For alle aldersgrupper sammenlagt er risikoen dobbelt så høy, men den er faktisk hele seks ganger høyere for aldersgruppen 40–59 år, sammenliknet med personer uten alvorlig psykisk sykdom.

Med alvorlig psykisk sykdom menes her bipolar lidelse eller psykosesykdommer, som for eksempel schizofreni.

Det er også betydelig flere i denne gruppen som dør av sepsis, også kalt blodforgiftning.

Dette viser en registerstudie fra Sverige og Umeå universitet.

Forskerne har sett på alle dødsfall og sykehusinnleggelser i hele den svenske befolkningen i perioden 2018–2019.

Gjelder også covid-19

I vinter kunne forskere ved Umeå universitet også slå fast at alvorlig psykisk syke hadde økt risiko for å dø av covid-19. Risikoen var nesten fire ganger så høy blant de over 60 år med psykosesykdommer og bipolar sykdom.

I den nye studien så forskerne på data fra perioden 11. mars til 15. juni 2020.

Ingen god forklaring

Forskerne bak disse studiene har ikke noen god forklaring på hvorfor så mange psykisk syke dør av disse sykdommene.

De som står bak den nye studien spekulerte i om det handlet om at psykisk syke oftere lider av andre underliggende sykdommer.

Men da de kontrollerer for diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdom finner de ikke en slik sammenheng.

Lever et hardere liv

Mange som har alvorlig psykisk sykdom, lever mer usunne liv enn andre.

Det kan være en forklaring, sier Niklas Nilsson, en av forskerne ved Umeå universitet til den svenske avisen Dagens Nyheter.

De røyker mer, de drikker mer, de mosjonerer mindre, og de er mer overvektige, sier han.

Nilsson sier også at det finnes studier som viser at psykisk syke søker helsehjelp senere og får dårligere hjelp enn andre når de først gjør det. Det kan også være en forklaring, mener han.

Han mener det er på høy tid å prioritere psykisk syke når det gjelder vaksinasjon av sesonginfluensa og lungebetennelse.

Forsker på sammenhengen

Mange forskere leter etter svaret på hvorfor psykisk syke blir mer utsatt for betennelser og sykdommer i immunforsvaret.

Det sa Solveig Merete Klæbo Reitan til forskning.no i 2019. Hun er spesialist i psykiatri og har doktorgrad i immunologi og jobber som forsker ved NTNU.

Reitan er del av en forskergruppe som studerer den biologiske sammenhengen mellom psykoser og immunforsvaret.

Demper betennelser

– Vi vet at folk med psykiske plager er mer utsatt for ulike betennelser i kroppen og immunforsvarssykdommer. Dette tyder på at det er et samspill, sier Klæbo Reitan i intervjuet.

Derfor skal folk med psykose få behandling med prednisolon, en steroidmedisin som blant annet kan dempe betennelser, for å se om dette kan ha en gunstig virkning på den psykiske helsa.

– Kan vi forebygge psykiske lidelser ved å behandle immunforsvaret? spør Klæbo Reitan seg.

Kilde:

Niklas Nilsson m.fl:

Increased Risks of Death and Hospitalization in Influenza/Pneumonia and Sepsis for Individuals Affected by Psychotic Disorders, Bipolar Disorders, and Single Manic Episodes: A Retrospective Cross-Sectional Study, Journal of Clinical Medicine, mai 2021