I en ny studie har forskere funnet at forebyggende behandling hjelper mot suicidiale tanker og gjentatte selvmordsforsøk.

I Norge begår mellom 500 og 600 selvmord hvert år.

De danske forskerne fant at det forekom 26 prosent færre selvmord fem år etter i en gruppe som fikk samtaleterapi, sammenlignet med deltakere som ikke fikk terapi. Studien ble gjennomført ved Forskningsenheten ved Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark.

- Nå har vi bevis på at psykososial behandling – som ikke er medisinsk, men støttebehandlende – er i stand til å forebygge selvmord hos en gruppe med høy risiko for å dø ved selvmord, sier Anette Erlandsen som er studieleder og førsteamanuensis i psykisk helse ved universitetet i København, i en pressemelding.

Opplysninger om over 65 000 pasienter ble brukt i studien, og tallene baseres på data fra 1992-2010. Alle hadde tidligere forsøkt å begå selvmord. Forskerne brukte pasientregistre fra åtte forskjellige selvmordsforebyggende poliklinikker og vanlige sykehus i Danmark.

• Les også:  Høy risiko for selvmords-forsøk blant schizofrene

Funnene antas å være de første til å vise at samtaleterapi som er fokusert på forebygging av selvmord fungerer.

- Våre funn gir et solid grunnlag for å anbefale denne typen behandling hos personer som risikerer å begå selvmord, sier Erlandsen.

Finnes ikke i Norge

Ping Qin er professor ved Universitetet i Oslo, og har tidligere studert selvmord i Danmark i flere år. Hun er også medforfatter på den danske studien.

Qin skriver til forskning.no at det finnes tjenester som tilbyr lignende arbeid i Norge, men at det ikke finnes selvmordsforebyggende klinikker her.

- Pasienter som utfører bevisst selvskading eller har alvorlige selvmordstanker henvises ofte til spesialister for psykologisk eller psykiatrisk rådgivning her til lands, skriver Qin.

Forskingsgruppen valgte danske registerdatabaser på grunn av tilgjengeligheten på data.

- Selv om nordiske land har et velfungerende registersystem, så har Danmark en relativt lengre tradisjon i å utnytte registerdata for medisinsk forskning, skriver Qin.

Qin er forskningsleder i en nyetablert forskningsgruppe. Qin og de andre forskerne har ambisjoner om å styrke bruken av data som samles inn i norske helse- og populasjonsregistre for å studere selvmord og selvmordsforsøk hos nordmenn.

Forskerne vil også vurdere resultatene av tjenestetilbudet for mennesker med selvmordstanker og selvmordsforsøk.

Mest psykososial rådgiving

Qin understreker at funnene i den danske studien er interessante, men at det må forskes mer. En av studiens svakheter er at forskerne ikke kan slå fast hvilke konkrete behandlinger som ble gitt til pasientene. Qin skriver at dataene dekker alle typer behandlinger som tilbys hos de åtte poliklinikkene, men at det for det meste var psykososial rådgivning.

Forskerne ønsker nå å se nærmere på hvilken type terapi som fungerer bedre enn andre.

Deltakerne i studien meldte seg på frivillig. Medforfatter Stuart sier i pressemeldingen at det ville være uetisk å plukke ut et randomisert utvalg der bare noen få ville få selvmordforebyggende behandling.

Referanse:

Annette Erlangsen m.fl: Short-term and long-term effects of psychosocial therapy for people after deliberate self-harm: a register-based, nationwide multicentre study using propensity score matching, The Lancet Psychiatry, november 2014