Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto.com)
Noe av forklaringen på at banneord har overlevd i århundrer, kan nettopp være at det føles litt mindre vondt å sparke til bordbeinet, hvis du roper ut et aldri så lite ”faen” eller ”helvete”.
Det antyder ny engelsk forskning. Ukultivert - og utbredt
Helt fra vi er små barn, lærer vi at banning er ukultivert og stygt. Likevel banner mange av oss, noen ofte og mange litt sjeldnere. Norske bannord kretser som regel rundt djevelen og Guds navn.
Opplevd fysisk smerte er én av grunnene til at vi banner. Sparker du borti bordbeinet i bare sokkelesten, slår hammeren på tommelen eller får en skapdør midt i fleisen, er sjansen absolutt til stede for noen saftige kraftuttrykk.
Vi banner når vi føler avmakt eller manglende kontroll (…) Når vi blir sinte eller redde, føles det som hjelp å banne. Også når noe gjør vondt, kan et bannord virke lindrende, heter det i en artikkel i Språknytt 2004/3–4, som dermed berører funnet i det nye forskningsarbeidet.
Det er forskere fra School of Psychology ved Keele University i England som serverer koblingen mellom banning og reduksjon i opplevd smerte. Studien skal være den første i sitt slag.
- Det er tydelig at banning ikke bare trigger en følelsesmessig respons, men også en fysisk en, sier Richard Stephens et i presseskriv. Han er en av forskerne bak studien.
Trodde banning senket toleranse
Den opprinnelige hypotesen til forskerteamet var imidlertid helt motsatt av hovedfunnet.
(Foto: iStockphoto.com)
Siden banning kan ha en forsterkende effekt, ved at den også kan bidra til overdrivelser, påpeker forskerne, var den første antakelsen at banning faktisk svekker smertetoleransen.
Det motsatte viste seg å være tilfelle, ifølge studien - skjønt det er neppe grunn til å skrive ut banning på resept for folk med sterke smerter…
Forskerne fikk hjelp av 64 studenter i studien. Før forsøkene startet, skrev de ned fem bannord på et papir, og fem ord som beskriver et bord.
Samtlige ble bedt om å senke den ene hånden ned i isnende kaldt vann (5 grader), og holde den der så lenge som mulig – samtidig som de skulle gjenta banneordet de hadde på toppen av sin liste.
I forkant hadde studentene hatt hånda 3 minutter i vann på 25 grader.
I neste runde skulle studentene igjen til pers, først i varmt vann, så i det kaldt. Men denne gangen var banning forbudt. Nå skulle de i stedet utbasunere et trivielt ord som beskrev et bord.
Studentene klarte å holde hånda lengre i isvannet når de bannet, viste det seg. Fem minutter ble satt som maksgrense.
Stress og aggresjon
Både menn og kvinner opplevde at de fikk mindre vondt av det kalde vannet hvis de bannet, men kvinnene oppga litt større smertereduksjon enn mennene.
Annonse
Forskerne mener en smertelindrende effekt kan oppstå, fordi banningen trigger kroppens naturlige svar på en akutt stressituasjon. Litt sånn som når du får lyst til å pigge av fra noe, eller føler at du må forsvare deg.
Det viste seg at også hjertefrekvensen økte av banningen. Forskerne mener dette kan indikere økt aggresjon, og at kroppen i en slik situasjon toner ned svakheter, slik at man kan framstå med høyere smerteterskel.
- Banning har forekommet i århundrer og er nærmest et universelt lingvistisk fenomen. Vår forskning viser en mulig grunn til at banningen har utviklet seg, og at den ikke dør ut, sier Richard Stephens i presseskrivet.
Hva så med nestenbanning som “gurimalla”, “fy fillern” og “dæskøtten”? Kanskje blir et neste steg for forskerne å undersøke om slike uttrykk kan ha lignende effekt… Referanse:
Richard Stephens, John Atkins og Andrew Kingston. Swearing as a response to pain. NeuroReport 2009, 20:1056–1060
