Å være redd for slanger er en av de vanligste fobiene. Her fra filmen Snakes on a Plane. (Foto: SF Norge AS)
Å være redd for slanger er en av de vanligste fobiene. Her fra filmen Snakes on a Plane. (Foto: SF Norge AS)

Forskere vil kurere frykt

Hjerneforskere vil fjerne fobier ved hjelp av skanning, dataprogrammer og penger. 

Publisert

Et internasjonalt forsketam har utviklet en metode for å fjerne fryktreaksjoner i hjernen. Ved å gi folk en belønning hver gang et tegn til frykt dukket opp i hjernene deres, klarte forskerne til slutt å fjerne frykten helt.

Forskerne håper dette kan danne grunnlag for en ny behandling av lidelser som posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og fobier. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour.

Skapte frykt med elektriske støt

For å teste metoden skapte forskerne et fryktminne i hjernen til 17 friske, frivillige testpersoner. Hver gang testpersonen så et spesifikt bilde på en dataskjerm, fikk han et kort elektrisk støt. Hjernens reaksjon på støtet og bildet ble kartlagt ved hjelp av funksjonell MR-skanning (fMRI).

fMRI går i korte trekk ut på å ta mange små bilder av hjernen svært fort. Bildene gir en sterk indikasjon på hvilke deler av hjernen som er ekstra aktive når testpersonen for eksempel ser et bilde eller gjør en handling.

Bildene fra MR-skanneren ble deretter lagt inn i et bildegjenkjenningsverktøy som benytter seg av kunstig intelligens (AI).

– Når vi skapte et mildt fryktminne i hjernen kunne vi utvikle en hurtig og nøyaktig metode for å lese det, ved hjelp av AI-algoritmer. Utfordringen videre var å finne en måte å redusere eller fjerne fryktminnet på, uten å gjøre testpersonen bevisst på minnet igjen, sier Dr. Ben Seymour ved University of Cambrigde i en pressemelding.

Forskerne ønsker å finne et alternativ til dagens behandlingsmetoder for angstlidelser og PTSD. Den vanligste terapien for slike lidelser går ut på å oppsøke eller gjenskape situasjonene man frykter. For mange kan denne prosessen være svært ubehagelig.

– Selv når testpersonene hvilte kunne vi se korte øyeblikk der hjernen viste deler av mønsteret som vi knyttet til fryktminnet, selv om testpersonene ikke var bevisste på det. Fordi vi kunne dekode disse hjernemønstrene hurtig, bestemte vi oss for å gi testpersonene et lite pengebeløp hver gang vi plukket opp mønstrene, fortsetter Seymour.

Vil bygge fobi-bibliotek

Testpersonene fikk ikke vite hvorfor de fikk penger, utover at det hadde med hjerneskanningen å gjøre. Hjerneskanningen og pengebelønningene fortsatte i tre dager. Deretter testet forskerne effekten av metoden, ved å vise testpersonene bildet de assosierte med et elektrisk støt.

– Utrolig nok kunne vi ikke lenger se noen tegn til frykt og svette. Vi kunne heller ikke finne økt aktivitet i amygdala, hjernens fryktsenter. Dette betyr at vi klarte å redusere fryktminnet uten at testpersonene noen gang måtte bevisst gjenoppleve det, sier Ai Koizumi, hovedforsker bak studien, i samme pressemelding.

Fremover vil forskerne prøve å lage et ”bibliotek” av ulike hjernemønstre som kan kobles til ulike fobier og frykter. Målet er å kunne bruke hjerneskanning og belønning som behandling. 

Alternativ for enkeltpasienter

Asle Hoffart er psykolog og seniorforsker ved Modum Bad og professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han mener forskernes eksperiment er både teoretisk interessant og godt gjennomført. 

Hoffart tror den nye studien kanskje kan danne grunnlag for et alternativt behandlingsprogram for noen pasienter.  

– Denne nye metoden kan kanskje bli nyttig når tilfeldige enkeltstimuli vekker sterke angstreaksjoner, men for de aller fleste er angsten mer komplisert. Alle har noe de er redd for, men det er først når angsten legger begrensninger for personens liv at det trengs behandling. De som lider av slik angst har ofte en frykt for angstreaksjonene sine også. For å behandle dette må man vekke og subjektivt oppleve angsten, sier Hoffart.

Psykologen mener det å oppsøke eller gjenskape det man frykter er viktig for å lære noe om angsten, og for å sette det angstfremkallende i en sammenheng. Han vedgår at prosessen kan være krevende.

– Det er viktig at man er motivert til behandlingen, fordi det innebærer ubehag. En del pasienter er blitt vant til å gå på medisiner for å takle frykten, og for at terapien skal fungere må man også redusere disse.  

Referanse: 

Ai Koizumi mfl: Fear reduction without fear through reinforcement of neural activity that bypasses conscious exposureNature Human Behaviour, 21. november 2016. Doi: 10.1038/s41562-016-0006.