Den internasjonale dagen for forebygging av selvmord markeres i dag. Schizofreni er en av de alvorligste psykiske lidelsene vi har, og en av hovedårsakene til selvmord.

Halvparten av schizofreni-pasientene i en ny studie oppgir at de har prøvd å ta sitt eget liv eller skadet seg selv i mindre alvorlig grad.

Erlend Mork ved Universitetet i Oslo har avdekket hva som kjennetegner disse pasientene i tiden før de påfører seg selv skade eller forsøker å ta sitt eget liv.

- Det som skiller denne gruppen med både selvmordsforsøk og selvskading fra de andre, er at det tok lengre tid før de fikk passende behandling. Dette på tross av at de ofte har fått behandling for andre psykiske plager, sier Mork som er spesialist i psykologi. 

Ifølge en annen, fersk studie oppga en av seks unge at de plages av selvmordstanker på videregående skole. Jenter er mer utsatt. 

Psykotiske symptomer

Studien tar for seg over 400 voksne personer med diagnosen schizofreni som var tilknyttet behandlingsapparatet ved sykehus i Oslo og ved Sykehuset Innlandet på Hamar. Snittalderen var 30 år. 

Tilfeller av både selvmordsforsøk og selvskading hos personer med schizofreni er forbundet med oppstart av psykosesymptomer i ung alder, forklarer Mork. En tidligere studie viser at mobbing øker risikoen for selvskading.

Årsakene til at de ikke får rask nok behandling, kan være flere, ifølge studien.

Andre symptomer overskygger

Det kan være at psykosesymptomene har kommet sakte og gradvis. Mange har også hatt andre symptomer som kan ha skygget for tegn på utvikling av psykose. De har vært depressive, og kanskje fått behandling for det. 

- Mye tyder altså på at behandlerne har lagt vekt på andre ting. Men det kan også være at denne gruppen pasienter ikke har fortalt behandlerne om alle symptomene sine, sier Mork.

Selvmord er den alvorligste og mest tragiske komplikasjonen ved det å ha en alvorlig psykisk lidelse. Selv om de fleste med schizofreni som prøver å ta sitt eget liv overlever, er det fem prosent av dem som dør for egen hånd.

Dette tilsvarer drøyt 2000 selvmord i løpet av levetiden til hver generasjon som rammes.

I motsetning til ved andre selvmord, er kjønnsfordelingen jevn hos denne gruppen, ifølge Mork. 

Viktig å forstå hvem som er mest sårbare

- Å forstå bedre hvem som er mest sårbar for selvmordsatferd er en viktig samfunnsoppgave, sier Erlend Mork.

Schizofreni rammer èn prosent av befolkningen i løpet av livet. Det vil si at 50 000 mennesker i Norge har eller vil rammes av sykdommen. Er studien representativ, vil det si at 25 000 innbyggere med denne lidelsen på et eller annet tidspunkt vil utføre selvskading eller forsøke å ta sitt eget liv. 

En annen, fersk studie viser at hele 100 ulike gener er involvert i utviklingen av schizofreni.

Personer med både selvmordsforsøk og selvskading har også flere depressive plager og mer impulsiv aggresjon. De har også oftere gjentatte selvmordsforsøk og en tidligere debut av sykdommen. Ensomhet i barndommen øker risikoen for selvmord, viser en svensk studie fra tidligere i år.

Barndomstraumer er forbundet med selvmordsforsøk også blant personer med schizofreni. 

Bør spørre om symptomer på psykose

- Behandlerne bør i større grad spør pasienten om de har symptomer som kjennetegner begynnende psykose, slik at de kan sette igang tidligere behandling for å forebygge selvskading og selvmordsforsøk, sier Mork.

Klinikere bør fokusere på tidlig og grundig utredning av psykotiske symptomer hos personer med selvmordsforsøk eller selvskading. De bør også ha tett oppfølging og behandling av depressive plager, selvmordstanker og alkoholmisbruk.

Dette gjelder pasienter av begge kjønn, ifølge Mork.

Spesielt hvis pasienten har depressive symptomer, selvskading og impulsiv aggresjon, kan det være lett å overse tegn på psykose, sier han.

Tallmaterialet er ikke stort nok til at han har kunnet se etter forskjeller mellom de ulike sykehusene. 

Kjønnsforskjeller

Studien avdekker også kjønnsforskjeller i adferd forbundet med selvskading og selvmordsforsøk blant personer med schizofreni.

Hos kvinner var impulsiv aggresjon forbundet med selvmordsforsøk eller selvskading. Hos menn var det i større grad økt innsikt i egen lidelse som var forbundet med selvmordsforsøk eller selvskading.  

- Resultatene tyder på at kjønnsforskjeller i selvmordsatferd bør få økt oppmerksomhet. Noe av forklaringen på menns risikofaktorer kan være at mange menn i mindre grad søker sosial støtte for sine mentale problemer enn kvinner, sier Mork.   

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo, Tematisk forskningsområde psykose ved Oslo Universitetssykehus og Columbia University, New York State Psychiatric Institute.

Schizofreni og psykose

Schizofreni er en lidelse med forandringer i tenkning, sansning og følelser som fører til endringer i hvordan personern opptrer eller opplever virkeligheten. Det kan komme til uttrykk som tankeforstyrrelser, vrangforestillinger, hallusinasjoner eller andre former for virkelighetsbrist. Noen kan ha slike symptomer, men ignorerer dem. 

Årsaken til sykdommen ser ut til å være en kombinasjon av flere sårbarhetsgener og miljømessige belastninger. 

Psykose oppstår når man får en forvrengning av tenkning eller virkelighetsoppfattelsen og handler aktivt som følge av det. Det kan starte med vrangforestillinger eller paranoide forestillinger, hvor man får en forestilling om at ens egne tanker eller handlinger kan påvirke forløpet av verdensbegivenheter eller lignende.

En psykoselidelse kan starte brått men utvikler seg oftest langsomt, og ledsages ofte av depresjon og angst i tiden fra psykosen oppstår. Hos unge er det vanskeligere å oppdage at en psykose er i ferd med å utvikles, ifølge tidligere studier. 

Kilde:

Mork, Erlend; Walby, Fredrik m.fl.: Clinical characteristics in schizophrenia patients with or without suicide attempts and non-suicidal self-harm - a cross-sectional study. BMC Psychiatry.