35 prosent av barna sier at de ikke føler seg trygge der de bor.

Mange er bekymret for framtida.

Alle synes at ventetiden er vanskelig.

– I forhold til barn som lever i teltene i flyktningleirene i Jordan lever asylbarn i norske asylmottak i luksus. Men når de skal leve livene sine der over lang tid er det stusselig.

Det sier Berit Berg. Hun er forsker ved NTNU samfunnsforskning og har ledet arbeidet med den første levekårsundersøkelsen som er gjort av barn i norske asylmottak.

Høyt stressnivå

Undersøkelsen viser også at er et høyt stressnivå blant asylbarna.

Over halvparten av barna befinner seg er i et grenseland eller er i en kritisk sone når det gjelder emosjonelle problemer, ifølge forskerne.

– Dette er skyhøyt i forhold til en generell barnebefolkningen, og det er grunn til å være bekymret, mener Berg.

En av anbefalingene i forskernes rapport er at mottakene må være døgnbemannet.

– Voksne tilstedeværende er viktig for sikkerhet, men ikke minst fordi barn og voksne trenger noen å snakke med. Særlig utover kvelden og natta når ting er tøft, sier Berg.

– Mange barn har mareritt nesten hver eneste natt, forteller hun.

Botiden vil øke betydelig

Forskerne har intervjuet barn ved åtte asylmottak her i landet. Rapporten som ble presentert 19. november hadde et dystet innhold. Særlig med tanke på at botiden på mottak nå vil øke betydelig.

Arbeidet med rapporten ble avsluttet før den store flyktningestrømmen startet. Tiden barn oppholder seg i mottak var da allerede for lang. Nå kommer den til å bli mye lenger.

Rapporten viser at barn som lever ved mottakene er ganske mye alene, til tross for at de bor trangt. De har ofte ikke noe sted å leke eller gjøre lekser.

Rundt halvparten av barna sier at de ikke har noen å snakke med om problemene sine.

Ikke venner i friminuttene 

Om bosituasjonene er stusselig er ikke tiden på skolen så mye bedre.

Bare 23 prosent sier at de har noen å være sammen med i friminuttene på skolen. Bare 21 prosent sier at de får god hjelp av lærerne.

– Når det er så lite ressurser til tospråklig undervisning og morsmålsopplæring er det kanskje ikke så rart, sier Berg.

Forskerne finner at det er flere av dem som har bodd her kort som har det bra enn de som har bodd her lenge.

Det tærer på å leve lenge i en asylsituasjon.

Ikke alltid best å bo utenfor institusjon

Rapporten viser at det er forskjeller mellom mottak. Blant annet om de er sentralisert eller desentralisert. 

I dag er de fleste mottak desentralisert. Det betyr at flyktningene bor ikke på en institusjoner. Det er mange positive gevinster med det. Familiene får et mer normalt liv. Men det kan også gjøre at barnefamilier blir enda mer isolerte.

Desentraliserte boliger er ofte blant de billigste leieboligene og ligger ofte i utsatte bomiljøer. Mange av asylsøkerne som bor her har ikke noe kontakt med nærmiljøet.

Andelen barn som sier at de ikke har noe sted å leke er noe større blant de som bor desentralisert enn de som bor i sentrale mottak.

Risikosport

Enslige mindreårige over 15 år utgjør etter hvert en stor gruppe av de asylsøkerne som nå kommer til Norge.

– Selv om dette er unge som har reist en lang vei til Norge, så er dette også barn. De er sårbare, bekymret og de savner foreldrene sine. Vi ser når vi besøker på avdelinger for enslig mindreårige at det er for få voksne der og for lite barnefaglig kompetanse.

Dette er risikosport, mener Berg.

– Mottakene gjør en kjempejobb, men de unge trenger noen som kan trøste dem og lytte til dem. De trenger et tettere omsorgstilbud og voksenkontakt. De trenger den barnefaglige kompetansen som barnevernet kan tilby, mener forskerne bak rapporten.

– Vi har en mottakskrise

Da rapporten ble ferdig, var situasjonen ved norske mottak relativt stabil. Nå er situasjonen helt annerledes.

Det kommer mange barnefamilier og mange enslige mindreårige til Norge nå. Per 17. november var det 8352 barn i mottak i Norge. 3792 av dem er enslige mindreårige over 15 år.

– Vi bruker begrepet mottakskrise, sa Birgitte Lange, assisterende direktør i Utlendingsdirektorat (UDI), da rapporten ble lansert.

Hun mener at vi må planlegge for at vi trenger 100 000 mottaksplasser fremover.

– Det tallet er veldig langt unna det antall plasser vi har i dag. Vår hovedprioritering er å skaffe tak over hodet til alle som kommer. Vi får ikke opp nok ordinære mottak så mange bor i ulike akuttinnkvarteringer på ubestemt tid. Det er ikke en gunstig situasjon.

– Situasjonen krever ikke bare tak over hodet og mat, men også god daglig omsorg, sa Hege Hovland Malterud i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hun mener viktigste vi kan gjøre er å få et tilstrekkelig antall kompetente vokse rundt de barna som er her alene og god støtte til foreldre som er her med barn.  

Både UDI og Bufdir er klar på at de trenger mye hjelp fra de frivillige organisasjonen for å få dette til.

De frivillige trapper opp

Redd Barna, Røde Kors og Norsk Folkehjelp er klare til å ta større ansvar.

Det sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna. Hun forteller at de nå lager en opptrappingsplan for frivilligheten i Norge.

– Vi må senke skuldrene litt. Det fins mange frivillige der ute som ønsker å gjøre noe nå, sier hun.

– Det er en folkelig og positiv vilje nå. La oss passe på at vi ivaretar flyktninger som en ressurs og snakker om den med verdighet. Da vil vi få et samfunn som klarer å håndterer det som mange tenker på som en krise.

– Jeg har mye kontakt med svenske og tyske kolleger. Det minner meg om at vi ikke har en krise i Norge ennå. Vi har store ankomsttall men også utrolige forutsetninger for å fikse dette. Om vi vil.

Raanes forstår at den materielle standarden må ned i mottakene.

– Dette er ikke tidenfor å diskuterer køyeseng eller ikke. Men vi må lytte til funnene i rapporten når det gjelder barns emosjonelle problemer. Vi må ikke fire på kravene i forhold til hva ungene trenger der.