Noen av barna hadde en hel gjeng med usynlige venner - opp til 13 stykker, ifølge undersøkelsen fra University of Washington og University of Oregon. Fantasifigurene skiftes gjerne ut gjennom oppveksten.

- Barn er raske til å finne opp fantasivenner, og noen ganger er det vanskelig å holde tritt med hvor mange de har, sier Stephanie Carlson, assisterende psykologiprofessor ved University of Washington.

Slemme kosedyr

Undersøkelsen begynte for flere år siden med intervju av 152 barn i tre- og fireårsalderen. Barna ble spurt om de hadde fantasivenner, og testet på språk og utvikling. Tre år senere ble 50 gutter og 50 jenter fra den samme gruppa undersøkt på nytt.

Hvis barna fortalte at de hadde en usynlig venn, måtte de også beskrive vennen. Hvis det var et kosedyr eller ei dokke, måtte den også ha karaktertrekk (“snill”, “slem”, “uskikkelig”) for å regnes som en ekte fantasivenn.

Ekorn, panter og mini-elefant

52 prosent av fantasivennene i undersøkelsen var leker eller andre fysiske ting, mens 67 prosent var usynlige figurer - både gutter, jenter og dyr. Ei usynlig jente kunne forvandles til et hvilket som helst dyr.

Andre venner omfattet en hund, et ekorn, en panter, en 18 centimeters elefant og en soldatdukke som var “100 år gammel”, ifølge eieren. Ikke alle fantasikameratene var like vennlige. Noen var vanskelige å holde styr på og mer til bry enn til hjelp.

Det ble ikke mindre med usynlige venner da barna begynte på skolen. 28 prosent av førskolebarna i undersøkelsen lekte med fantasivenner, og 31 prosent av skolebarna.

Går imot Freud

- Resultatene av undersøkelsen er fascinerende, siden det går imot mange av teoriene om utvikling i oppveksten, sier Carlson.

Psykologer som Sigmund Freud og Jean Piaget mente at det var unormalt for barn å ha fantasivenner.

- Innbilte venner har vært uglesett fra psykologer i lang tid, og foreldre fikk inntrykk av at det ikke var sunt å ha en usynlig venn. Men denne undersøkelsen viser at nesten to tredeler av barn har slike oppdiktete venner. Og det oppsiktsvekkende er at dette omfatter barn av alle ulike personlighetstyper, sier Stephanie Carlson.

Fantasi og late som-leker er viktig i barns utvikling, og fantasivenner hjelper barna til å takle sosiale situasjoner på en trygg måte - for eksempel i konflikter, mener hun.

I dag er jeg… Supermann!

Psykologene fant også at det var svært vanlig for barn å late som de var en innbilt figur. Omtrent alle førskolebarna hadde latt som de var et dyr eller en annen person, og 95 prosent av skolebarna gjorde det samme.

Skolebarn som ikke lekte at de var en annen scoret derimot lavere på å forstå andre emosjonelt. De hadde med andre ord mindre evne til å leve seg inn i andres situasjon.

Referanse:

Marjorie Taylor, Stephanie M. Carlson, Bayta L. Maring, Lynn Gerow, Carolyn M. Charley: The Characteristics and Correlates of Fantasy in School-Age Children - Imaginary Companions, Impersonation, and Social Understanding
Engelsk sammendrag i Developmental Psychology