Evnen til å slappe av, stenge av og la tankene vandre er essensiell for utviklingen av en sunn og velfungerende hjerne. – Hvile er undervurdert, mener norsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En pause mens du stirrer tomt ut i luften og bare lar tankene suse sin egen vei kan være bedre for deg enn du - og sjefen din - tror. (Foto: Colourbox)
Plutselig snapper du tilbake mentalt, og innser at de siste ti minuttene passerte i en tanketom tåke mens du stirret på dokumentet på skjermen.
– Bortkastet tid, sukker sjefen i det hun vandrer forbi.
Men kanskje ikke. Amerikanske forskere har nå gått gjennom forskningen som er gjort på hjernen i hvilemodus, og mener de har funnet gode argumenter for å la tankene fare med ujevne mellomrom.
Slik innoverrettet tankevirksomhet er nemlig essensielt for at også den aktive og utoverrettede delen av hodet skal fungere ordentlig, og for at vi skal bli veltilpassede individer.
– Det er bra at det blir debatt om akkurat dette. Det er positive ting ved multitasking og et høyt tempo, men det er også en god del ulemper, kommenterer Annika Melinder, professor i psykolog ved Universitetet i Oslo.
Defaultmodus for hjernen
Hjernen vår har et eget såkalt defaultmodus-nettverk, et nettverk av nerveceller som er aktivt mens du hviler og fokuserer innover. Dette nettverket er blitt nøye utforsket av både nevrologer og psykologer de siste årene, og det er denne forskningen Mary Helen Immordino-Yang ved University of Southern California i USA og kollegene har gått gjennom.
En sammenstilling av resultatene fra de forskjellige studiene tyder på at mennesker som er flinke til å la hjernen gå inn i denne pausemodusen med jevne mellomrom er mer selvbevisste og reflekterte, og de gjør det bedre på en del oppgaver som involverer hukommelse og læring.
De forskjellige nervenettverkene som aktiveres ved innoverrettet og utoverrettet tankevirksomhet er nemlig gjensidig avhengige – du blir ikke god i den ene uten den andre.
For eksempel viser studier at ved å gi skoleelever tid og evner til å reflektere, blir de mer motiverte, mindre nervøse, de gjør det bedre på prøver og blir bedre til å planlegge.
– Et innoverrettet fokus og det å la tankene vandre påvirker hvordan vi lager minner, skaper mening og benytter oss av erfaring i nye situasjoner, skriver forskerne i studien, som er publisert i tidsskriftet Perspectives on Psychological Science.
Multitasking gir dårligere læring
– Dette er et solid tidsskrift, og det er all grunn til å feste lit til det forfatterne skriver, sier hun til forskning.no.
Forskerne bak studien er bekymret for at evnen til tankevandring og refleksjon er på vei ut av den moderne, hektiske hverdagen. Multitasking og stadig nye input fra Facebook, mobiltelefonen, TVen og tusen andre distraksjoner gir oss nemlig mindre og mindre tid til å bare la tankene flyte på egenhånd.
Annika Melinder (Foto: UiO)
Melinder peker på tre aspekter ved multitasking som kan være verdt å tenke gjennom når du lurer på om du skal sjekke Facebook på jobben eller på lesesalen:
– For det første har du dette med konsolidering: Etter at du har lært noe, og reflektert over det, trenger du hvile for at hjernen mer effektivt skal koble sammen de ulike områdene som var involvert i læringen.
Annonse
Det er for eksempel grunnen til at barn trenger mye søvn. De lærer ekstremt mye fra dag til dag, sammenlignet med voksne, og trenger derfor lengre sovepauser for at hjernen skal få tid til å bearbeide alt og utvikle seg.
– Når man multitasker og hopper fra side til side, leser litt her og litt der, får man dessuten en overfladisk innlæring. Du fordyper deg ikke, og over 100 års forskning viser at når du ikke repeterer og fordyper deg så fester ikke kunnskapen seg like dypt som ved mer fokusert innstudering, den blir ikke like godt integrert med det andre du vet, sier Melinder.
– Så når jeg sitter med 34 faner oppe i nettleseren samtidig som jeg skriver denne artikkelen…?
– Så blir det overfladisk. Det er klart du kan huske mye, men sammenlignet med hvor mye du leser når du sjekker masse faner jevnlig, og i tillegg gløtter på mobil og Facebook og Twitter, er det bare en liten andel som fester seg.
Kognitiv overbelastning kan drepe hjerneceller
Det siste punktet Melinder mener er viktig å huske på, er det biologiske: Multitasking kan oppleves som stressende, og stress over lengre perioder er skadelig for oss.
– Når du gjør flere ting på en gang, får du også problemer med oppmerksomheten. Hvor mange ting som er for mye varierer fra person til person, men på et tidspunkt blir det vi kaller den kognitive ladningen – summen av alle tingene du gjør – så stor at systemet brister, sier Melinder.
Se for deg en bilsjåfør: Mange klarer nok å kjøre bilen og snakke i telefonen samtidig. Og så skal du svinge til høyre, og samtidig gire ned til andre gir, og det går også bra. Men om det i tillegg spretter en fotgjenger ut i veien, og fireåringen begynner å gråte i baksetet – ja, da vil de fleste av oss få problemer.
Hvor mange ting kan du holde på med før du krasjer? Samme prinsipp gjelder for hjernen - iblant er det best å la være å sjekke e-posten hvert tredje minutt. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
– Stress fra multitasking trenger ikke være bevisst, du trenger ikke føle deg stressa. Men vår oppmerksomhet er på alerten, og det kan knyttes til stressresponser – hormoner kan ødelegge celler blant annet i hjernen, påpeker Melinder.
– Den stressreaksjonen er jo den som bidrar til at vi handler i farlige situasjoner ved å kjempe eller flykte, men når vi kontinuerlig har en slik avfyring av stresshormoner kan vi tar skade av det.
– Hvile er undervurdert
Annonse
Immordino-Yang og kollegene mener den viktigste lærdommen vi kan ta fra studier av den hvilende hjernen er at hvile ikke er det samme som dovenskap. Det gjelder særlig for barn og unge som skal trene opp sin refleksjonsevne.
– Å stadig kreve stor oppmerksomhet og stort fokus fra barn kan gjøre at de ikke utvikler seg fra å tenke ”hva skjedde nå?” til å spørre seg ”hva betyr dette for min verden og for måten jeg lever livet mitt på?”, skriver de.
Melinder er enig, og mener det rom for å legge inn mer introspeksjon i hverdagen – kanskje særlig for barna:
– Det er et grunnleggende læringstiltak å la barna få hvile. Når de er ferdig med en økt med intens læring, hvis de for eksempel har pugget gangetabellen, så er det fint om de får tid til å sitte og lytte til musikk, eller tegne, eller til og med bare ligge på gulvet og kjenne på sin egen pust, sier hun.
– I stedet for å være så oppmerksom på alt der ute, må du da forholde deg til det som skjer i deg selv, og hvem vet - da kommer det kanskje en smart idé, en kreativ tanke eller en høyst personlig refleksjon frem.
– Det er faktisk helt undervurdert hvor viktig det er å bare hvile, avslutter Melinder.
