrofen.
- Ikke spesifikke
Forsøkspersoner som hadde opplevd andre typer traumer, som vold eller å miste noen de var glad i, hadde en lignende reduksjon av grå materie, og en lignende respons på emosjonelle ansikter og engstelighet.
- Dette antyder at forskjellene vi ser i hjernen og i oppførselen til folk som var nær katastrofen den 11. september, ikke er spesifikke for en bestemt hendelse, sier Ganzel.
- Det viser seg også at det er et lignende mønster for tap av grå materie ved normal aldring, som aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle traumer spiller i den aldrende hjernen, sier hun.