Gjør bilder av folk mer minneverdige

Et nytt dataprogram endrer fotografier av ansikter automatisk, slik at de blir lettere å huske. Det er gull verdt i sosiale medier, mener forskerne bak studien.

Publisert
Et eksempel på at små endringer kan gjøre et fjes mer eller mindre minneverdig. Ansiktene til høyre er lettere å huske enn dem til venstre. (Foto: Mark/Sasha Kargaltsez. Bildemanipulasjon: MIT-forskerne)
Et eksempel på at små endringer kan gjøre et fjes mer eller mindre minneverdig. Ansiktene til høyre er lettere å huske enn dem til venstre. (Foto: Mark/Sasha Kargaltsez. Bildemanipulasjon: MIT-forskerne)

Hvorfor husker vi noen fjes, mens vi glemmer andre? Det er gjort mye forskning på hva som gjør at et ansikt fester seg i hukommelsen, årsakene er sammensatte.

Et bredt smil idet bildet blir tatt kan for eksempel hjelpe deg med å gjøre inntrykk. Men kan man sørge for at fotografier av ansikter som allerede er tatt automatisk blir uforglemmelige?

Det mener forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA at de har klart. De har utviklet en algoritme som manipulerer bilder slik at de blir mer eller mindre minneverdige.

Da forskerne viste de manipulerte bildene til 80 forsøkspersoner, viste det seg at dataprogrammet hadde klart å gjøre ansiktene lettere og vanskeligere å huske.

I mer enn sju av ti tilfeller plukket forsøkspersonene ut bilder i tråd med det programmet hadde forutsett.

Forskerteamet har også laget et spill, der du kan teste din egen hukommelse. Her kan du finne ut hvor mange ansikter du husker:

Bli husket på Facebook

Forskningen er sponset av blant andre nettgigantene Facebook og Google.

Nettopp sosiale medier som Facebook kan dra nytte av programmet, mener forskerne. Det gjelder å skille seg ut i mengden bilder på nett.

Algoritmen gir muligheter for å utvikle en app til smarttelefonen som kan endre bildet før du laster det opp og deler det med venner. De vil sannsynligvis ikke merke at noe har endret seg, men de vil huske deg bedre.

Små endringer

Forskjellene skal være så subtile at de ikke forandrer utseendet ditt vesentlig. Ansiktet skal for eksempel se like gammelt ut og like attraktivt ut som før. Forskerne spesifiserer likevel ikke hvor grensen går for når et fjes blir mer eller mindre attraktivt.

– Fjeset ser fremdeles ut som deg, men kanskje med en liten ansiktsløfting, sier forsker Aude Oliva til MITs nyhetstjeneste.

Forskerne har mange forslag til hva programvaren kan brukes til. Virkningen av reklame avhenger av at folk husker produktene de skal overtales til å kjøpe.

I land der det er vanlig å legge et bilde ved jobbsøknaden, kan et manipulert fotografi hjelpe jobbsøkeren med å gjøre et uutslettelig førsteinntrykk. Forskerne overlater den moralske diskusjonen om bildemanipulering til andre.

Smale, smilende fjes

For å teste algoritmen, ga forskerteamet programvaren mer enn 2000 bilder å bryne seg på. Forsøkspersoner hadde allerede rangert bildene som mer eller mindre minneverdige. Algoritmen prøvde deretter å rendyrke faktorene som gjør at noen bilder blir husket.

Programmet laget tusenvis av kopier av hvert bilde, og gjorde ørsmå endringer i den ene og andre retningen. For eksempel dro det i fjeset slik at det ble bredere eller smalere.

Det kan se ut til at vi husker smale ansikter bedre enn brede. Men forskerne tolket det slik bare i noen få tilfeller, så de vil ikke si om dette er en viktig faktor. De vet ikke hvilke elementer datamaskinen har valgt ut når den har prøvd seg fram med de mange tusen kombinasjonsmulighetene.

En studie publisert i Journal of Experimental Psychology General av noen av de samme forskerne i MIT-gruppa, viser at det er vanskelig å skille ut enkeltfaktorer som påvirker hukommelsen.

Studien undersøkte 20 mulige grunner til at vi kjenner igjen et fjes, og fant at blant annet et vennlig ansikt, det å ose av pålitelighet, og det å skille seg ut i mengden kan ha betydning. Men hukommelse er et komplekst samspill mellom mange flere elementer.

Referanser:

Aditya K., Bainbridge, W.A., Torralba, A., Oliva, A.: Modifying the Memorability of Face Photographs. International Conference on Computer Vision (ICCV), 2013.

Bainbridge, W. A., Isola, P., Oliva, A.: The intrinsic memorability of face photographs. Journal of Experimental Psychology: General, Vol 142(4) 2013, 1323-1334.