– Politikere bryr seg etter mitt skjønn ikke om de alvorligste psykisk syke, sier Ulrik Fredrik Malt. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
– Politikere bryr seg etter mitt skjønn ikke om de alvorligste psykisk syke, sier Ulrik Fredrik Malt. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Hvorfor dør de med schizofreni lenge før andre?

Den gjennomsnittlige levealderen til nordmenn med schizofrene lidelser er 62 år. Har du i tillegg et rusproblem, er den nede i 47 år. – Likevel prioriteres ikke dette i helsevesenet. Det er vanskelig å forstå, sier nestor i psykiatrisk forskning.

Publisert

– Sykdommen koster mer enn alle kreftsykdommer. Mer enn all hjertesykdom. Mer enn alle revmatiske lidelser.

Når kostnaden er så store, er det et paradoks at det ikke blir brukt mye mer penger på denne lidelsen, mener Ulrik Fredrik Malt.

– Min spekulasjon er at veldig mange politikere er middelaldrende og eldre. De er i virkeligheten mer opptatt av legemlige sykdommer som rammer deres egen aldersgruppe. De bryr seg etter mitt skjønn ikke om de alvorligste psykisk syke.

Han holdt nylig et foredrag i regi av Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network i Oslo. Da kritiserte han både helsevesenet og politikere for ikke å ta nok tak i et problem som koster samfunnet så mye.

Mye mer enn psykologi

De fleste vet at personer med schizofrene lidelser ofte har hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser.

Ikke så mange vet at disse pasientene også har endringer i hormoner, lungefunksjon, forstyrrelser i tarmen, endringer i immunsystemet, økt risiko for autoimmune sykdommer, endringer i temperaturregulering, menstruasjonsforstyrrelser og endret hjerterytme.

– Mange tenker at schizofreni bare er psykologi og forstår ikke at dette er en sykdom som rammer hele kroppen, sier Malt, som er professor emeritus i psykiatri.

– Angsten kan være grusom

Lidelsene koster samfunnet mye, men det er pasientene og deres pårørende som har de største kostnadene.

Malt trakk fram angsten. Det er kanskje den verste siden av sykdommen, mener han.

– Angsten kan være grusom. Det kan være en opplevelse av å miste sin identitet. Av å gå i oppløsning. En av mine pasienter måtte stadig se i passet sitt for å vite hvem hun var, forteller Malt.

Han presiserer at schizofrene lidelser kommer i mange utgaver. Det finnes også personer med sykdommen som fungerer godt. Men de sykeste har alvorlig funksjonssvikt.

Ikke sjelden fører dette også til rusmisbruk.

Ulikheten har økt

En norsk studie fra 2018 med nærmere 13 000 pasienter viser at personer med schizofreni og alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og sju ganger så høy risiko for tidlig død sammenlignet med andre norske kvinner og menn.

Det er særlig risikoen for selvmord og overdosedødsfall som er forhøyet.

Men det er likevel hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner som gir denne gruppen så mange tapte leveår sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen.

Forskerne, Ina Heiberg og Anne Høye ved UiT Norges arktiske universitet, sier til Dagens Medisin at studien viser at ulikheten i dødeligheten mellom personer med schizofreni og den øvrige befolkningen faktisk har økt siden den forrige nasjonale studien fra 1970-tallet.

– Må se hele pasienten

Nesten halvparten av oss vil en eller annen gang i løpet av livet få en psykisk sykdom. Rundt 30 prosent vil slite med den i ett år eller mer.

Med en snever definisjon vil rundt 1 prosent bli rammet av schizofreni. Ved bruk av en videre definisjon er det snakk om 2 til 4 prosent.

Det er flere som lider av schizofreni i byene enn på landsbygda. Sykdommene er også hyppigere blant immigranter.

Genetikk gjør at disse pasientene er svært sårbare for å utvikle schizofreni når man er utsatt for stress og belastninger, for eksempel når man lever tett på andre eller om man kommer til et nytt land hvor man ikke kjenner kodene, forteller Malt.

Men stress er likevel ikke forklaringen på schizofreni. Dette er i stor grad en genetisk sykdom.

I dag stilles diagnosen ved hjelp av symptomer og tegn som er mulig å observere.

Ulrik Fredrik Malt mener at det er et problem at den ofte stilles av psykologer som først og fremst baserer seg på psykiske symptomer.

– Hele pasienten må vurderes, både av leger og psykiatere. Psykologer er viktige for rehabiliteringen, men vi trenger også noen som kan se helheten, mener han.

Livsstilen betyr også noe

Det er en komplisert sammenheng mellom genetikk, livsstil og medikamentbruk som gjør at dødeligheten av schizofrene lidelser er så høy, mener Petter Andreas Ringen, spesialist i psykiatri.

Han forteller at det er en enorm overforekomst av røyking, rusmiddelbruk dårlig kosthold og lav fysisk aktivitet i denne pasientgruppen. Mange er også sosialt isolert, noe som i seg selv øker forekomsten av dårlig helse og tidlig død.

Disse livsstilsproblemene blir ikke fanget opp i helsevesenet, sier Ringen.

Han mener at forebyggingen må begynne tidlig, helt fra sykdommen dukker opp.

Faller mellom mange stoler

Noe av problemet har vært at disse pasientene faller mellom flere stoler i helsevesenet. Det er manglende kontakt og samarbeid, spesielt mellom psykiatrien og somatikken. Ingen har hatt ansvar for å koordinere tjenestene.

Mange av disse problemene skal pakkeforløpet for psykisk helse og rus som regjeringen innførte fra 1. januar løse. Dette skal gi pasientene en mer helhetlig og forutsigbar behandling.

Nå blir det blant annet større krav til hvilke undersøkelser som pasienten skal ha og hvem som har ansvaret for å følge opp. Det skal også bli mindre avstand mellom somatikk og psykisk helse.