Stiller du som vaffelselger på loppemarked til inntekt for korpset, til tross for at småungene spiller surt? Eller traver du gatelangs i all slags vær iført natteravnjakka di?

Da kan det også hende at du har en ekstra god følelse på jobben neste dag, ifølge en undersøkelse publisert i Journal of Occupational and Organisational Psychology denne uka.

Funnene tyder på at de frivillige, gjennom mestringsfølelse, flere sosiale relasjoner og adspredelse fra sitt betalte yrke, føler mer velvære på kontoret dagen etter dugnadsarbeidet.

Rapporte selv om følelser

Forskerne ved University of Konstanz i Tyskland undersøkte 105 personer som drev med gjennomsnittlig 6,7 timer frivillig arbeid i uka i tillegg til heltidsjobb.

Personene, som jobbet frivillig med alt fra kirkesysler til deltakelse i brann- og redningsarbeid, skulle fylle ut spørreskjema like før leggetid, og etter at de kom hjem fra jobben i en periode på to uker.

De ble bedt om å vurdere om de hadde fått tilfredsstilt sosiale behov, og behov for å mestre nye ferdigheter, og om de hadde fått løsrevet seg psykisk fra den betalte jobben sin under frivillighetsøkta.

Etter den betalte jobben skulle de blant annet rapportere om velværefølelsen sin.

Meningsfylt og sosialt

Svarene forsøkspersonene ga, tydet på at antall timer i det frivillige arbeidet, mestringsfølelsen de hadde opplevd der, og at de hadde fått adspredelse fra sitt daglige virke, hadde en positiv sammenheng med velværefølelse på jobb dagen etter.

I tillegg så det ut til at det å tenke på andre ting enn yrket sitt når man jobbet frivillig, gjorde at personene kunne lytte mer aktivt til andre på jobben neste dag.

Dette gjaldt selv de som opplevde påkjenninger i oppgavene som frivillige.

- De positive sammenhengene vi fant i denne studien støtter tanken om at selv krevende og stressende sysler på fritiden, som for eksempel frivillig arbeid for brann- og redningstjenester, kan ha positive psykologiske effekter og gi fordeler på arbeidsplassen, sier Eva Mojza.

Hun er forsker ved Institutt for arbeid- og organisasjonspsykologi ved det tyske universitetet, og er en av dem som står bak studien.

- Frivillig arbeid kan tilfredsstille behov som man ikke får tilfredsstilt i arbeidslivet, legger hun til i pressemeldingen.

- Ikke overraskende

Karl Henrik Sivesind forsker på frivillige organisasjoner, ved Institutt for samfunnsforskning. Han er ikke overrasket over funnene til de tyske forskerne.

- Nei, vi har jo undersøkelser fra noen år tilbake som sier noe om holdninger og verdier i forhold til frivillig arbeid, og grunner til at folk driver med det. Det er ofte meningsfyltheten ved å gjøre noe for saken, i tillegg til læring og nettverk, som er viktig.

- Det er de positive begrunnelsene som kommer lengst opp, mens de negative kommer ganske langt nede på lista, for eksempel at de føler sosialt press til å drive med det, sier han.

At selv de typene av frivillig arbeid som kan være krevende og stressende, syntes å gi en godfølelse i dagjobben, gir også mening, ifølge Sivesind.

- Dette er jo til gjengjeld veldig meningsfylte oppgaver, der man føler at man hjelper mennesker på en grunnleggende måte, sier han til forskning.no.

Selvaktelse og selvrealisering?

Sivesind tror også at yrket du har kan avgjøre hva det vil bety for deg å drive med et frivillig arbeid.

- Jeg tror kanskje det kan være dette med selvaktelse, og at man kan se seg selv som et bedre menneske, og at man synes at det man har gjort er viktig, sier han.

- Men det handler antakeligvis også om selvrealisering. Vi har jo veldig forskjellige oppfatninger av hva arbeid er. For noen er selve det betalte arbeidet selvrealiserende, og da er kanskje ikke en alternativ kanal for dette så viktig.

- For andre som har en jobb de ikke er så veldig engasjert i, kan det være givende å gjøre noe helt annet på fritiden, sier Sivesind til forskning.no.

Flest norske frivillige i idrett og kultur

I Norge er det vanligst å gjøre frivillig arbeid i for eksempel i idrettslag og korps. Det gjør folk spesielt hvis de har barn som er aktive i organisasjonen.

I Norge og Sverige regner man at omtrent halvparten av befolkningen er involvert i denne typen frivillig arbeid.

- Det at så mange er aktive i medlemsbaserte organisasjoner er nok litt typisk for de skandinaviske landene, sier han.

Her skiller for eksempel Storbritannia seg fra Norge, ved at de har mer velferdsorientert frivillig arbeid, mener han.

- Det er også en framvekst av noen typer frivillig velferdsarbeid i Norge. For eksempel engasjerer Røde Kors folk i arbeid som leksehjelpere, flyktningguider og i besøkstjenester. Slikt bidrar til å holde denne frivillig velferdsarbeid stabilt, sier Sivesind til forskning.no.

Nedkjørt av for mye frivillighet

Å ikke kjenne sin begrensing, når man legger ned mye tid og krefter i frivillig arbeid, er derimot ikke alltid bra, ifølge en australsk studie, som forskning.no skrev om i høst.

Forskere ved Centre of Mental Health Research ved Australian National University (ANU), fant at om lag fem prosent av eldre frivillig arbeidende meldte om negative effekter.

Dette gjaldt de som jobbet mest, og en av årsakene til den høye frivilligheten deres kunne være at de følte at jobben ikke kom til å bli gjort, dersom de ikke hang i stroppen.

De australske forskerne innvendte her at folk som er ulykkelige i utgangspunktet, kan bli tiltrukket av frivillig arbeid, særlig det som krever mye tid og ansvar.

Referanser:

Volunteering - good for you, and good for the day job. Pressemelding fra University of Konstanz. 15.februar 2010.

E. J. Mojza, S. Sonnentag and C. Bornemann: Volunteer work as a valuable leisure-time activity: A day-level study on volunteer work, non-work experiences, and well-being at work, Journal of Occupational and Organisational Psychology 15.februar 2010.