Mitt håp er at vi en gang for alle slutter å benevne barn som lever i hjem der den ene omsorgsforelderen utsetter den andre for vold som «vitner». Virkeligheten til mange barn er nemlig langt råere enn som så. 

De enkle, men brutale ordene øverst vitner vel om dette? Uttalelsen kommer fra en 11-åring som sitter i dommeravhør og forteller om volden han har opplevd hjemme. Med enkle ord og sterke, følelsesladet uttrykk oppsummerer han sin barndomserfaring slik. 

«Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom». Han skjelver i stemmen og gråter stille. Blikket er rettet ned mot gulvet. Barndomserfaringene rommer en rekke voldsopplevelser. 

Barn kan utsettes for vold i hjemmet på to måter

Gutten forteller om vold som har vært rettet både mot mor, søster og ikke minst 11-åringen selv. Som voldsforsker med blikket rettet mot å få fram barns stemmer om vold i forskningssammenheng, mener jeg at barn kan utsettes for vold i hjemmet på ulike måter. 

De kan selv bli direkte utsatt for fysisk og psykologisk vold eller de kan oppleve den volden som foregår mellom foreldre og omsorgspersoner. Ofte kalles barn som opplever vold mellom foreldre eller omsorgspersoner for «vitner». Flere voldsforskere, inkludert meg selv, har problematisert «vitne» begrepet, da det er bagatelliserende. Det er for lett å assosiere med å være et distansert og utenforstående øyevitne. 

Vold mellom voksne og barnemishandling – to sider av samme sak?

Det sier seg nesten selv at den volden som barn selv blir direkte utsatt for er farlig. Man kan dø av det. Det fikk vi bevist gjennom den tragiske Christopher-saken, som fikk mye omtale i media. Men, også den volden som foregår mellom foreldre eller barnets omsorgspersoner er svært alvorlig for barn.

Det er en sterk sammenheng mellom vold mellom foreldrene og barnemishandling, det viser senere års forskning. Mange barn går i mellom, og forsøker å forhindre at mor blir skadet eller drept. Et slikt redselsfullt og kaotisk drama var en del av 11-åringens barndomserfaringer. Når redselen for at mor skulle bli drept tok overhånd, gikk han imellom med livet som innsats. Tilfeldigheter ville det slik at han ikke havnet i statistikken for barnedrap i nære relasjoner. 

Når det som skal være en trygg base blir utrygt

I tillegg aktiverer voldsopplevelser barnas tilknytningssystem. Når barn blir redde, så har de samtidig ekstra behov for at foreldrene kan hjelpe dem å regulere egne følelser: beskytte, trøste, gi trygghet - gi barna en trygg base, rett og slett. Når den ene forelderen eller omsorgspersonen utsetter den andre for vold er de på den ene siden kilden til angsten og samtidig utilgjengelig for å beskytte, roe ned og trøste barnet. Å leve i en slik konstant utrygghet kan påvirke både immunforsvar og nervesystem. Slikt kan man bli syk av, både i kropp og sinn. 

Det er viktig at de som skal hjelpe barn som har opplevd vold hjemme har med seg denne kunnskapen og forståelsen. 
Å leve med vold er og bli utsatt for vold. Dersom vi tar dette inn over oss blir det lett å forstå at 11-åringen synes han har hatt en veldig forferdelig barndom.