Når samfunnet blir veldig annerledes, kan det bli lettere å selv være annerledes.
(Illustrasjonfoto: asife / Shutterstock / NTB)
Hvorfor har noen med psykiske lidelser fått det bedre under pandemien?
Eksperter advarte om det motsatte.
En betydelig andel av de som er diagnostisert med en psykisk lidelse, kan ha opplevd å trives bedre under pandemien.
Flere studier peker i denne retningen.
Bak en av dem står forskeren Gitte Vandborg Rasmussen ved Aarhus universitet i Danmark. Hun har sammen med kolleger fulgt et mindre antall personer med ulike psykiatriske diagnoser i perioden mai-august 2020. Forskerne har særlig sett på personer med ADHD.
Rasmussen understreker at studien handler om et mindre antall personer og hun setter ikke konkrete tall på fenomenet. Men hun konkluderer med at et flertall i denne gruppen fikk det bedre da samfunnet ble nedstengt under koronakrisen.
Dette er altså det motsatte av hva mange eksperter, fagfolk, medier og pasientorganisasjoner har advart om.
Pandemien har vært en lettelse
– Det viser seg at mange har opplevd nedstengningen av samfunnet som en stor lettelse, sier Rasmussen til den danske avisen Kristeligt Dagblad.
– Det gjelder selvfølgelig ikke alle. Men for mange er dette den dominerende opplevelsen.
Mennesker med en psykisk lidelse har ofte et stort behov for struktur og forutsigbarhet i hverdagen. Ekspertenes frykt var at denne strukturen og forutsigbarheten ville forsvinne i en krisesituasjon.
Det Rasmussen og kollegene hennes finner når de snakker med pasienter, er at mange heller har opplevd det stikk motsatt. Flere beskriver en hverdag med mindre forventningspress, flere pauser, bedre døgnrytme og mer søvn.
Samfunnet går saktere rundt. Avtaler og møter er avlyst. Andre folk ikke skal så mye viktig hele tiden. Det er helt ok for mange som sliter med angst, ADHD eller Aspergers syndrom.
Mindre forventningsangst
Flere av de danske pasientene Rasmussen og kollegene har snakket med, beskriver det som å være i et hamsterhjul.
Under koronaen har de ikke behøvd å løpe like fort rundt inne i hjulet. Og de har ikke behøvd å ha dårlig samvittighet for det.
Forventningsangsten ble mindre da samfunnet stengte.
Angsten for ikke å leve et tilstrekkelig meningsfullt liv ble også mindre.
I samtalene med psykisk syke møtte forskerne også en mindre gruppe som kunne bekrefte at de hadde fått det verre. De opplevde korona-nedstengningen som frustrerende. Men denne gruppen utgjorde altså et mindretall.
60 prosent fikk det bedre
En annen undersøkelse er blitt utført for danske Foreningen Outsideren. Den peker i samme retning.
I denne spørreundersøkelsen svarer 60 prosent av de psykisk sårbare personene som deltok, at de fikk det bedre da samfunnet ble nedstengt.
Litt under 30 prosent svarer at koronasituasjonen har påvirket dem negativt.
Mange mener at erfaringene de hadde med psykisk sykdom, gjorde dem bedre rustet for en krise i samfunnet.
Å hele tiden måtte vaske hender eller gå med maske er ikke akkurat noen stor utfordring om du er vant til å hanskes med psykisk sykdom.
– De vi trodde var svake, har vist seg å kunne ha noen ekstra ressurser, sier Gitte Vandborg Rasmussen til Kristeligt Dagblad.
Psykisk syke har mye erfaring med å leve i en usikker verden. De har utviklet strategier mange har kunnet bruke når samfunnet havner i en krise.
Ble det flere selvmord i Norge under pandemien?
- Endelige tall for selvmord i 2020 kommer ikke før høsten 2021. Men foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det under de første månedene av pandemien i fjor (mars-mai 2020) var 15 prosent færre selvmord sammenlignet med samme periode tidligere år.
- Aftenposten har forsøkt å kartlegge antall selvmord gjennom å se på dødsannonser. Slik mener avisa å kunne påvise at det ble en økning i antall selvmord i Norge i 2020.
