- Unge vitner forteller godt

Barn er mer pålitelige som vitner enn tidligere antatt, mener svensk vitnepsykolog. - Men et stort ansvar hviler på avhørsleder, sier norsk ekspert.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

  - Den allmenne oppfatning har vært at barn ikke er så pålitelige, sier den svenske vitnepsykologen ved Lunds universitet, Gunilla Fredin.

Hun har nettopp disputert med avhandlingen Children as eyewitnesses: memory recall and face recognition, der et annet perspektiv kommer fram. 

Barn som ser en kriminell handling er gjennomgående flinke til å gjenfortelle hendelsesforløpet, viser resulater fra en av studiene Fredins avhandling bygger på.

Barn kan altså være gode som vitner - selv om det også er vikitig å understreke at både unge og eldre vitner ofte kan ta feil.

Da forskning.no nylig omtalte en amerikansk kartlegging av myter om hukommelse i befolkningen, viste en av forskerne til at selv skråsikre øyenvitner bringer et uriktig bilde i tre av ti tilfeller.

- Flinke til å gjenfortelle

- Barn tar riktignok med færre detaljer enn voksne, men det de sier stemmer i stor grad, opplyser Fredin i en pressemeldning fra det svenske universitetet.

Hun har i studien gjort undersøkelser med barn i aldersgruppene 8-9 år og 11-12 år, samt en gruppe voksne.

- Eldre barn og voksne har opplevd mer, og kan derfor ha vanskeligere for å skille mellom  virkelighet og fiksjon, sier Fredin videre.

De har flere erfaringer og hendelser i hukommelsen som de kan begynne å blande sammen.

Dette er de voksne bevisste på, mens barna på 11-12 år framsto ganske skråsikre, selv i tilfeller der de hadde helt feil, viser avhandlingen.

UiO-professor: - Nesten like mye som voksne

Den norske professoren Annika Melinder har utført flere studier av pålitelighet og effektivitet ved ulike avhørsstrategier rettet mot barn.

Da hun i 2004 sluttførte sin doktoravhandling om små barn som vitner, gjorde hun det som første forsker i Norge på dette området. Mer om Melinders forskning her.

- Øyenvitner kan gi viktig informasjon, og barn kan være gode vitner, det har jeg sett i egne studier. Når Fredins finner at 8-9 år gamle barn er flinke til å gjenfortelle hva som har skjedd, så er ikke det veldig oppsiktsvekkende, sier Melinder til forskning.no.

- Når man korrigerer for feilaktig informasjon, klarer barn på den alderen å gi nesten like mye korrekt informasjon som voksne, selv om den totale mengden informasjon er noe mindre, fortsetter professoren.

 Avhenger av avhørsleders innsats

Hvor gode barn kan være som vitner er mye opp til de voksne - fagpersoner som utfører avhør.

- Barn kan gi viktig informasjon som kan være til stor hjelp for etterforskning og bevisførsel i straffesaker.

- Men hvis en avhørsleder gjør en dårlig jobb, kan det få langt større konsekvenser for vitenmålet til et barn enn hvis en voksen person blir spurt ut, sier Melinder, som er tilknyttet psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun sier dette skyldes at barn generelt har større vansker med å rette opp feil og i ettertid kunne skille på om de har fortalt kommer fra egen erfaring, eller fra samtalen med den som avhører.

Melinder opplyser at de minste barna som kan være aktuelle som vitner, på rundt fire år eller enda litt yngre, er bedre til å fortelle hvem som har gjort noe, og hva som har skjedd, enn hvordan ugjerningen er blitt utført.

- Kan ofte ta feil

- Hvor pålitelige kan vi si at øyenvitner er, det være seg om de er voksne eller barn?

- Generelt må vi dessverre si at både unge og eldre øyenvitner ofte kan ta feil, sier Melinder.

- Vi som forsker på hukommelsesfunksjoner er opptatt av å formidle at det vi husker ikke alltid er en fullstendig avspeiling av det hendelsesforløpet vi kodet inn, noe som fører til at vitner ikke alltid er veldig pålitelige

Det gjelder også øyenvitner som kan virke svært så overbevisende og skråsikre, legger hun til.

- Derfor vil heller ingen norsk rett finne på å domfelle en person kun basert på vitners forklaringer. Det må også foreligge annen dokumentasjon som knytter en person til en kriminell handling, sier Melinder.

Referanse: 

Gunilla Fredin. Children as eyewitnesses: memory recall and face recognition. Doktoravhandling, Lunds universitet 2011.