- Dette avvises av overlege Arne Stray-Pedersen ved Oslo universitetssykehus. Han baserer seg på kunnskap fra obduksjoner og på at OUS har oversikt over hovedandelen av selvmord i den norske befolkningen. Ut fra disse tallene finner han ingen holdepunkter for å kunne si at det har vært en økning i antall selvmord i Norge under pandemien i 2020.
Kilder: Agenda Magasin, FHI og Aftenposten
Mer tid og mer ro
De danske forskerne har fulgt personer som sliter psykisk det siste året. Forskerne mener at nedstengningen av samfunnet kan ha gitt flere av dem tid, plass og ro til å oppdage nye sider ved seg selv.
Samtidig kan flere med psykiske lidelser ha følt seg bedre forstått av samfunnet rundt seg.
Under en pandemi hvor mange i samfunnet går omkring med eksistensielle bekymringer, er vi blitt flere som kjemper med litt av det samme som folk med psykiske plager må hanskes med nesten konstant.
Hos Foreningen Outsideren i Danmark er formann Klavs Serup Rasmussen heller ikke i tvil om at en vesentlig andel av dem med psykiske lidelser har fått det bedre det siste året.
Han forstår at mange er overrasket, men ser selv at dette gir mye mening.
Et av funnene i foreningens egen undersøkelse er at et markant lavere aktivitetsnivå i samfunnet har fått flere med psykiske lidelser til å føle seg mindre annerledes og mindre ekskludert fra fellesskapet. Spesielt er det mange av dem som ikke kan gå til en vanlig jobb, som har kjent på dette.
Det hører med at hos danske Landsforeningen for psykisk sundhed så er man ikke like overbevist om at koronakrisen og nedstengningen har ført til at mange med en psykisk lidelse har fått det bedre. Her etterlyser formann Knud Knudsen flere og mer sikre data før man trekker en slik konklusjon.
Studier viser det samme
- En nederlandsk studie på voksne med bipolar lidelse viser at disse opplevde færre psykiske symptomer under koronakrisen.
- En fransk studie blant foreldre med barn og unge som har ADHD, viste at et flertall opplevde stabilitet og forbedret livskvalitet under pandemien.
- En undersøkelse Danmarks Radio har gjort viser at det ikke har vært noen stigning i antall henvendelser til psykiske akuttmottak under pandemien. I 2020 var antall selvmord i Danmark noe lavere enn året før.
Kilde: Kristeligt Dagblad
Norsk undersøkelse med motsatt resultat
Da forskning.no noen måneder tilbake spurte flere norske forskere om hvordan de tror folk har hatt det under pandemien, så pekte de på at det kan ha vært veldig store forskjeller: For noen har koronalivet vært brutalt. For andre kan det ha åpnet en ny og bedre verden.
Noen foreldre forteller at hjemmeskole og stengte barnehager har vært det beste som kunne hende en stresset familie. Flere andre innså også under pandemien hvor stressende liv de lever til vanlig.
Forskeren Omid V. Ebrahimi ved Universitet i Oslo mener at de fleste som sliter psykisk, kan ha fått det verre under pandemien.
Ebrahimi og kollegene hans finner i sin undersøkelse en dobling i angstsymptomer og en tredobling i depressive symptomer.
Det ble gjort rettelser i denne artikkelen onsdag 9. juni: Teksten informerer nå om at den danske studien ved Aarhus Universitet bare omfattet et mindre antall personer, og at de danske forskerne særlig har sett på personer med ADHD. Tittelen på artikkelen er derfor også endret. Ordet «mange» er blitt erstattet med «noen».
Referanser og kilder:
Gitte Vandborg Rasmussen m.fl: «Psykisk sårbarhed og kalenderens opløsning under Corona: Er konsekvenserne af pandemien en velsignelse eller en forbandelse?» Artikkel publisert hos Aarhus Universitet. Artikkelen finner du her.
Kristeligt Dagblad: «Psykisk sårbare trives under coronakrisen», 2. juni 2021. Artikkelen (abonnement).
Outsideren: «6 ud af 10 psykisk sårbare trives under Corona». Artikkelen.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?